2 Kongebok 5:1-15
2 Kongebok 5:1-15 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Na’aman, den syriske kongens hærfører, hadde meget å si hos sin herre og var høyt aktet. For Herren hadde gitt Syria seier ved hans hjelp. Han var en veldig stridsmann, men spedalsk. Syrerne hadde en gang gjort et herjetog og bortført en liten pike som fange fra Israels land. Hun tjente nå hos Na’amans kone. Hun sa til sin frue: Bare min herre var hos profeten i Samaria! Da skulle nok han fri ham fra spedalskheten. Na’aman gikk inn til sin herre og fortalte ham det og sa: Så og så har piken fra Israels land sagt. Da sa kongen i Syria: Dra dit! Så vil jeg sende et brev til Israels konge. - Han dro så av sted og tok med seg ti talenter sølv og seks tusen sekel gull og ti festkledninger. Han ga brevet til Israels konge, og i det sto det: Når nå dette brevet kommer til deg, så vil du se at jeg har sendt min tjener Na’aman til deg, for at du skal fri ham fra hans spedalskhet. Da Israels konge hadde lest brevet, flerret han klærne sine og sa: Er jeg Gud, så jeg kan ta liv og gi liv, siden han sender bud til meg og vil at jeg skal fri en mann fra hans spedalskhet? Nå ser dere vel tydelig at han vil ha et påskudd til krig mot meg. Men da Guds mann Elisja hørte at Israels konge hadde flerret klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet i stykker klærne dine? La ham komme til meg! Så skal han kjenne at det er en profet i Israel. Så kom Na’aman med sine hester og sin vogn og stanset ved døren til Elisjas hus. Og Elisja sendte et bud ut til ham og sa: Gå og bad deg sju ganger i Jordan! Så skal ditt kjøtt bli friskt igjen, og du skal bli ren. Da ble Na’aman vred og dro bort og sa: Jeg tenkte at han ville komme ut til meg og stå fram og påkalle Herrens, sin Guds navn og føre hånden fram og tilbake over det syke stedet, og ta bort spedalskheten. Er ikke elvene ved Damaskus, Abana og Parpar, bedre enn alle Israels vann! Kunne jeg ikke bade meg i dem og bli ren? Og han vendte om og dro bort i vrede. Men tjenerne hans trådte fram og talte til ham og sa: Min far! Dersom profeten hadde bedt deg gjøre noe vanskelig, ville du da ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han bare sier til deg: Bad deg, så skal du bli ren! Så dro han ned og dukket seg sju ganger i Jordan, slik Guds mann hadde sagt. Og hans kjøtt ble friskt som på en liten gutt, og han ble ren. Da vendte han tilbake til Guds mann med hele følget sitt. Og da han kom dit, sto han fram for ham og sa: Nå vet jeg at det ikke er noen Gud på hele jorden uten i Israel! Så ta nå imot en gave av din tjener.
2 Kongebok 5:1-15 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Na’aman, øverstkommanderende for hæren til kongen av Aram, var en mektig og aktet mann hos sin herre. For ved ham hadde Herren gitt seier til Aram. Han var også en mektig kriger, men han var spedalsk. Arameerne hadde dratt ut for å plyndre, og de hadde tatt til fange en ung pike fra Israels land. Hun tjente hos Na’amans kone. Så sa hun til sin husfrue: «Hvis bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han fri ham fra spedalskheten hans.» Na’aman gikk inn og talte til sin herre og sa: «Det og det sa piken fra Israels land.» Da sa kongen av Syria: «Reis nå dit, og jeg skal sende et brev til Israels konge.» Så dro han av sted og tok med seg ti talenter sølv, 6000 shekel gull og ti festkledninger. Han hadde med brevet til kongen i Israel, der det sto: «Når nå dette brevet kommer til deg, vil jeg gjøre oppmerksom på at jeg har sendt min tjener Na’aman til deg, for at du skal fri ham fra spedalskheten hans.» Da Israels konge leste brevet, flerret han klærne sine og sa: «Er jeg Gud, så jeg skulle slå i hjel og gjøre levende, siden han sender en mann til meg for at jeg skal fri ham fra spedalskheten hans? Legg nå merke til og se hvordan han vil få et påskudd til strid mot meg.» Men da Elisja, Guds mann, fikk høre at kongen i Israel hadde flerret klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du flerret klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få erfare at det finnes en profet i Israel.» Na’aman dro dit med hestene og vognen sin, og han sto ved døren til Elisjas hus. Elisja sendte en budbærer ut til ham og sa: «Gå og bad deg i Jordan sju ganger, så skal kjøttet ditt bli godt og rent igjen.» Men Na’aman ble sint og dro bort og sa: «Sannelig, jeg sa til meg selv: Han vil sikkert komme ut til meg og stå og påkalle Herren sin Guds navn og stryke hånden sin over stedet og ta spedalskheten bort. Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vann i Israel? Kunne jeg ikke ha badet meg i dem og blitt ren?» Så snudde han og dro bort i harme. Men tjenerne hans kom nærmere og talte til ham og sa: «Min far, hvis profeten hadde sagt at du skulle gjøre noe vanskelig, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer da når han bare sier til deg: ‘Bad deg og bli ren?’» Så dro han ned og dukket seg sju ganger i Jordan, etter Guds manns ord. Hans kjøtt kom tilbake på ham og det var som kjøttet på en liten gutt, og han var ren. Han vendte tilbake til Guds mann, både han selv og hele følget hans, og han kom og sto foran ansiktet hans. Han sa: «Sannelig, nå erkjenner jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden, uten i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener!»
2 Kongebok 5:1-15 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Na'man, den syriske konges hærfører, hadde meget å si hos sin herre og var høit aktet, for ved ham hadde Herren gitt Syria seier; han var en veldig krigsmann, men spedalsk. Syrerne hadde engang gjort et herjetog og bortført en liten pike som fange fra Israels land; og hun tjente nu hos Na'mans hustru. Hun sa til sin frue: Bare min herre var hos profeten i Samaria! Da skulde nok han fri ham fra hans spedalskhet. Na'man gikk inn til sin herre og fortalte ham det og sa: Så og så har piken fra Israels land sagt. Da sa kongen i Syria: Dra dit, så vil jeg sende et brev til Israels konge. Han drog avsted og tok med sig ti talenter sølv og seks tusen sekel gull og ti festklædninger. Han overgav brevet til Israels konge, og i det stod det: Når nu dette brev kommer til dig, så vil du se at jeg har sendt min tjener Na'man til dig, forat du skal fri ham fra hans spedalskhet. Da Israels konge hadde lest brevet, sønderrev han sine klær og sa: Er jeg Gud, så jeg kan døde og gjøre levende, siden han sender bud til mig og vil at jeg skal fri en mann fra hans spedalskhet? Nu ser I vel grant at han søker en leilighet til strid med mig. Men da Elisa, den Guds mann, hørte at Israels konge hadde sønderrevet sine klær, sendte han bud til kongen og lot si: Hvorfor har du sønderrevet dine klær? La ham komme til mig! Så skal han kjenne at der er en profet i Israel. Så kom Na'man med sine hester og sin vogn og holdt ved døren til Elisas hus. Og Elisa sendte et bud ut til ham og lot si: Gå og bad dig syv ganger i Jordan! Så skal ditt kjøtt bli friskt igjen, og du skal bli ren. Da blev Na'man vred og drog bort og sa: Jeg tenkte at han vilde komme ut til mig og stå frem og påkalle Herrens, sin Guds navn og føre sin hånd frem og tilbake over det syke sted og ta bort spedalskheten. Er ikke elvene ved Damaskus, Abana og Parpar, bedre enn alle Israels vann? Kunde jeg ikke bade mig i dem og bli ren? Og han vendte om og drog bort i vrede. Men hans tjenere trådte frem og talte til ham og sa: Min far! Dersom profeten hadde pålagt dig noget svært, vilde du da ikke ha gjort det? Hvor meget mere når han bare sier til dig: Bad dig, så skal du bli ren! Da drog han ned og dukket sig syv ganger i Jordan efter den Guds manns ord; og hans kjøtt blev friskt som på en liten gutt, og han blev ren. Og han vendte tilbake til den Guds mann med hele sitt følge, og da han kom dit, trådte han frem for ham og sa: Nu vet jeg at det ikke er nogen Gud på hele jorden uten i Israel; sa ta nu imot en gave av din tjener!
2 Kongebok 5:1-15 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Naaman, arameerkongens hærfører, hadde stor innflytelse hos sin herre og var vel ansett, for ved hans hjelp hadde HERREN gitt arameerne seier. Mannen var en stor kriger, men han hadde en hudsykdom. På et herjetokt hadde arameerne en gang ført bort en ung jente fra Israel som fange. Nå tjente hun hos Naamans kone. En dag sa jenta til sin matmor: «Om bare husbonden min kunne komme til profeten som bor i Samaria, skulle nok han fri ham fra hudsykdommen.» Naaman gikk til sin herre og fortalte ham hva jenta fra Israel hadde sagt. Da sa arameerkongen: «Dra du! Jeg vil sende med deg et brev til kongen i Israel.» Så dro han og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sjekel gull og ti festdrakter. Naaman leverte brevet til kongen i Israel. Der sto: «Når du mottar dette brevet, vil du se at jeg har sendt min tjener Naaman til deg for at du skal fri ham fra den hudsykdommen han lider av.» Da Israels konge hadde lest brevet, flerret han klærne sine og sa: «Er jeg Gud så jeg rår over liv og død, siden han sender bud til meg for at jeg skal fri en mann fra hans hudsykdom? Nå kan dere se og skjønne at han vil yppe strid mot meg.» Men da gudsmannen Elisja fikk høre at kongen hadde flerret klærne sine, sendte han bud til ham og sa: «Hvorfor har du flerret klærne dine? La mannen komme til meg, så skal han få kjenne at det er en profet i Israel.» Så kom da Naaman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus. Elisja sendte et bud ut til ham og sa: «Gå og vask deg sju ganger i Jordan! Så skal kroppen din bli frisk og du bli ren.» Da ble Naaman sint og dro bort. Han sa: «Jeg trodde han selv ville komme ut til meg, stå fram og påkalle HERREN sin Guds navn, føre hånden fram og tilbake over det syke stedet og fri meg fra sykdommen. Er ikke Abana og Parpar, elvene ved Damaskus, like gode som alle vassdragene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?» Så snudde han og dro bort i fullt sinne. Men Naamans tjenere kom til ham, snakket med ham og sa: «Far, hadde profeten pålagt deg noe vanskelig, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer nå når han bare sier til deg at du skal vaske deg og bli ren!» Så dro Naaman ned til Jordan og dukket seg sju ganger i elven, slik gudsmannen hadde sagt. Da ble kroppen hans frisk igjen som kroppen til en liten gutt, og han ble ren. Så vendte han tilbake til gudsmannen med hele sitt følge. Da han kom dit, gikk han fram for profeten og sa: «Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta nå imot en gave fra din tjener!»
2 Kongebok 5:1-15 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Na’aman, arameerkongens hærfører, hadde mye å si hos sin herre og var høyt aktet; for ved hans hjelp hadde Herren gitt arameerne seier. Han var en stor kriger, men han hadde en hudsykdom som gjorde ham uren. På et herjetokt hadde arameerne en gang tatt med seg en liten pike fra Israel som fange. Nå tjente hun hos Na’amans kone. En dag sa piken til sin matmor: «Bare husbonden min kunne komme til profeten som bor i Samaria, skulle han nok befri ham for hudsykdommen.» Na’aman gikk til sin herre og fortalte ham hva piken fra Israel hadde sagt. Da sa arameerkongen: «Bare dra dit! Jeg skal sende med deg et brev til kongen i Israel.» Så drog han av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti festdrakter. Na’aman leverte brevet til kongen i Israel, og der stod det: «Når du mottar dette brevet, vil du se at jeg har sendt min tjener Na’aman til deg for at du skal befri ham for den sykdommen han lider av.» Da Israels konge hadde lest brevet, flerret han sine klær og sa: «Er jeg Gud, så jeg rår for liv og død, siden han sender bud til meg og vil at jeg skal befri en mann for hans hudsykdom? Nå kan dere tydelig se at han vil yppe strid mot meg.» Men da gudsmannen Elisja fikk høre at kongen hadde flerret sine klær, sendte han bud til ham og sa: «Hvorfor har du flerret klærne dine? La mannen komme til meg, så skal han få sanne at det er en profet i Israel.» Så kom da Na’aman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus. Elisja sendte et bud ut til ham og sa: «Gå og vask deg sju ganger i Jordan! Så skal kroppen din bli frisk og du bli ren.» Da ble Na’aman sint og drog bort. Han sa: «Jeg trodde da at han ville komme ut til meg, stå fram og påkalle Herren sin Gud og føre hånden fram og tilbake over det syke sted, så jeg ble befridd for sykdommen. Er ikke elvene ved Damaskus, Abana og Parpar, like gode som alle vassdrag i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?» Så snudde han om og drog bort i fullt sinne. Men Na’amans tjenere kom til ham og sa: «Kjære husbond, hadde profeten pålagt deg noe vanskelig, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer nå når han bare sier til deg at du skal vaske deg og bli ren!» Så drog Na’aman ned til Jordan og dukket seg sju ganger i elven, slik gudsmannen hadde sagt. Da ble kroppen hans frisk igjen som kroppen til en liten gutt, og han ble ren. Så vendte han tilbake til gudsmannen med hele sitt følge. Da han kom dit, gikk han fram for profeten og sa: «Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta da imot en gave fra din tjener!»