2 Kongebok 22:1-20
2 Kongebok 22:1-20 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte trettien år i Jerusalem. Hans mor hette Jedida. Hun var datter av Adaja og var fra Boskat. Josjia gjorde det som var rett i Herrens øyne, og vandret helt og fullt på sin far Davids vei. Han vek ikke av verken til høyre eller til venstre. I kong Josjias attende år hendte det at kongen sendte statsskriveren Sjafan, sønn av Asalja, Mesjullams sønn, til Herrens hus og sa: Gå opp til ypperstepresten Hilkia og be ham telle sammen alle de pengene som er kommet inn til Herrens hus, og som vaktene ved dørterskelen har samlet inn hos folket, og overgi dem til disse som forestår arbeidet og har tilsyn med Herrens hus, for at de igjen kan gi dem til disse som utfører arbeidet - de som arbeider i Herrens hus for å utbedre skadene; til tømmermennene og bygningsmennene og murerne. Likeså skal pengene brukes til innkjøp av tre og hogne steiner for å sette huset i stand. Men de skal ikke bli bedt om å levere regnskap for de pengene som blir overgitt til dem, for de farer ærlig fram. Da sa ypperstepresten Hilkia til statsskriveren Sjafan: Jeg har funnet lovboken* i Herrens hus. Og Hilkia ga boken til Sjafan, og han leste den. Så kom statsskriveren Sjafan tilbake til kongen og meldte: Dine tjenere har tømt ut de pengene som fantes i huset, og har overgitt dem til dem som forestår arbeidet og har tilsyn med Herrens hus. Og statsskriveren Sjafan fortalte kongen at presten Hilkia hadde gitt ham en bok. Og Sjafan leste den for kongen. Da kongen hørte lovbokens ord, flerret han klærne sine. Og kongen ga denne befalingen til presten Hilkia og Akikam, Sjafans sønn, og Akbor, Mikajas sønn, og statsskriveren Sjafan og kongens tjener Asaja: Gå og spør Herren for meg og for folket og for hele Juda om det som står i denne boken som nå er funnet! For stor er Herrens vrede, som er opptent mot oss fordi våre fedre ikke har vært lydige mot ordene i denne boken, og fordi de ikke gjorde alt det som er pålagt oss. Så gikk presten Hilkia og Akikam og Akbor og Sjafan og Asaja til profetinnen Hulda, ektefellen til kleskammervokteren Sjallum, sønn av Tikva, Karkas’ sønn. Hun bodde i Jerusalem i den nye bydelen. Og de talte med henne. Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mannen som har sendt dere til meg: Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere - alt det som står i den boken som Judas konge har lest, fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med sine henders verk. Min vrede er opptent mot dette stedet, og den skal ikke slokkes. Og til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, til ham skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Du har nå hørt disse ord. Men fordi ditt hjerte ble mykt, og du ydmyket deg for Herrens åsyn da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og mot dets innbyggere - at de skal bli til ødeleggelse og forbannelse - og fordi du flerret klærne dine og gråt for mitt åsyn, så har også jeg hørt, sier Herren. Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal samles med dem i din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg vil føre over dette stedet. Dette ordet bar de tilbake til kongen.
2 Kongebok 22:1-20 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i 31 år. Hans mors navn var Jedida, datter av Adaja fra Boskat. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og vandret på alle måter på sin far Davids vei, han vek ikke av verken til høyre eller til venstre. I det attende regjeringsåret til kong Josjia skjedde det at kongen sendte statsskriveren Sjafan, sønn av Asalja, sønn av Mesjullam, til Herrens hus. Han sa: «Gå opp til øverstepresten Hilkia og be ham telle opp pengene som er blitt båret inn i Herrens hus, og som dørvokterne har samlet inn fra folket. De skal levere dem til dem som gjør arbeidet, de som fører tilsyn med Herrens hus. De skal igjen gi av pengene til dem som er i Herrens hus og gjør arbeidet med å utbedre sprekkene i huset, til snekkerne og bygningsmennene og murerne. Pengene skal også brukes til kjøp av tømmer og hogd stein, så huset kan settes i stand. Men det er ikke nødvendig å føre regnskap over pengene som overgis i deres hånd, for de går fram i trofasthet.» Da sa øverstepresten Hilkia til statsskriveren Sjafan: «Jeg har funnet Lovboken i Herrens hus.» Hilkia ga boken til Sjafan, og han leste den. Så gikk statsskriveren Sjafan tilbake til kongen for å gi kongen beskjed, og han sa: «Tjenerne dine har samlet pengene som ble funnet i huset, og vi har overgitt dem til dem som gjør arbeidet, de som fører tilsyn med Herrens hus.» Så viste statsskriveren Sjafan den til kongen og sa: «Presten Hilkia ga meg en bok.» Og Sjafan leste den for kongen. Da kongen hørte ordene i Lovboken, flerret han klærne sine. Så befalte kongen presten Hilkia og Ahikam, Sjafans sønn, Akbor, Mikajas sønn, og statsskriveren Sjafan og Asaja, en av kongens tjenere, og sa: «Gå og spør Herren om råd for meg og for folket og for hele Juda om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er opptent mot oss, fordi våre fedre ikke har lydt ordene i denne boken og gjort etter alt som er skrevet om oss i den.» Presten Hilkia, Ahikam, Akbor, Sjafan og Asaja gikk så til profetinnen Hulda, kone til Sjallum, kleskammervokteren, sønn av Tikva, sønn av Harkas. Hulda bodde i Jerusalem i den andre bydelen. De talte med henne. Da sa hun til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: ‘Si til mannen som sendte dere til meg: Så sier Herren: Se, Jeg skal sende noe ondt over dette stedet og over dem som bor her, alle de ordene som står i boken kongen av Juda har lest, fordi de har forlatt Meg og brent røkelse for andre guder, så de gjorde Meg rasende med alle sine henders gjerninger. Derfor skal Min vrede være opptent mot dette stedet, og den skal ikke slokkes.’ Men til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren om råd, til ham skal dere tale på denne måten: ‘Så sier Herren, Israels Gud: Du har hørt disse ordene. Da ble ditt hjerte mykt, og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva Jeg talte mot dette stedet og mot dem som bor her, at de skal bli til ødeleggelse og forbannelse. Da flerret du klærne dine og gråt framfor Mitt ansikt. Derfor har Jeg også hørt deg, sier Herren. Sannelig, derfor skal Jeg forene deg med dine fedre, og du skal bli forent med dem i din grav i fred. Dine øyne skal ikke se alt det onde Jeg skal føre over dette stedet.’» Så tok de svaret med tilbake til kongen.
2 Kongebok 22:1-20 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Josias var åtte år gammel da han blev konge, og han regjerte en og tretti år i Jerusalem; hans mor hette Jedida; hun var datter av Adaja og var fra Boskat. Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, og vandret i alle deler på sin far Davids vei; han vek ikke av hverken til høire eller til venstre. I kong Josias'attende år hendte det at kongen sendte statsskriveren Safan, sønn av Asalja, Mesullams sønn, til Herrens hus og sa: Gå op til ypperstepresten Hilkias og be ham telle sammen alle de penger som er kommet inn til Herrens hus, og som vokterne ved dørtreskelen har samlet inn hos folket, og overgi dem til dem som forestår arbeidet og har tilsyn med Herrens hus, forat de igjen kan gi dem til dem som utfører arbeidet(-)dem som arbeider i Herrens hus for å bøte husets brøst, til tømmermennene og bygningsmennene og murerne, og likeså til innkjøp av tre og hugne stener for å sette huset i stand. Men det skal ikke holdes regnskap med dem for de penger som overgis til dem; for de farer redelig frem. Da sa ypperstepresten Hilkias til statsskriveren Safan: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Og Hilkias gav boken til Safan, og han leste den. Så kom statsskriveren Safan tilbake til kongen og meldte: Dine tjenere har tømt ut de penger som fantes i huset, og overgitt dem til dem som forestår arbeidet og har tilsyn med Herrens hus. Og statsskriveren Safan fortalte kongen at presten Hilkias hadde gitt ham en bok. Og Safan leste den for kongen. Da kongen hørte lovbokens ord, sønderrev han sine klær. Og kongen bød presten Hilkias og Akikam, Safans sønn, og Akbor, Mikajas sønn, og statsskriveren Safan og kongens tjener Asaja: Gå og spør Herren for mig og for folket og for hele Juda om det som står i denne bok som nu er funnet! For stor er Herrens vrede, som er optendt mot oss fordi våre fedre ikke har vært lydige mot denne boks ord og ikke gjort alt det som er oss foreskrevet. Så gikk presten Hilkias og Akikam og Akbor og Safan og Asaja til profetinnen Hulda, hustru til klædeskammervokteren Sallum, sønn av Tikva, Karkas'sønn; hun bodde Jerusalem i den annen bydel; og de talte med henne. Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mann som har sendt eder til mig: Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette sted og dets innbyggere(-)alt det som står i den bok som Judas konge har lest, fordi de har forlatt mig og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alt sine henders verk; min vrede er optendt mot dette sted, og den skal ikke utslukkes. Og til Judas konge, som sendte eder for å spørre Herren, til ham skal I si således: Så sier Herren, Israels Gud: Du har nu hørt disse ord; men fordi ditt hjerte blev bløtt, og du ydmyket dig for Herrens åsyn da du hørte hvad jeg har talt mot dette sted og dets innbyggere(-)at de skal bli til ødeleggelse og forbannelse(-)og fordi du sønderrev dine klær og gråt for mitt åsyn, så har også jeg hørt, sier Herren. Derfor vil jeg samle dig til dine fedre, og du skal samles med dem i din grav i fred, og dine øine skal ikke se all den ulykke jeg vil føre over dette sted. Med dette svar kom de tilbake til kongen.
2 Kongebok 22:1-20 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år. Hans mor het Jedida og var datter av Adaja fra Boskat. Josjia gjorde det som var rett i HERRENS øyne. Han fulgte i sin stamfar Davids fotspor i ett og alt, uten å vike av til høyre eller venstre. I sitt attende regjeringsår sendte kong Josjia riksskriveren Sjafan, sønn av Asalja, sønn av Mesjullam, til HERRENS tempel. Han sa: «Gå til øverstepresten Hilkia og be ham telle opp pengene som er kommet inn til HERRENS tempel, de som dørvokterne har samlet inn hos folket. Han skal gi pengene til arbeidslederne som har tilsyn med HERRENS tempel. Og de skal gi dem videre til håndverkerne som arbeider i HERRENS tempel for å reparere skadene der, til snekkerne, bygningsfolkene og murerne. Pengene skal også brukes til å kjøpe inn tømmer og hugget stein, så tempelet kan settes i stand. Men det skal ikke holdes kontroll med pengene som er betrodd dem; for de farer ærlig fram.» Da sa øverstepresten Hilkia til riksskriveren Sjafan: «Jeg har funnet en bokrull med loven i HERRENS tempel.» Hilkia ga rullen til Sjafan, og han leste den. Riksskriveren Sjafan gikk tilbake til kongen og meldte: «Dine tjenere har samlet de pengene som fantes i tempelet, og gitt dem til arbeidslederne som har tilsyn med HERRENS hus.» Så fortalte han kongen at presten Hilkia hadde gitt ham en bokrull. Og han leste opp fra den for kongen. Da Josjia hørte det som sto i bokrullen, flerret han klærne sine. Så ga han denne befalingen til presten Hilkia og til Ahikam, sønn av Sjafan, Akbor, sønn av Mika, riksskriveren Sjafan og kongsmannen Asaja: «Gå og søk råd hos HERREN for meg og for folket, og for hele Juda, om innholdet i denne bokrullen som er funnet. For stor er HERRENS harme som har flammet opp mot oss fordi våre fedre ikke hørte på det som står i denne bokrullen, og ikke gjorde alt det som er foreskrevet oss.» Da gikk presten Hilkia sammen med Ahikam, Akbor, Sjafan og Asaja til profetkvinnen Hulda, som var gift med Sjallum, sønn av Tikva, sønn av Harhas, han som hadde tilsyn med kleskammeret. Hulda bodde i den nye bydelen i Jerusalem. De la saken fram for henne, og hun sa til dem: Så sier HERREN, Israels Gud: Si til den mannen som har sendt dere til meg: Så sier HERREN: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dem som bor der, alt det som er nevnt i den bokrullen Juda-kongen har lest. For de har forlatt meg og tent offerild for andre guder. Slik har de gjort meg rasende med sine handlinger. Harmen flammer mot dette stedet, og den skal ikke slukne. Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke råd hos HERREN, skal dere si: Så sier HERREN, Israels Gud: Du har nå hørt disse ordene. De rørte ved ditt hjerte, og du ydmyket deg for HERRENS ansikt da du hørte hva jeg talte mot dette stedet og mot dem som bor her: at de skal bli til skrekk og forbannelse. Fordi du flerret klærne dine og gråt for mitt ansikt, så har jeg nå også hørt, lyder ordet fra HERREN. Derfor vil jeg la deg komme til dine fedre. I fred skal du bli forent med dem i graven. Dine øyne skal slippe å se all den ulykken jeg fører over dette stedet. Dette svaret brakte de tilbake til kongen.
2 Kongebok 22:1-20 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år. Hans mor hette Jedida, og var datter av Adaja fra Boskat. Josjia gjorde det som var rett i Herrens øyne. Han fulgte på alle måter i sin ættefar Davids fotspor, uten å vike av til høyre eller venstre. I sitt attende regjeringsår sendte kong Josjia riksskriveren Sjafan, sønn av Asalja, Mesjullams sønn, til Herrens hus. Han sa: «Gå til overpresten Hilkia og be ham telle opp de pengene som er kommet inn i Herrens hus, de som dørvokterne har samlet inn hos folket. Han skal gi pengene til arbeidslederne som har tilsyn med Herrens hus. Og de skal gi dem videre til håndverkerne som arbeider i Herrens hus for å utbedre skadene der, til tømmermennene, bygningsfolkene og murerne. Pengene skal også brukes til innkjøp av trevirke og hogne steiner, så templet kan settes i stand. Men ingen skal holde regnskap med arbeidslederne for de pengene som blir overlatt til dem; for de farer ærlig fram.» Da sa overpresten Hilkia til riksskriveren Sjafan: «Jeg har funnet lovboken i Herrens hus.» Hilkia gav boken til Sjafan, og han leste den. Riksskriveren gikk tilbake til kongen og meldte: «Dine tjenere har tømt ut de pengene som fantes i templet, og gitt dem til arbeidslederne som har tilsyn med Herrens hus.» Så fortalte han kongen at presten Hilkia hadde gitt ham en bok. Og han leste boken for kongen. Da Josjia hørte det som stod i lovboken, flerret han klærne sine. Så gav han denne befaling til presten Hilkia, og til Ahikam, Sjafans sønn, Akbor, Mikas sønn, riksskriveren Sjafan og kongsmannen Asaja: «Gå og søk råd hos Herren for meg og folket, for hele Juda, om innholdet i denne boken som er funnet. For stor er Herrens harme som har flammet opp mot oss, fordi våre fedre ikke hørte på det som står i denne boken, og ikke gjorde alt det som er foreskrevet oss.» Da gikk presten Hilkia sammen med Ahikam, Akbor, Sjafan og Asaja til Hulda, en kvinnelig profet, som var gift med Sjallum, sønn av Tikva, Harkas’ sønn, han som hadde tilsyn med klærne. Hulda bodde i Nybyen i Jerusalem. De la saken fram for henne, og hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mannen som har sendt dere til meg: Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dem som bor der, alt det som er nevnt i den boken Juda-kongen har lest. For de har gått bort fra meg og tent offerild for andre guder. Slik har de vakt min harme med sine henders verk. Harmen flammer mot dette stedet, og den skal ikke slokne. Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke råd hos Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Du har nå hørt disse ordene. Og du ble ydmyk og bøyde deg for Herren da du hørte hva jeg talte mot dette stedet og mot dem som bor her: at de skal bli til skrekk og forbannelse. Fordi du flerret dine klær og gråt for mitt åsyn, så har jeg nå også hørt, lyder ordet fra Herren. Derfor vil jeg la deg komme til dine fedre. I fred skal du samles med dem i graven. Du skal slippe å se all den ulykken jeg fører over dette sted. Med dette svaret kom de tilbake til kongen.