2 Kongebok 2:1-25
2 Kongebok 2:1-25 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Den gang Herren ville ta Elia opp til himmelen i en storm, gikk Elia og Elisja fra Gilgal. Og Elia sa til Elisja: Bli her! For Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så gikk de ned til Betel. Da gikk profetenes disipler, som var i Betel, ut til Elisja og sa til ham: Vet du at i dag vil Herren ta din herre bort fra deg over hodet på deg? Han svarte: Ja, jeg vet det. Ti bare stille! Så sa Elia til ham: Elisja, bli her! For Herren har sendt meg til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko. Da gikk profetenes disipler, som var i Jeriko, fram til Elisja og sa til ham: Vet du at i dag vil Herren ta din herre bort fra deg over hodet på deg? Han svarte: Ja, jeg vet det. Ti bare stille! Så sa Elia til ham: Bli her! For Herren har sendt meg til Jordan. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så gikk de begge av sted. Og femti av profetenes disipler gikk av sted og ble stående rett imot dem langt borte. Men selv sto de begge ved Jordan. Da tok Elia kappen sin og rullet den sammen og slo på vannet. Det skilte seg til begge sider, og de gikk begge over på det tørre. Da de nå var gått over, sa Elia til Elisja: Si hva du ønsker jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg! Elisja sa: La meg få en dobbel del av din ånd! Han svarte: Det er en stor ting du ber om. Hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det du ber om, ellers får du det ikke. Mens de så gikk og talte sammen, kom det brått en ildvogn og ildhester og skilte dem fra hverandre. Og Elia for i stormen opp til himmelen. Da Elisja så det, ropte han: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Og han så ham ikke mer. Da tok han fatt i klærne sine og rev dem i to stykker. Så tok han opp Elias kappe som var falt av ham. Og han vendte tilbake og sto ved Jordans bredd. Og han tok Elias kappe, som var falt av ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Slik slo også Elisja på vannet, så det skilte seg til begge sider, og han gikk over. Profetenes disipler i Jeriko som sto rett imot ham, så ham, og de sa: Elias ånd hviler over Elisja. Og de kom imot ham og bøyde seg til jorden for ham. De sa til ham: Her hos dine tjenere er det femti sterke menn. La dem gå av sted og lete etter din herre! Kanskje Herrens Ånd har tatt ham og kastet ham på et eller annet fjell eller i en eller annen dal. Han svarte: Dere skal ikke sende noen av sted. Men de presset ham så lenge at han kjente seg brydd, og han sa: Send dem da av sted! Så sendte de femti mann av sted, og de lette i tre dager, men de fant ham ikke. De vendte tilbake til ham mens han ennå var i Jeriko, og han sa til dem: Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå? Mennene i byen sa til Elisja: Byen ligger godt til, som min herre ser. Men vannet er dårlig, og landet lider under for tidlige fødsler. Da sa han: Hent en ny skål til meg og legg salt i den! Så gjorde de det. Og han gikk ut til det stedet hvor vannet strømmet fram, og kastet salt nedi og sa: Så sier Herren: Nå har jeg gjort dette vannet friskt, det skal ikke mer volde død eller for tidlige fødsler. Og vannet ble friskt og har vært så til denne dag, etter det ordet som Elisja hadde talt. Fra Jeriko dro profeten opp til Betel. Mens han gikk opp etter veien, kom det noen unggutter ut fra byen. De spottet ham og ropte til ham: Gå opp, din snauskalle! Gå opp, din snauskalle! Da han så vendte seg om og fikk se dem, lyste han forbannelse over dem i Herrens navn. Da kom det to binner ut av skogen, og de rev i hjel førtito av ungguttene. Derfra gikk han til Karmel-fjellet, og vendte så tilbake til Samaria.
2 Kongebok 2:1-25 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Da Herren skulle ta Elia opp til Himmelen i en storm, skjedde det at Elia gikk sammen med Elisja fra Gilgal. Da sa Elia til Elisja: «Bli her, for Herren har sendt meg videre til Betel.» Men Elisja sa: «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever: Jeg skal ikke forlate deg.» Så gikk de ned til Betel. Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort rett over hodet på deg?» Og han sa: «Ja, jeg vet det. Vær bare stille!» Så sa Elia til ham: «Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.» Men han sa: «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever: Jeg skal ikke forlate deg.» Så kom de til Jeriko. Profetdisiplene i Jeriko kom til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort rett over hodet på deg?» Da svarte han: «Ja, jeg vet det. Vær bare stille!» Så sa Elia til ham: «Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan.» Men han sa: «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever: Jeg skal ikke forlate deg.» Så dro de videre, begge to. 50 menn av profetdisiplene gikk ut og stilte seg vendt mot dem på lang avstand, mens de begge to sto ved Jordan. Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet, og det delte seg til begge sider, slik at de begge kunne gå over på tørr grunn. Da de hadde kommet over, skjedde det at Elia sa til Elisja: «Be meg! Hva kan jeg gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg?» Elisja sa: «La en dobbelt del av din ånd være over meg!» Så sa han: «Det du ber om, er vanskelig. Men likevel, hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal det bli slik. Men hvis ikke, skal det ikke bli slik.» Mens de gikk videre og snakket sammen, skjedde det: Plutselig var det en ildvogn med ildhester der og skilte de to fra hverandre. Elia for opp til Himmelen i en storm. Elisja så det, og han ropte: «Min far, min far, Israels vogn og krigerne på den!» Deretter så han ham ikke mer. Han grep tak i sine egne klær og rev dem i to. Han tok også opp kappen til Elia, som hadde falt av ham, og gikk tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan. Så tok han kappen til Elia, som hadde falt av ham, og slo på vannet og sa: «Hvor er Herren, Elias Gud?» Da også han hadde slått på vannet, ble det delt til begge sider. Og Elisja gikk over. Da profetdisiplene som var i Jeriko et stykke borte, så ham, sa de: «Elias ånd hviler over Elisja.» De kom for å møte ham, og de bøyde seg til jorden for ham. Så sa de til ham: «Se nå, her er det 50 sterke menn sammen med tjenerne dine. La dem nå gå og lete etter din herre, for kanskje Herrens Ånd har tatt ham opp og kastet ham på et eller annet fjell eller i en eller annen dal.» Men han sa: «Dere skal ikke sende noen av sted.» Men da de ba ham innstendig helt til han ble brydd, sa han: «Send dem av sted!» Derfor sendte de ut 50 menn, og de lette i tre dager uten å finne ham. Da de kom tilbake til ham – for han ble igjen i Jeriko – sa han til dem: «Sa jeg ikke til dere: Dere skal ikke gå?» Da sa mennene i byen til Elisja: «Se her, denne byen ligger fint til, som min herre ser. Men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.» Han sa: «Hent en ny skål til meg og legg salt i den!» Så kom de med den til ham. Deretter gikk han ut til vannkilden og kastet saltet ned i den. Han sa: «Så sier Herren: ‘Jeg har gjort dette vannet friskt. Det skal ikke mer komme død eller ufruktbarhet fra det.’» Vannet var friskt helt fram til denne dag, etter ordet Elisja hadde talt. Så dro han opp derfra til Betel. Mens han gikk oppover veien, kom det noen ungdommer fra byen og spottet ham. De sa til ham: «Gå opp, du snauskalle! Gå opp, du snauskalle!» Da snudde han seg rundt og så på dem, og han forbannet dem i Herrens navn. To binner kom ut av skogen og rev 42 av ungdommene i stykker. Så dro han derfra til Karmelfjellet, og derfra vendte han tilbake til Samaria.
2 Kongebok 2:1-25 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Dengang Herren vilde ta Elias op til himmelen i en storm, gikk Elias og Elisa fra Gilgal. Og Elias sa til Elisa: Bli her! For Herren har sendt mig til Betel. Men Elisa sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater dig ikke. Så gikk de ned til Betel. Da gikk profetenes disipler, som var i Betel, ut til Elisa og sa til ham: Vet du at Herren idag vil ta din herre bort fra dig over ditt hode? Han svarte: Ja, jeg vet det; ti bare stille! Så sa Elias til ham: Elisa, bli her! For Herren har sendt mig til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater dig ikke. Så kom de til Jeriko. Da gikk profetenes disipler, som var i Jeriko, frem til Elisa og sa til ham: Vet du at Herren idag vil ta din herre bort fra dig over ditt hode? Han svarte: Ja, jeg vet det; ti bare stille! Så sa Elias til ham: Bli her! For Herren har sendt mig til Jordan. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater dig ikke. Så gikk de begge avsted. Og femti av profetenes disipler gikk avsted og blev stående midt imot dem langt borte; men selv stod de begge ved Jordan. Da tok Elias sin kappe og rullet den sammen og slo på vannet, og det skilte sig til begge sider, og de gikk begge over på det tørre. Da de nu var gått over, sa Elias til Elisa: Si hvad du ønsker jeg skal gjøre for dig før jeg blir tatt bort fra dig! Elisa sa: La en dobbelt del av din ånd tilfalle mig! Han svarte: Det er en stor ting du ber om; hvis du ser mig når jeg blir tatt bort fra dig, skal du få det du ber om. Ellers får du det ikke. Mens de så gikk og talte sammen, kom det med én gang en gloende vogn og gloende hester og skilte dem fra hverandre; og Elias fór i stormen op til himmelen. Elisa så det; da ropte han: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Og han så ham ikke mere. Da tok han fatt i sine klær og rev dem i to stykker. Så tok han op Elias'kappe, som var falt av ham, og han vendte tilbake og stod ved Jordans bredd. Og han tok Elias'kappe, som var falt av ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias'Gud? Således slo også Elisa på vannet, så det skilte sig til begge sider, og han gikk over. Da profetenes disipler i Jeriko, som stod midt imot ham, så ham gjøre dette, sa de: Elias'ånd hviler over Elisa. Og de kom ham i møte og bøide sig til jorden for ham. Og de sa til ham: Der er her hos dine tjenere femti sterke menn; la dem gå avsted og lete efter din herre! Kanskje Herrens Ånd har tatt ham og kastet ham på et eller annet fjell eller i en eller annen dal. Han svarte: I skal ikke sende nogen avsted. Men da de lenge blev ved å trenge inn på ham, sa han: Send dem da avsted! Så sendte de femti mann avsted, og de lette i tre dager, men fant ham ikke. Og de vendte tilbake til ham, mens han ennu opholdt sig i Jeriko; og han sa til dem: Sa jeg ikke til eder at I ikke skulde gå? Mennene i byen sa til Elisa: Byen ligger godt til, som min herre ser; men vannet er dårlig, og landet lider under for tidlige fødsler. Da sa han: Hent mig en ny skål og legg salt i den! Så gjorde de det. Og han gikk ut til det sted hvor vannet vellet frem, og kastet salt nedi og sa: Så sier Herren: Nu har jeg gjort dette vann godt; det skal ikke mere volde død eller for tidlige fødsler. Og vannet blev godt og har så vært til denne dag, efter det ord som Elisa hadde talt. Derfra gikk han op til Betel, og mens han gikk opefter veien, kom det nogen smågutter ut fra byen; de spottet ham og ropte til ham: Kom her op, din snauskalle! Kom her op, din snauskalle! Da han så vendte sig om og fikk se dem, lyste han forbannelse over dem i Herrens navn; da kom det to bjørner ut av skogen og sønderrev to og firti av barna. Derfra gikk han til Karmel-fjellet og vendte derfra tilbake til Samaria.
2 Kongebok 2:1-25 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Den gang HERREN tok Elia opp til himmelen i en storm, gikk det slik til: Elia og Elisja gikk sammen ut fra Gilgal. Elia sa til Elisja: «Bli her! For HERREN sender meg til Betel.» Men Elisja svarte: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke.» Så gikk de ned til Betel. Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: «Vet du at HERREN i dag vil ta din mester bort og løfte ham opp?» Han svarte: «Jeg vet det. Ti bare stille!» Så sa Elia til ham: «Bli her, Elisja. For HERREN sender meg til Jeriko.» Han svarte: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke.» Så gikk de til Jeriko. Profetdisiplene der i byen kom bort til Elisja og sa til ham: «Vet du at HERREN i dag vil ta din mester bort over hodet på deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det. Ti bare stille!» Nå sa Elia til ham: «Bli her! For HERREN sender meg til Jordan.» Elisja svarte: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke.» Så gikk de videre sammen. Femti av profetdisiplene fulgte etter dem. De ble stående langt borte, midt imot Elia og Elisja, mens de to stilte seg opp ved Jordan. Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte vannet seg, og begge gikk over på tørre bunnen. Mens de gikk over, sa Elia til Elisja: «Si meg, hva kan jeg gjøre for deg før jeg blir tatt fra deg?» Elisja sa: «La meg da få din ånd i dobbelt mål!» Elia svarte: «Det er vanskelig, det du ber om. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det, ellers ikke.» Mens de gikk der og snakket sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór opp til himmelen i stormen. Da Elisja så dette, ropte han: «Min far, min far! Israels vogner og hester!» Da han ikke kunne se ham lenger, tok han tak i klærne sine og rev dem i to stykker. Så tok han opp Elias kappe, som var falt av ham. Han gikk tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan. Der tok han kappen som var falt av Elia, slo på vannet og sa: «Hvor er HERREN, Elias Gud?» Også da Elisja slo på vannet, delte det seg, og han gikk over. Profetdisiplene fra Jeriko som sto midt imot ham, så dette og sa: «Elias ånd hviler over Elisja.» Og de kom imot ham og kastet seg til jorden for ham. Så sa de: «Det er femti sterke menn her hos dine tjenere. La dem gå av sted og lete etter din mester. Kanskje HERRENS ånd har løftet ham opp og sluppet ham ned på et av fjellene eller i en av dalene.» Han svarte: «Dere skal ikke sende noen.» Men de tryglet ham helt til han ga etter og sa: «Så send dem ut!» Så sendte de ut femti menn, som lette etter Elia i tre dager; men de fant ham ikke. De kom tilbake til Elisja, som var blitt igjen i Jeriko. Og han sa til dem: «Var det ikke det jeg sa, at dere ikke skulle gå?» Mennene i Jeriko sa til Elisja: «Som du ser, herre, ligger byen fint til. Men vannet er dårlig, og jorden bærer ikke grøde.» Da sa han: «Hent et nytt fat til meg og ha salt opp i det!» De gjorde det. Og så gikk han ut til stedet hvor vannet vellet fram, kastet salt nedi og sa: «Så sier HERREN: Nå gjør jeg dette vannet friskt. Det skal aldri mer volde død eller ødelegge avlingen.» Siden har vannet vært friskt, helt til denne dag. Det gikk som Elisja hadde sagt. Fra Jeriko dro profeten opp til Betel. Mens han var på veien, kom noen smågutter ut av byen. De gjorde narr av ham og ropte: «Kom deg vekk, din flintskalle! Kom deg vekk, din flintskalle!» Da han snudde seg og fikk se dem, forbannet han dem i HERRENS navn. Og to bjørner kom ut av skogen og rev i hjel førtito av barna. Fra Betel dro Elisja til Karmelfjellet, og så vendte han tilbake til Samaria.
2 Kongebok 2:1-25 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Den gang Herren tok Elia opp til himmelen i en storm, gikk det slik til: Elia og Elisja gikk sammen ut fra Gilgal. Elia sa til Elisja: «Bli du her; for Herren sender meg til Betel.» Men Elisja svarte: «Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg vil ikke skille lag med deg.» Så gikk de ned til Betel. Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort over hodet på deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det, jeg også. Ti bare stille!» Så sa Elia til ham: «Bli her, Elisja, for Herren sender meg til Jeriko.» Han svarte: «Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg vil ikke skille lag med deg.» Så gikk de til Jeriko. Profetdisiplene der i byen kom bort til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag vil ta din mester bort over hodet på deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det. Ti bare stille!» Nå sa Elia til ham: «Bli du her; for Herren sender meg til Jordan.» Elisja svarte: «Så sant Herren lever, og så sant du lever selv: Jeg vil ikke skille lag med deg.» Så gikk de videre sammen. Da kom femti av profetdisiplene ut og stilte seg opp rett imot dem et stykke unna, mens de to stod ved Jordan. Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte vannet seg, og begge gikk over på tørr bunn. Mens de gikk over, sa Elia til Elisja: «Si hva du vil at jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt fra deg.» Elisja sa: «La meg da få din ånd i dobbelt mål!» Elia svarte: «Det er ikke lite, det du ber om. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det, ellers ikke.» Mens de gikk der og talte sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór opp til himmelen i stormen. Da Elisja så dette, ropte han: «Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!» Da han ikke kunne se ham lenger, tok han tak i klærne sine og rev dem i to stykker. Så tok han opp Elias kappe som var falt av ham. Han gikk tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan. Der tok han kappen som var falt av Elia, slo på vannet og sa: «Hvor er Herren, Elias Gud?» Da Elisja slo på vannet, delte det seg, og han gikk over. Profetdisiplene fra Jeriko som stod rett imot ham, så dette og sa: «Elias ånd hviler over Elisja.» Og de kom imot ham og kastet seg til jorden for ham. Så sa de: «Det er femti sterke menn her hos dine tjenere. La dem gå av sted og lete etter din mester. Kanskje Herrens Ånd har løftet ham opp og sluppet ham ned på et av fjellene eller i en av dalene.» Han svarte: «Dere skal ikke sende noen.» Men de bad ham inntrengende, helt til han gav etter og sa: «La dem gå da!» Så sendte de ut femti mann, som lette etter Elia i tre dager; men de fant ham ikke. De kom tilbake til Elisja mens han var i Jeriko. Og han sa til dem: «Var det ikke det jeg sa, at dere ikke skulle gå?» Innbyggerne i Jeriko sa til Elisja: «Som du ser, herre, ligger byen fint til; men vannet er dårlig, og jorden bærer ikke grøde.» Da sa han: «Hent et nytt fat til meg og ha salt opp i det!» De gjorde det. Og så gikk han ut til kilden som vannet kom fra, og kastet salt ned i den. Og han sa: «Så sier Herren: Nå gjør jeg dette vannet friskt. Det skal aldri mer volde død eller ødelegge avlingen.» Siden har vannet vært friskt, helt til denne dag, slik som Elisja hadde sagt. Fra Jeriko drog profeten opp til Betel. Mens han var på veien, kom noen smågutter ut av byen. De gjorde narr av ham og ropte: «Kom deg vekk, din fleinskalle! Kom deg vekk, din fleinskalle!» Da snudde han seg, så på dem og forbannet dem i Herrens navn. Brått kom det to bjørner ut av skogen, og de rev i hjel førtito av barna. Fra Betel drog Elisja til Karmelfjellet, og så vendte han tilbake til Samaria.