2 Kongebok 13:10-21

Del

2 Kongebok 13:10-21 Norsk Bibel 88/07 (NB)

I Judas konge Joasjs trettisjuende år ble Joakas’ sønn Joasj konge over Israel i Samaria, og han regjerte i seksten år. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra noen av Jeroboams, Nebats sønns synder, som han hadde fått Israel til å gjøre, men vandret i dem. Det som ellers er å fortelle om Joasj, om alt det han gjorde, og om hans store gjerninger, hvordan han førte krig mot Judas konge Amasja, det er skrevet i Israels kongers krønike. Og Joasj la seg til hvile hos sine fedre, og Jeroboam satte seg på hans trone. Joasj ble begravet i Samaria hos Israels konger. Da Elisja var blitt rammet av den sykdommen som han døde av, kom Israels konge Joasj ned til ham. Han bøyde seg over ham, gråt og sa: Min far, min far! Israels vogner og ryttere! Da sa Elisja til ham: Hent en bue og noen piler! Så hentet han en bue og noen piler til ham. Og han sa til Israels konge: Legg din hånd på buen! Og han la hånden sin på den. Og Elisja la sine hender på kongens hender. Så sa han: Lukk opp vinduet mot øst! Og han lukket det opp. Da sa Elisja: Skyt! Så skjøt han. Da sa han: En frelsens pil fra Herren! En frelsens pil mot syrerne! Du skal slå syrerne i Afek og gjøre ende på dem. Så sa han: Ta pilene! Og han tok dem. Så sa han til Israels konge: Slå på jorden! Og han slo tre ganger. Så holdt han opp. Da ble Elisja, Guds mann, vred på ham og sa: Du burde ha slått fem eller seks ganger! Da hadde du slått syrerne og gjort ende på dem. Men nå skal du bare slå syrerne tre ganger. Så døde Elisja, og de begravde ham. Først på året pleide moabittiske herjeflokker å falle inn i landet. Så hendte det en gang at de fikk se en herjeflokk mens de holdt på å begrave en mann. Da kastet de mannen ned i Elisjas grav. Og med det samme mannen rørte ved Elisjas ben, ble han levende igjen og reiste seg opp på føttene.

2 Kongebok 13:10-21 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

I det trettisjuende regjeringsåret til Joasj, kongen av Juda, ble Joasj, Joakas’sønn, konge over Israel i Samaria. Han regjerte i 16 år. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han omvendte seg ikke fra alle Jeroboam, Nebats sønns synder, han som fikk Israel til å synde, men han vandret i dem. De andre gjerningene til Joasj, alt det han gjorde, og hans store makt, som han utviste da han stred mot Amasja, kongen av Juda, er ikke det skrevet ned i krønikeboken om kongene i Israel? Så la Joasj seg til hvile hos sine fedre. Deretter satte Jeroboam seg på hans trone. Joasj ble begravd i Samaria, sammen med de andre kongene i Israel. Elisja var blitt syk av den sykdommen som han også døde av. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham, gråt over ansiktet hans og sa: «Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!» Elisja sa til ham: «Hent en bue og noen piler!» Så hentet han seg en bue og noen piler. Så sa han til kongen i Israel: «Legg hånden din på buen!» Så la han hånden på den, og Elisja la hendene sine på hendene til kongen. Så sa han: «Åpne vinduet mot øst!» Og han åpnet det. Da sa Elisja: «Skyt!» Og han skjøt. Han sa: «Herrens pil til utfrielse og pilen til utfrielse fra Syria. For du skal slå syrerne ved Afek helt til du har gjort ende på dem.» Da sa han: «Ta pilene!» Så tok han dem. Han sa til kongen i Israel: «Slå på jorden!» Så slo han tre ganger, og så stanset han. Guds mann ble vred på ham og sa: «Du skulle ha slått fem eller seks ganger. Da ville du ha slått Syria til du hadde gjort ende på dem. Men nå skal du bare slå Syria tre ganger.» Så døde Elisja, og de begravde ham. Også om våren det året kom flokkene fra Moab og plyndret landet. Slik skjedde det at mens de holdt på å begrave en mann, fikk de plutselig øye på en flokk som kom for å plyndre. Da la de mannen ned i graven til Elisja. Men da mannen kom ned og rørte ved knoklene til Elisja, våknet han til live og sto på beina.

2 Kongebok 13:10-21 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

I Judas konge Joas'syv og trettiende år blev Joakas'sønn Joas konge over Israel i Samaria, og han regjerte i seksten år. Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine; han vek ikke fra nogen av Jeroboams, Nebats sønns synder, som han hadde fått Israel til å gjøre; dem vandret han i. Hvad som ellers er å fortelle om Joas, om alt det han gjorde, og om hans store gjerninger, hvorledes han stred mot Judas konge Amasja, det er opskrevet i Israels kongers krønike. Og Joas la sig til hvile hos sine fedre, og Jeroboam satte sig på hans trone. Joas blev begravet i Samaria hos Israels konger. Da Elisa var falt i den sykdom som han døde av, kom Israels konge Joas ned til ham og bøide sig gråtende over ham og sa: Min far, min far! Israels vogner og ryttere! Da sa Elisa til ham: Hent en bue og nogen piler! Så hentet han en bue og nogen piler til ham. Og han sa til Israels konge: Legg din hånd på buen! Og han la sin hånd på den. Og Elisa la sine hender på kongens hender. Så sa han: Lukk op vinduet mot øst! Og han lukket det op. Da sa Elisa: Skyt! Så skjøt han. Da sa han: En frelsens pil fra Herren, en frelsens pil mot syrerne! Du skal slå syrerne i Afek og gjøre ende på dem. Så sa han: Ta pilene! Og han tok dem. Da sa han til Israels konge: Slå på jorden! Og han slo tre ganger; så holdt han op. Da blev den Guds mann vred på ham og sa: Du burde ha slått fem eller seks ganger; da hadde du slått syrerne og gjort ende på dem; men nu skal du bare slå syrerne tre ganger. Så døde Elisa, og de begravde ham. Ved årets begynnelse pleide moabittiske herjeflokker å falle inn i landet. Så hendte det mens de var i ferd med å begrave en mann, at de fikk se en herjeflokk; da kastet de mannen ned i Elisas grav, og med det samme mannen rørte ved Elisas ben, blev han levende igjen og reiste sig op på sine føtter.

2 Kongebok 13:10-21 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

I det trettisjuende året Joasj var konge i Juda, ble Joasj, sønn av Joahas, konge i Israel. Han regjerte i Samaria i seksten år. Joasj gjorde det som var ondt i HERRENS øyne. Han holdt ikke opp med alle de syndene som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene med på, men fortsatte med dem. Det som ellers er å fortelle om Joasj, om alt han utrettet, og om hans storverk i krigen mot Amasja, kongen i Juda, står skrevet i Israels-kongenes krønike. Da Joasj gikk til hvile hos sine fedre, satte Jeroboam seg på hans trone. Joasj ble gravlagt i Samaria blant Israels konger. Da Elisja ble rammet av den sykdommen han skulle dø av, kom Joasj, Israels konge, til ham. Gråtende bøyde han seg ned over ham og sa: «Min far, min far! Israels vogner og hester!» Elisja sa til ham: «Hent en bue og noen piler!» Og han hentet en bue og noen piler. Elisja sa til kongen: «Legg hånden din på buen!» Han la hånden på buen, og Elisja la sine hender over kongens. Så sa han: «Lukk vinduet opp mot øst!» Han åpnet det, og Elisja sa: «Skyt!» Og kongen skjøt. Da sa profeten: «Det er HERRENS seierspil, en seierspil mot Aram! Du skal slå arameerne i Afek og gjøre ende på dem.» Så sa han: «Ta pilene!» Kongen tok dem, og profeten sa til ham: «Slå på jorden!» Han slo tre ganger, men så holdt han opp. Da ble gudsmannen sint på ham og sa: «Du skulle ha slått fem eller seks ganger! Da ville du ha slått arameerne og gjort ende på dem. Nå kommer du bare til å slå dem tre ganger.» Så døde Elisja og ble gravlagt. På den tiden kom det hvert år flokker av moabitter som herjet i landet. En gang fikk noen som skulle gravlegge en mann, se at det kom en slik herjeflokk. Da kastet de mannen ned i graven til Elisja. Med det samme mannen kom nær Elisjas knokler, ble han levende igjen og reiste seg opp.

2 Kongebok 13:10-21 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)

I det trettisjuende året Joasj var konge i Juda, ble Joasj, sønn av Joakas, konge i Israel. Han regjerte i Samaria i seksten år. Joasj gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han holdt ikke opp med alle de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått israelittene med på, men drev stadig på med dem. Det som ellers er å fortelle om Joasj og alt det han utrettet, om hans storverk i kampen med Amasja, kongen i Juda, det er skrevet opp i Israels-kongenes krønike. Da Joasj gikk til hvile hos sine fedre, satte Jeroboam seg på hans trone. Joasj ble gravlagt i Samaria, der de andre Israels-kongene lå. Da Elisja hadde fått den sykdommen som han døde av, kom Joasj, Israels konge til ham. Gråtende bøyde han seg ned over ham og sa: «Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!» Elisja sa til ham: «Hent en bue og noen piler!» Da han hadde gjort det, sa Elisja til kongen: «Legg hånden din på buen!» Han gjorde så, og Elisja la sine hender over kongens. Så sa han: «Lukk opp vinduet mot øst!» Da han hadde gjort det, sa Elisja: «Skyt!» Og kongen skjøt. Da sa profeten: «En seierspil fra Herren, en seierspil mot Aram! Du skal slå arameerne i Afek og gjøre ende på dem.» Så sa han: «Ta pilene!» Kongen tok dem, og profeten sa til ham: «Slå på jorden!» Han slo tre ganger, men så holdt han opp. Da ble gudsmannen harm på ham og sa: «Du skulle ha slått fem eller seks ganger! Da ville du ha slått arameerne og gjort helt ende på dem. Nå kommer du bare til å slå dem tre ganger.» Så døde Elisja og ble gravlagt. På den tiden kom det hvert år flokker av moabitter som herjet i landet. En gang fikk noen som skulle gravlegge en mann, se at det kom en slik herjeflokk. Da kastet de mannen ned i graven til Elisja. Med det samme mannen kom nær Elisjas ben, ble han levende igjen og reiste seg opp.