2 Kongebok 25:1-30
2 Kongebok 25:1-30 Norsk Bibel 88/07 (NB)
I Sidkias niende regjeringsår, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, dro kongen i Babel, Nebukadnesar, med hele sin hær mot Jerusalem. De beleiret byen og bygde skanser rundt omkring den. De holdt byen beleiret like til kong Sidkias ellevte år. På den niende dagen i måneden* var hungersnøden så stor i byen at landets folk ikke hadde noe å spise. Da ble bymuren gjennombrutt, og alle krigsmennene flyktet om natten gjennom porten mellom begge murene ved kongens hage, mens kaldeerne lå leiret mot byen på alle kanter. Og kongen tok veien til ødemarken. Men kaldeernes hær satte etter kongen og nådde ham igjen på Jerikos ødemarker. Og hele hæren hans spredte seg og forlot ham. Da grep de kongen og førte ham opp til Babels konge i Ribla og avsa dom* over ham. De drepte Sidkias sønner for hans øyne, og han lot Sidkia selv blinde og lot ham binde med to kobberlenker. Så førte de ham til Babel. I den femte måneden, på den sjuende dagen i måneden - det var Babels konge Nebukadnesars nittende år - kom Nebusaradan, høvdingen over livvakten, en av Babel-kongens menn, til Jerusalem. Han brente opp Herrens hus og kongens hus. Og alle Jerusalems hus - alle stormennenes hus - brente han opp med ild. Og hele den hær av kaldeere som høvdingen over livvakten hadde med seg, rev ned murene omkring Jerusalem. Nebusaradan, høvdingen over livvakten, bortførte resten av folket, dem som var blitt tilbake i byen, og overløperne som var gått over til kongen i Babel, og resten av folket. Bare noen av de fattigste i landet lot høvdingen over livvakten bli tilbake som vingårdsmenn og jordbrukere. Kaldeerne slo i stykker kobbersøylene i Herrens hus og fotstykkene og kobberhavet i Herrens hus, og førte kobberet av dem til Babel. De tok også askebøttene og ildskuffene og knivene og røkelsesskålene og alle kobberkarene som hadde vært brukt til tjenesten. Også fyrfatene og skålene til å stenke blod med, alt som var av gull og alt som var av sølv, det tok høvdingen over livvakten, de to søylene, det ene havet og fotstykkene som Salomo hadde laget for Herrens hus - i alle disse tingene var kobberet ikke til å veie. Atten alen høy var den ene søylen. Det var et søylehode på den av kobber, og søylehodet var tre alen høyt. Og det var et nettverk og granatepler på søylehodet rundt om det, alt sammen av kobber. Likedan var det med den andre søylen ved nettverket. Høvdingen over livvakten tok med seg ypperstepresten Seraja og presten Sefanja, den andre i rang, og de tre vaktene ved dørterskelen. Fra byen tok han en hoffmann som var høvedsmann over krigsfolkene, og fem menn som ennå fantes i byen av dem som stadig hadde adgang til kongen, og skriveren hos hærføreren, han som utskrev landets folk til krigstjeneste, og seksti menn av landets folk som fantes i byen. Alle disse tok Nebusaradan, høvdingen over livvakten, og førte til Babels konge i Ribla. Og Babels konge slo dem i hjel i Ribla i Hamat-landet. Slik ble Juda bortført fra sitt land. Babels konge Nebukadnesar satte Gedalja, sønn av Akikam, Sjafans sønn, over den delen av folket som var tilbake i Juda, dem som kongen hadde latt bli igjen. Da alle høvedsmennene for hærflokkene og mennene deres fikk høre at kongen i Babel hadde satt Gedalja over landet, kom de til ham i Mispa. Det var Ismael, sønn av Netanja, og Johanan, sønn av Kareah, og Seraja, sønn av Tanhumet fra Netofat, og Ja’asanja, sønn av en mann fra Ma’aka, med alle mennene sine. Og Gedalja ga dem og deres menn sin ed og sa til dem: Vær ikke redd kaldeernes menn. Bli i landet og tjen Babels konge, så skal det gå dere vel. Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, Elisjamas sønn, en mann av kongelig ætt, og ti andre menn med ham, og de slo i hjel Gedalja, og likeså de jøder og kaldeere som var hos ham i Mispa. Da brøt hele folket opp, både store og små, og høvedsmennene for hærflokkene, og de dro til Egypt, for de var redd kaldeerene. I det trettisjuende året etter at Judas konge Jojakin var bortført, i den tolvte måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, tok kongen i Babel, Evil-Merodak, samme året han ble konge, Judas konge Jojakin til nåde og førte ham ut av fengselet. Han talte vennlig med ham og ga ham plass høyere oppe enn de andre kongene som var hos ham i Babel. Jojakin la av seg fangedrakten og spiste stadig ved hans bord, så lenge han levde. Det han trengte til livets opphold, fikk han alltid fra kongen, dag for dag, så lenge han levde.
2 Kongebok 25:1-30 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
I det niende året han var konge, i den tiende måneden og på den tiende dagen i måneden, skjedde det at Nebukadnesar, Babels konge, og hele hans hær kom imot Jerusalem og slo leir mot den. De bygde en voll rundt den. Slik ble byen beleiret helt til kong Sidkias ellevte år. På den niende dagen i den fjerde måneden var hungersnøden blitt så stor i byen at det ikke fantes mer mat til folket i landet. Da var det noen som brøt seg gjennom bymuren, og om natten flyktet alle stridsmennene gjennom porten mellom de to murene, tett ved kongens hage. Dette gjorde de til tross for at kaldeerne fortsatt lå i leir rundt byen. Kongen tok veien over sletten. Men kaldeernes hær satte etter kongen, og de tok ham igjen på slettene ved Jeriko. Hele hans hær ble spredt og forlot ham. Så grep de kongen og førte ham opp til Babels konge ved Ribla, og de domfelte ham. Sidkias sønner drepte de for øynene på ham, de blindet Sidkia, og de bandt ham med bronselenker og tok ham med til Babel. I den femte måneden, på den sjuende dagen i måneden, som var det nittende regjeringsåret til kong Nebukadnesar, Babels konge, kom Nebusaradan, kommandanten for livvakten, en av tjenerne til Babels konge, til Jerusalem. Han brente opp Herrens hus og kongens hus. Alle husene i Jerusalem, det vil si alle stormennenes hus, brente han opp med ild. Hele kaldeernes hær, som var sammen med kommandanten for livvakten, rev ned Jerusalems murer, helt rundt. Resten av folket som var blitt igjen i byen, og desertørene som var gått over til Babels konge, sammen med resten av mengden, ble så ført bort som fanger av Nebusaradan, kommandanten for livvakten. Men noen av de fattige i landet lot kommandanten bli igjen som vindyrkere og bønder. Bronsesøylene i Herrens hus og vognene og bronsehavet som var i Herrens hus, brøt kaldeerne i stykker. De tok med seg bronsen av alt dette til Babel. De tok også bort askekarene, ildskuffene, vekesaksene, røkelsesskålene og alle bronseredskapene som hadde vært brukt i tjenesten. Ildfatene og skålene, alt som var av rent gull og rent sølv, tok kommandanten for livvakten med seg. De to søylene, det ene havet og vognene som Salomo hadde lagd til Herrens hus, bronsen av alle disse gjenstandene kunne ikke veies. En søyle var 18 alen høy, og søylehodet på den var av bronse. Søylehodet var tre alen høyt, og flettverket og granateplene rundt søylehodet var alt sammen av bronse. Den andre søylen var lik, med et flettverk. Kommandanten for livvakten tok med seg øverstepresten Seraja, Sefanja, prest av andre rang, og tre dørvoktere. Fra byen tok han også med seg en kommandant som hadde oppsyn med stridsmennene, fem menn av kongens nærmeste medarbeidere som ble funnet i byen, den øverste skriveren hos hærføreren i hæren, han som mønstret folket i landet, og 60 menn av folket i landet, som ble funnet i byen. Nebusaradan, kommandanten for livvakten, tok så med seg alle disse og førte dem til Babels konge i Ribla. Da lot Babels konge alle disse drepe i Ribla i Hamatlandet. På denne måten ble Juda ført bort som fanger fra sitt eget land. Så satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over folket som var igjen i landet Juda, over dem Nebukadnesar, Babels konge, hadde latt bli igjen. Da alle førerne for hærene, de og deres menn, hørte at Babels konge hadde innsatt Gedalja, kom de til Gedalja i Mispa. Det var Ismael, Netanjas sønn, Johanan, Kareahs sønn, Seraja, netofatitten Tanhumets sønn, og Ja’asanja, sønn av en ma’akatitt, de og deres menn. Gedalja sverget for dem og deres menn, og han sa til dem: «Frykt ikke for kaldeernes tjenere! Bo i landet og tjen kongen i Babel, så skal det gå dere godt.» I den sjuende måneden skjedde det at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig slekt, kom med ti menn og slo Gedalja i hjel, sammen med de jødene og de kaldeerne som var sammen med ham i Mispa. Hele folket, både små og store, og førerne for hærene, brøt da opp og dro til Egypt. For de fryktet for kaldeerne. I det trettisjuende året etter at Jojakin, kongen av Juda, var bortført, i den tolvte måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, skjedde det at Evilmerodak, Babels konge, satte Jojakin, kongen av Juda, fri fra fengselet. Det var i det året han ble konge. Han talte vennlig til ham og ga ham en mer framtredende plass enn de kongene som var sammen med ham i Babel. Så la Jojakin av seg fengselsklærne, og han fikk stadig spise brød for kongens ansikt alle sitt livs dager. Alt han hadde bruk for, ble gitt ham som regelmessig underhold fra kongen, en del for hver dag, alle hans livs dager.
2 Kongebok 25:1-30 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
I hans niende regjeringsår, i den tiende måned, på den tiende dag i måneden, drog kongen i Babel Nebukadnesar med hele sin hær mot Jerusalem og leiret sig mot det, og de bygget skanser mot det rundt omkring. Og de holdt byen kringsatt like til kong Sedekias'ellevte år. På den niende dag i måneden {den fjerde måned} var hungersnøden så stor i byen at landets folk ikke hadde noget å ete. Og byens mur blev gjennembrutt, og alle krigsmennene flyktet om natten gjennem porten mellem begge murene ved kongens have, mens kaldeerne lå leiret mot byen rundt omkring; og han {kongen} tok veien til ødemarken. Men kaldeernes hær satte efter kongen og nådde ham igjen på Jerikos ødemarker; og hele hans hær spredte sig og forlot ham. Og de grep kongen og førte ham op til Babels konge i Ribla og avsa dom over ham {fordi han hadde brutt sin ed til Babels konge.} De drepte Sedekias'sønner for hans øine, og han lot Sedekias selv blinde og lot ham binde med to kobberlenker; så førte de ham til Babel. I den femte måned, på den syvende dag i måneden(-)det var Babels konge Nebukadnesars nittende år(-)kom Nebusaradan, høvdingen over livvakten, en av Babels konges menn, til Jerusalem. Han brente op Herrens hus og kongens hus, og alle Jerusalems hus(-)alle stormennenes hus(-)brente han op med ild. Og hele den hær av kaldeere som høvdingen over livvakten hadde med sig, rev ned murene rundt omkring Jerusalem. Nebusaradan, høvdingen over livvakten, bortførte resten av folket, dem som var blitt tilbake i byen, og overløperne som var gått over til kongen i Babel, og resten av hopen. Bare nogen av de ringeste i landet lot høvdingen over livvakten bli tilbake som vingårdsmenn og jordbrukere. Kaldeerne slo i stykker kobbersøilene i Herrens hus og fotstykkene og kobberhavet i Herrens hus og førte kobberet av dem til Babel. De tok også askebøttene og ildskuffene og knivene og røkelseskålene og alle kobberkarene som hadde vært brukt til tjenesten. Også fyrfatene og skålene til å sprenge blod med, alt hvad det var av gull og alt hvad det var av sølv, det tok høvdingen over livvakten. De to søiler, det ene hav og fotstykkene som Salomo hadde latt gjøre for Herrens hus(-)i alle disse ting var kobberet ikke til å veie. Atten alen høi var den ene søile, og det var et søilehode på den av kobber, og søilehodet var tre alen høit, og det var nettverk og granatepler på søilehodet rundt omkring, alt sammen av kobber, og likedan var det med den andre søile ved nettverket. Høvdingen over livvakten tok ypperstepresten Seraja og Sefanja, en prest av annen rang, og de tre voktere ved dørtreskelen, og fra byen tok han en hoffmann som var høvedsmann over krigsfolkene, og fem menn som ennu fantes i byen av dem som stadig hadde adgang til kongen, og skriveren hos hærføreren, han som utskrev landets folk til krigstjeneste, og seksti menn av landets folk som fantes i byen(-) dem tok Nebusaradan, høvdingen over livvakten, og førte til Babels konge i Ribla, og Babels konge lot dem slå ihjel i Ribla i Hamat-landet. Således blev Juda bortført fra sitt land. Over de folk som blev tilbake i Juda land, dem som kongen i Babel Nebukadnesar lot bli tilbake, satte han Gedalja, sønn av Akikam, Safans sønn. Da alle høvedsmennene for hærflokkene og deres menn hørte at kongen i Babel hadde satt Gedalja over landet, kom de til ham i Mispa(-)det var Ismael, Netanjas sønn, og Johanan, Kareahs sønn, og Seraja, Tanhumets sønn, fra Netofat og Ja'sanja, ma'katittens sønn, med sine menn. Og Gedalja gav dem og deres menn sin ed og sa til dem: Vær ikke redd kaldeernes menn, bli i landet og tjen kongen i Babel! Så skal det gå eder vel. Men i den syvende måned kom Ismael, sønn av Netanja, Elisamas sønn, en mann av kongelig ætt, og ti andre menn med ham, og de slo Gedalja ihjel, og likeså de jøder og kaldeere som var hos ham i Mispa. Da brøt alt folket op, både store og små, og høvedsmennene for hærflokkene, og de drog til Egypten; for de var redd kaldeerne. I det syv og trettiende år efterat Judas konge Jojakin var bortført, i den tolvte måned, på den syv og tyvende dag i måneden, tok kongen i Babel Evilmerodak(-)i det år han blev konge(-)Judas konge Jojakin til nåde og førte ham ut av fengslet. Og han talte vennlig med ham og satte hans stol ovenfor stolene til de andre konger som var hos ham i Babel. Han la sin fangedrakt av og åt stadig ved hans bord, så lenge han levde. Og han fikk sitt stadige underhold fra kongen, hver dag det han den dag tiltrengte, så lenge han levde.
2 Kongebok 25:1-30 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Da dro Nebukadnesar med hele sin hær mot Jerusalem. Det var i Sidkias niende regjeringsår, på den tiende dagen i den tiende måneden. De slo leir ved byen og bygde en voll omkring den. Og byen var under beleiring til kong Sidkias ellevte regjeringsår. Den niende dagen i den fjerde måneden, da hungersnøden var som verst og folket ikke hadde mer mat, brøt fienden gjennom bymuren. Om natten flyktet alle krigerne gjennom porten mellom de to murene, ved kongens hage, enda kaldeerne hadde omringet byen. Og de tok veien mot Araba-sletten. Men kaldeernes hær satte etter kongen og nådde ham igjen på slettene ved Jeriko. Da hadde hele hæren flyktet fra ham og var spredt. Kongen ble grepet og ført opp til Ribla, til kongen av Babel, som felte dommen over ham. Han drepte Sidkias sønner rett for øynene på ham. Så stakk han ut øynene på Sidkia, bandt ham med bronselenker og førte ham til Babel. Den sjuende dagen i den femte måneden – det var i Nebukadnesars nittende regjeringsår – kom en av Babel-kongens menn til Jerusalem. Han het Nebusaradan og var sjef for livvakten. Nebusaradan satte HERRENS tempel og kongens slott i brann. Alle husene og palassene i Jerusalem brente han opp. Og kaldeerhæren som sto under hans kommando, rev ned murene rundt Jerusalem. Så førte Nebusaradan bort dem som var igjen i byen, og overløperne som hadde gått over til Babel-kongen, og resten av folket. Bare en del av de fattigste i landet lot han bli igjen for å arbeide på vinmarkene og på åkrene. Kaldeerne slo i stykker bronsesøylene i HERRENS hus, vognstativene og bronsehavet som sto der. All bronsen førte de til Babel. De tok askefatene og ildskuffene, lysesaksene og røkelsesskålene og alt utstyr av bronse som hadde vært brukt i gudstjenesten. Sjefen for livvakten tok også med seg glopannene og offerskålene, alt som var av gull og sølv. De to søylene, det ene havet og vognstativene som Salomo hadde laget til HERRENS hus – alle disse gjenstandene inneholdt så mye bronse at de ikke kunne veies. Begge søylene var atten alen høye og hadde et søylehode av bronse som var tre alen høyt. Rundt om på søylehodet var det slyngornamenter med granatepler, alt sammen av bronse. Sjefen for livvakten tok med seg øverstepresten Seraja og Sefanja, presten under ham, og de tre dørvokterne. Fra byen tok han med seg en hoffmann som hadde tilsyn med krigerne, fem av kongens fremste tjenestemenn som ennå var i byen, dessuten hærførerens skriver, han som skrev ut folk i landet til krigstjeneste, og seksti mann av folket som ellers fantes i byen. Alle disse tok Nebusaradan, sjefen for livvakten, med seg. Han førte dem til Babel-kongen i Ribla, og han slo dem i hjel der, i Ribla i Hamat-landet. Slik ble folket i Juda ført bort fra sitt land. Kong Nebukadnesar av Babel satte Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, til å styre over den delen av folket som var tilbake i Juda, dem som kongen hadde latt bli igjen. Da alle hærførerne og deres menn fikk høre at kongen hadde innsatt Gedalja, kom de til ham i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet fra Netofa, og Jaasanja, sønn av en mann fra Maaka. Alle kom de med sine menn. Gedalja avla ed til dem og deres menn og sa: «Vær ikke redde for kaldeerne! Bli i landet og tjen kongen av Babel, så skal det gå dere godt.» Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, som tilhørte kongeætten, og han hadde med seg ti mann. De slo i hjel Gedalja og de judeerne og kaldeerne som var hos ham i Mispa. Da brøt hele folket opp, både små og store, og hærførerne med dem. De dro til Egypt, for de fryktet for kaldeerne. I det trettisjuende året etter at Juda-kongen Jojakin var bortført, den tjuesjuende dagen i den tolvte måneden i det året han selv ble konge, tok Babel-kongen Evil-Merodak Juda-kongen Jojakin til nåde og satte ham fri fra fengselet. Han snakket vennlig med ham og ga ham den fremste plassen blant de kongene som var hos ham i Babel. Jojakin fikk legge av seg fangedrakten, og siden spiste han alltid ved kongens bord så lenge han levde. Sitt daglige brød fikk han av kongen, dag for dag så lenge han levde.
2 Kongebok 25:1-30 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Da drog Nebukadnesar med hele sin hær mot Jerusalem. Det var i Sidkias niende regjeringsår, på den tiende dagen i den tiende måneden. De slo leir ved byen og bygde en voll omkring den. De holdt byen kringsatt til kong Sidkias ellevte regjeringsår. Den niende dagen i den fjerde måneden da hungersnøden var som verst og folket ikke hadde mer mat, brøt fienden inn i byen. Om natten flyktet alle stridsmennene gjennom porten mellom de to murene, ved kongens hage, enda kaldeerne lå rundt om byen. Og kongen tok veien mot Jordan-dalen. Men kaldeernes hær satte etter kongen og nådde ham igjen på slettene ved Jeriko. Da hadde hele hæren flyktet fra ham og var spredt. Kongen ble grepet og ført opp til Ribla, til babylonerkongen, som felte dommen over ham. Han drepte Sidkias sønner mens faren så på. Så stakk han ut øynene på Sidkia, bandt ham med bronselenker og førte ham til Babylon. Den sjuende dagen i den femte måneden – det var i Nebukadnesars nittende regjeringsår – kom en av babylonerkongens menn til Jerusalem. Han hette Nebusaradan og var sjef for livvakten. Nebusaradan satte ild på Herrens hus og kongens slott. Alle de andre hus i Jerusalem brente han opp, også de som tilhørte stormennene. Murene rundt Jerusalem ble revet ned av hele kaldeerhæren som livvaktsjefen hadde med seg. Så førte Nebusaradan bort dem som var igjen i byen, og overløperne som hadde gått over til babylonerkongen, og resten av folket. Bare en del av småkårsfolket i landet lot han bli tilbake for å arbeide i vingårdene og på åkrene. Kaldeerne slo i stykker bronsesøylene foran Herrens hus, understellene for offerkjeler og bronsehavet som stod der. All bronsen førte de til Babylonia. De tok askefatene og ildskuffene, lysesaksene og røkelsesskålene og alle de bronsekarene som hadde vært brukt i gudstjenesten. Livvaktsjefen tok også med seg glopannene og offerskålene, alt som var av gull og sølv. De to søylene, det ene havet og understellene som Salomo hadde laget til Herrens hus, inneholdt så mye bronse at det ikke kunne veies. Den ene søylen var atten alen høy og hadde et søylehode av bronse som var tre alen høyt. Rundt om på søylehodet var det flettverk og granatepler, alt sammen av bronse. Likedan var den andre søylen; også den hadde flettverk. Sjefen for livvakten tok med seg overpresten Seraja, andrepresten Sefanja og de tre dørvokterne. Fra byen tok han med seg en hoffmann som hadde tilsyn med stridsmennene, fem av kongens fremste tjenestemenn som ennå var i byen, dessuten hærførerens skriver, han som skrev ut folk i landet til krigstjeneste, og seksti mann av det menige folk som fantes i byen. Alle disse tok livvaktsjefen Nebusaradan med seg. Han førte dem til babylonerkongen i Ribla, og han slo dem i hjel der, i Ribla i Hamat-landet. Slik ble folket i Juda bortført fra sitt land. Babylonerkongen Nebukadnesar satte Gedalja, sønn av Ahikam, Sjafans sønn, til styresmann over den delen av folket som var tilbake i Juda, dem som kongen hadde latt bli igjen. Da alle hærførerne og deres menn fikk høre at kongen hadde satt Gedalja til styresmann, kom de til ham i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet fra Netofa, og Ja’asanja, sønn av en mann fra Ma’aka. Alle kom de med sine menn. Gedalja avla ed til dem og deres menn og sa: «Vær ikke redde for kaldeerne! Bli i landet og tjen babylonerkongen, så skal det gå dere godt.» Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, Elisjamas sønn, som tilhørte kongeætten, og han hadde med seg ti mann. De drepte Gedalja og de judeerne og kaldeerne som var hos ham i Mispa. Da brøt hele folket opp, både små og store, og hærførerne med dem. De drog til Egypt, for de fryktet for kaldeerne. I det trettisjuende året etter at Juda-kongen Jojakin var bortført, den tjuesjuende dagen i den tolvte måneden, hendte det at babylonerkongen Evilmerodak – samme året som han ble konge – benådet kong Jojakin og tok ham ut av fengslet. Han talte vennlig med ham og gav ham plass høyere oppe enn de andre kongene som var hos ham i Babylon. Jojakin fikk legge av seg fangedrakten, og siden spiste han stadig ved kongens bord, så lenge han levde. Det han trengte til livsopphold, fikk han regelmessig fra kongen, dag for dag så lenge han levde.