2 Kongebok 21:1-26

Del

2 Kongebok 21:1-26 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Manasse var tolv år gammel da han ble konge. Han regjerte femtifem år i Jerusalem. Hans mor hette Hefsiba. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og fulgte de motbydelige skikkene hos de hedningefolkene Herren hadde drevet bort for Israels barn. Han bygde opp igjen de offerhaugene som hans far Hiskia hadde ødelagt, og han reiste altere for Ba’al og laget et Astarte-bilde, slik som Israels konge Akab hadde gjort. Han tilba hele himmelens hær og dyrket den. Han bygde altere i Herrens hus, enda Herren hadde sagt: I Jerusalem vil jeg la mitt navn bo. Han bygde altere for hele himmelens hær i begge forgårdene til Herrens hus. Han lot sønnen sin gå gjennom ilden og ga seg av med å spå av skyene og å tyde varsler. Han skaffet seg dødningemanere og spåmenn. Han gjorde mye som var ondt i Herrens øyne, så han vakte hans harme. Han satte det Astarte-bildet som han hadde laget, i det huset som Herren hadde talt om til David og hans sønn Salomo, da han sa: I dette huset og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn bo til evig tid. Og jeg vil ikke mer la Israel vandre hjemløs bort fra det landet jeg ga deres fedre, så sant de bare gir akt på å gjøre alt det jeg har pålagt dem, og lever etter hele den lov som min tjener Moses ga dem. Men de ville ikke høre. Og Manasse forførte dem, så de gjorde enda mer ondt enn de hedningefolkene som Herren hadde utryddet for Israels barn. Da talte Herren ved sine tjenere profetene og sa: Fordi Judas konge Manasse har gjort disse motbydelige ting - gjort det som er verre enn alt det amorittene som var her før ham, gjorde, og til og med har forført Juda til synd med sine motbydelige avgusbilder, derfor sier Herren, Israels Gud: Se, jeg fører ulykke over Jerusalem og Juda, så det skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det. Jeg vil strekke ut samme målesnor over Jerusalem som over Samaria og bruke samme vektlodd som mot Akabs hus. Jeg vil tørke bort Jerusalem, slik en tørker av et fat og snur det opp ned når en har tørket av det. Og jeg vil støte fra meg den rest som er igjen av min arv, og overgi dem i deres fienders hånd. De skal bli til bytte og rov for alle sine fiender, fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne, og egget meg til vrede fra den dag av da deres fedre gikk ut av Egypt og til denne dag. Manasse utøste så mye uskyldig blod at han fylte Jerusalem med det fra ende til annen, og dertil forførte han Juda til å synde og gjøre alt det som var ondt i Herrens øyne. Hva som ellers er å fortelle om Manasse og om alt det han gjorde, om den synd som han gjorde, det er skrevet i Judas kongers krønike. Og Manasse la seg til hvile hos sine fedre og ble gravlagt i hagen til sitt hus, i Ussas hage. Og hans sønn Amon ble konge etter ham. Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte to år i Jerusalem. Hans mor hette Mesjullemet. Hun var datter av Harus, og var fra Jotba. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, likesom hans far Manasse hadde gjort. Han vandret på alle vis på den vei hans far hadde vandret, og dyrket de motbydelige avgudene hans far hadde dyrket, og tilba dem. Han forlot Herren, sine fedres Gud, og vandret ikke på Herrens vei. Og Amons tjenere sammensverget seg mot ham og drepte kongen i hans hus. Men landets folk slo i hjel alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og så gjorde de hans sønn Josjia til konge etter ham. Det som ellers er å fortelle om Amon, om det han gjorde, det er skrevet i Judas kongers krønike. Han ble lagt i sin grav i Ussas hage, og hans sønn Josjia ble konge etter ham.

2 Kongebok 21:1-26 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i 55 år. Hans mors navn var Hefsiba. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter styggedommene til hedningfolkene som Herren hadde drevet bort fra Israels barns ansikt. For han bygde opp igjen offerhaugene som hans far Hiskia hadde ødelagt. Han reiste opp altere for Ba’al og lagde en Asjerapæl, slik Ahab, Israels konge, hadde gjort. Han tilba hele himmelens hærskare og dyrket dem. Han bygde også altere i Herrens hus. Om det hadde Herren sagt: «I Jerusalem skal Jeg la Mitt navn bo.» Han bygde altere for hele himmelens hærskare i de to forgårdene til Herrens hus. Han lot også sin sønn gå gjennom ilden, drive med spådom, søke overnaturlige varsler og drive med åndemaning og spiritisme. Han gjorde mye som var ondt i Herrens øyne, slik at han gjorde Ham rasende. Han satte til og med et utskåret bilde av Asjera, som han hadde lagd, inn i det huset som Herren hadde talt om for David og hans sønn Salomo, og sagt: «I dette huset og i Jerusalem, som Jeg har utvalgt blant alle stammene i Israel, skal Jeg la Mitt navn bo til evig tid. Jeg skal ikke mer la Israel vandre bort fra det landet Jeg ga deres fedre, men bare dersom de tar seg i vare så de gjør etter alt det Jeg har befalt dem, og etter hele den loven som Min tjener Moses bød dem.» Men de ville ikke høre, og Manasse forførte dem til å gjøre enda mer ondt enn folkeslagene som Herren hadde utryddet rett foran Israels barn. Herren talte ved sine tjenere profetene og sa: «Fordi Manasse, kongen av Juda, har gjort disse styggedommene – han har gått verre fram enn alle amorittene som var før ham, og han har også fått Juda til å synde med avgudene sine – derfor sier Herren, Israels Gud dette: Se, Jeg fører så mye ondt over Jerusalem og Juda at det skal ringe i begge ørene på hver den som hører om det. Jeg skal strekke ut Samarias målesnor og bruke loddlinene til Ahabs hus over Jerusalem. Jeg skal tørke bort Jerusalem slik en tørker et fat. Når det er tørket, snur en det opp ned. Slik vil Jeg støte bort resten av Min arv og overgi dem i deres fienders hånd. De skal bli ofre for alle sine fienders plyndring, fordi de har gjort det som er ondt i Mine øyne, og gjort Meg rasende, fra den dagen deres fedre kom ut av Egypt, og helt til denne dagen.» Dessuten utøste Manasse så mye uskyldig blod at han fylte opp hele Jerusalem fra den ene enden til den andre. Dette kom i tillegg til den synden at han forførte Juda til å synde, slik at de gjorde det som er ondt i Herrens øyne. De andre Manasses gjerninger, alt det han gjorde, og den synd han gjorde, er ikke det skrevet ned i krønikeboken om kongene av Juda? Så la Manasse seg til hvile hos sine fedre, og han ble begravd i hagen til sitt eget hus, i hagen til Ussa. Deretter ble hans sønn Amon konge etter ham. Amon var 22 år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i to år. Hans mors navn var Mesjullemet, datter av Harus fra Jotba. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort. Han vandret på alle måter på den veien hans far hadde vandret. Han dyrket de avgudene som hans far hadde dyrket, og tilba dem. Han forlot Herren, sine fedres Gud, og vandret ikke på Herrens vei. Så fikk Amons tjenere i stand en sammensvergelse mot ham, og de drepte kongen i hans eget hus. Men folket i landet henrettet alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon. Folket i landet gjorde deretter hans sønn Josjia til konge etter ham. De andre gjerninger som Amon gjorde, er ikke de skrevet ned i krønikeboken om kongene av Juda? Han ble begravd i sin grav i hagen til Ussa. Deretter ble hans sønn Josjia konge i hans sted.

2 Kongebok 21:1-26 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

Manasse var tolv år gammel da han blev konge, og han regjerte fem og femti år i Jerusalem; hans mor hette Hefsiba. Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, efter de vederstyggelige skikker hos de hedningefolk Herren hadde drevet bort for Israels barn. Han bygget op igjen de offerhauger som hans far Esekias hadde ødelagt, og reiste altere for Ba'l og gjorde et Astarte-billede, likesom Israels konge Akab hadde gjort, og han tilbad hele himmelens hær og dyrket den. Og han bygget altere i Herrens hus, enda Herren hadde sagt: I Jerusalem vil jeg la mitt navn bo. For hele himmelens hær bygget han altere i begge forgårdene til Herrens hus. Han lot sin sønn gå gjennem ilden og gav sig av med å spå av skyene og å tyde varsler og fikk sig dødningemanere og sannsigere; han gjorde meget som var ondt i Herrens øine, så han vakte hans harme. Og han satte det Astarte-billede han hadde gjort, i det hus hvorom Herren hadde sagt til David og hans sønn Salomo: I dette hus og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blandt alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn bo til evig tid, og jeg vil ikke mere la Israel vandre hjemløs bort fra det land jeg gav deres fedre, så sant de bare gir akt på å gjøre alt det jeg har pålagt dem, efter hele den lov min tjener Moses gav dem. Men de vilde ikke høre, og Manasse forførte dem, så de gjorde ennu mere ondt enn de hedningefolk som Herren hadde utryddet for Israels barn. Da talte Herren ved sine tjenere profetene og sa: Fordi Judas konge Manasse har gjort disse vederstyggelige ting(-)gjort det som er verre enn alt det amorittene som var før ham gjorde, og tilmed har forført Juda til synd med sine motbydelige avguder, derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg fører ulykke over Jerusalem og Juda, så det skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det. Jeg vil utstrekke samme målesnor over Jerusalem som over Samaria og bruke samme vektlodd som mot Akabs hus, og jeg vil tørke bort Jerusalem, likesom en tørker av et fat og når det er avtørket, snur op ned på det. Og jeg vil støte fra mig levningen av min arv og overgi dem i deres fienders hånd, og de skal bli til bytte og rov for alle sine fiender, fordi de har gjort hvad ondt er i mine øine, og egget mig til vrede fra den dag deres fedre gikk ut av Egypten og like til denne dag. Manasse utøste også uskyldig blod i så stor mengde at han fylte Jerusalem dermed fra ende til ende, foruten den synd at han forførte Juda til å synde og gjøre hvad ondt var i Herrens øine. Hvad som ellers er å fortelle om Manasse og om alt det han gjorde, og om den synd som han gjorde, det er opskrevet i Judas kongers krønike. Og Manasse la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i haven til sitt hus, i Ussas have, og hans sønn Amon blev konge i hans sted. Amon var to og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte to år i Jerusalem; hans mor hette Mesullemet; hun var datter av Harus og var fra Jotba. Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, likesom hans far Manasse hadde gjort. Han vandret i alle deler på den vei hans far hadde vandret, og dyrket de motbydelige avguder hans far hadde dyrket, og tilbad dem. Han forlot Herren, sine fedres Gud, og vandret ikke på Herrens vei. Og Amons tjenere sammensvor sig mot ham og drepte kongen i hans hus. Men landets folk slo ihjel alle dem som hadde sammensvoret sig mot kong Amon, og så gjorde de hans sønn Josias til konge i hans sted. Hvad som ellers er å fortelle om Amon, om det han gjorde, det er opskrevet i Judas kongers krønike. Han blev begravet i sin grav i Ussas have, og hans sønn Josias blev konge i hans sted.

2 Kongebok 21:1-26 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i femtifem år. Hans mor het Hefsiba. Manasse gjorde det som var ondt i HERRENS øyne, og tok etter all styggedommen de drev med hos de folkeslagene HERREN hadde drevet bort for israelittene. Han bygde opp igjen de offerhaugene som hans far Hiskia hadde ødelagt. Han reiste altere for Baal og laget en Asjera-stolpe, slik Ahab, kongen i Israel, hadde gjort. Og han tilba og dyrket hele himmelens hær. Selv i HERRENS tempel bygde han slike altere, enda HERREN hadde sagt: «I Jerusalem vil jeg la navnet mitt bo.» I begge forgårdene til tempelet bygde han altere for hele himmelens hær. Manasse lot sin sønn gå gjennom ilden. Han drev med tegntyding og spådomskunster og rådførte seg med åndemanere og spåmenn. Han gjorde mye som var ondt i HERRENS øyne, og gjorde ham rasende. Asjera-skulpturen som Manasse fikk laget, plasserte han i tempelet, enda HERREN hadde sagt til David og hans sønn Salomo: «I dette tempelet og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg la navnet mitt bo til evig tid. Jeg vil aldri mer la Israel vandre hjemløs, langt bort fra landet jeg ga deres fedre, så sant de legger vinn på å gjøre alt det jeg har befalt dem, og lever etter hele den loven som min tjener Moses ga dem.» Men de ville ikke høre, og Manasse forledet dem til å gjøre enda mer ondt enn de folkeslagene som HERREN hadde utryddet for israelittene. Da talte HERREN gjennom sine tjenere profetene. Han sa: Fordi Juda-kongen Manasse har gjort disse avskyelige handlingene, har han overgått alt det amorittene før ham gjorde. Med sin avgudsdyrkelse forledet han også judeerne til synd. Derfor sier HERREN, Israels Gud: Nå fører jeg en ulykke over Jerusalem og Juda som skal få det til å ringe for ørene på alle som hører om det. Jeg vil strekke ut samme målesnor over Jerusalem som over Samaria og bruke samme vektlodd som mot Ahabs hus. Jeg vil tørke Jerusalem bort som når en tørker av et fat og snur det opp ned. Jeg forkaster den siste rest av mitt eget folk. Jeg gir dem over i hendene på fiendene deres, så de alle kan røve og plyndre dem. Dette skal skje fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne. De har gjort meg rasende fra den dag deres fedre gikk ut av Egypt, og til denne dag. Manasse lot så mye uskyldig blod renne i Jerusalem at hele byen ble fylt med blod. Han fikk også judeerne med på sin synd, og de gjorde det som var ondt i HERRENS øyne. Det som ellers er å fortelle om Manasse og alt han utrettet, om den synd han gjorde, står skrevet i Juda-kongenes krønike. Manasse gikk til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt i Ussa-hagen, som lå like ved hans slott, og hans sønn Amon ble konge etter ham. Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i to år. Hans mor het Mesjullemet og var datter av Harus fra Jotba. Amon gjorde det som var ondt i HERRENS øyne, slik hans far Manasse hadde gjort. Han fulgte i sin fars fotspor i ett og alt. Han dyrket de samme avguder som faren og bøyde seg og tilba dem. Han forlot HERREN, sine fedres Gud, og vandret ikke på HERRENS vei. Amons menn fikk i stand en sammensvergelse mot ham, og de drepte kongen i hans eget hus. Men folket i landet slo i hjel alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og så tok de hans sønn Josjia til konge etter ham. Det som ellers er å fortelle om Amon og det han utrettet, står skrevet i Juda-kongenes krønike. Amon ble lagt i graven sin i Ussa-hagen, og hans sønn Josjia ble konge etter ham.

2 Kongebok 21:1-26 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)

Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i femtifem år. Hans mor hette Hefsiba. Manasse gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og tok etter all styggedommen de drev med hos de folkeslagene Herren hadde drevet bort for israelittene. Offerhaugene som hans far Hiskia hadde ødelagt, bygde han opp igjen. Han reiste altere for Ba’al og laget Asjera-pæler, slik som Akab, kongen i Israel, hadde gjort. Og han tilbad og dyrket hele himmelhæren. Selv i Herrens hus bygde han slike altere, enda Herren hadde sagt: «I Jerusalem vil jeg la mitt navn bo.» I begge forgårdene til templet bygde han altere for hele himmelhæren. Manasse lot sin sønn gå gjennom ilden. Han drev med tegntyding og spådomskunster og skaffet seg åndemanere og spåmenn. Han gjorde mye som var ondt i Herrens øyne, og vakte hans harme. Asjera-bildet som Manasse hadde laget, stilte han opp i det huset som Herren hadde talt slik om til David og hans sønn Salomo: «I dette huset, i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn bo til evig tid. Jeg vil aldri mer la Israel vandre hjemløs, langt bort fra landet jeg gav deres fedre, så sant de legger vinn på å gjøre alt det jeg har befalt dem, og lever etter hele loven som min tjener Moses har gitt dem.» Men de ville ikke høre, og Manasse forledet dem til å gjøre enda mer ondt enn de folkeslagene som Herren hadde utryddet for israelittene. Da talte Herren gjennom sine tjenere profetene. Han sa: Fordi Juda-kongen Manasse har gjort disse avskyelige ting, ting som er verre enn alt det amorittene før ham gjorde, og med sin avgudsdyrkelse også har forført judeerne til synd, derfor sier Herren, Israels Gud: Nå vil jeg føre slik ulykke over Jerusalem og Juda at det ringer for ørene på alle som hører om det. Jeg vil strekke ut samme målesnor over Jerusalem som over Samaria og bruke samme vektlodd som mot Akabs ætt. Jeg vil tørke bort Jerusalem som når en tørker av et fat og snur det opp ned. Så bryr jeg meg ikke mer om dem som er igjen av mitt eget folk. Jeg overgir dem til deres fiender, så de alle kan røve og plyndre dem. Dette skal skje fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne, og har vakt min harme fra den dag deres fedre gikk ut av Egypt, og til denne dag. Manasse tok ellers livet av mange skyldfrie menn; han fylte Jerusalem med blod fra den ene enden til den andre. Han fikk også judeerne med på sin synd, og de gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Det som ellers er å fortelle om Manasse og alt det han utrettet, om den synd han gjorde, det er skrevet opp i Juda-kongenes krønike. Manasse gikk til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt i Ussa-hagen, som lå like ved hans slott, og sønnen Amon ble konge etter ham. Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i to år. Hans mor hette Mesjullemet og var datter av Harus fra Jotba. Amon gjorde det som var ondt i Herrens øyne, likesom hans far Manasse hadde gjort. Han fulgte på alle måter i sin fars fotspor. Han dyrket de samme avguder som faren, og bøyde seg og tilbad dem. Han gikk bort fra Herren, sine fedres Gud, og vandret ikke på Herrens vei. Amons menn fikk i stand en sammensvergelse mot ham, og de drepte kongen i hans slott. Men folket i landet slo i hjel alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og så tok de hans sønn Josjia til konge etter ham. Det som ellers er å fortelle om Amon og det han utrettet, er skrevet opp i Juda-kongenes krønike. Amon ble lagt i sin grav i Ussa-hagen, og hans sønn Josjia ble konge etter ham.