2 Kongebok 13:1-25

Del

2 Kongebok 13:1-25 Norsk Bibel 88/07 (NB)

I Juda-kongen Joasjs, Akasjas sønns tjuetredje år ble Joakas, Jehus sønn, konge over Israel i Samaria. Han regjerte i sytten år. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og fulgte Jeroboam, Nebats sønn, i hans synder, som han hadde fått Israel til å gjøre. Dem vendte han seg ikke bort fra. Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han ga dem i lang tid i hendene på den syriske kongen Hasael og hans sønn Benhadad. Men Joakas bønnfalt Herren, og Herren hørte ham fordi han så Israels trengsel når syrernes konge plaget dem. Og Herren ga Israel en redningsmann*, så de slapp ut av syrernes herredømme, og Israels barn bodde i sine hjem som før. Likevel vendte de seg ikke bort fra de synder som Jeroboams hus gjorde, og som han hadde fått Israel til å gjøre. De fortsatte med disse syndene. Ja, også Astarte-bildet ble stående i Samaria. Herren hadde ikke latt Joakas beholde mer enn femti hestfolk og ti vogner og ti tusen fotfolk. For kongen i Syria hadde ødelagt dem og tresket dem til støv. Det som ellers er å fortelle om Joakas, om alt det han gjorde, og om hans store gjerninger, det er skrevet i Israels kongers krønike. Så la Joakas seg til hvile hos sine fedre. Han ble begravet i Samaria, og hans sønn Joasj ble konge i hans sted. I Judas konge Joasjs trettisjuende år ble Joakas’ sønn Joasj konge over Israel i Samaria, og han regjerte i seksten år. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra noen av Jeroboams, Nebats sønns synder, som han hadde fått Israel til å gjøre, men vandret i dem. Det som ellers er å fortelle om Joasj, om alt det han gjorde, og om hans store gjerninger, hvordan han førte krig mot Judas konge Amasja, det er skrevet i Israels kongers krønike. Og Joasj la seg til hvile hos sine fedre, og Jeroboam satte seg på hans trone. Joasj ble begravet i Samaria hos Israels konger. Da Elisja var blitt rammet av den sykdommen som han døde av, kom Israels konge Joasj ned til ham. Han bøyde seg over ham, gråt og sa: Min far, min far! Israels vogner og ryttere! Da sa Elisja til ham: Hent en bue og noen piler! Så hentet han en bue og noen piler til ham. Og han sa til Israels konge: Legg din hånd på buen! Og han la hånden sin på den. Og Elisja la sine hender på kongens hender. Så sa han: Lukk opp vinduet mot øst! Og han lukket det opp. Da sa Elisja: Skyt! Så skjøt han. Da sa han: En frelsens pil fra Herren! En frelsens pil mot syrerne! Du skal slå syrerne i Afek og gjøre ende på dem. Så sa han: Ta pilene! Og han tok dem. Så sa han til Israels konge: Slå på jorden! Og han slo tre ganger. Så holdt han opp. Da ble Elisja, Guds mann, vred på ham og sa: Du burde ha slått fem eller seks ganger! Da hadde du slått syrerne og gjort ende på dem. Men nå skal du bare slå syrerne tre ganger. Så døde Elisja, og de begravde ham. Først på året pleide moabittiske herjeflokker å falle inn i landet. Så hendte det en gang at de fikk se en herjeflokk mens de holdt på å begrave en mann. Da kastet de mannen ned i Elisjas grav. Og med det samme mannen rørte ved Elisjas ben, ble han levende igjen og reiste seg opp på føttene. Kongen i Syria Hasael hadde plaget Israel hardt så lenge Joakas levde. Men Herren var nådig mot dem og forbarmet seg over dem. Han vendte seg til dem på grunn av den pakten som han hadde gjort med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem, og han kastet dem ennå ikke bort fra sitt åsyn. Men kongen i Syria Hasael døde, og hans sønn Benhadad ble konge etter ham. Da tok Joasj, Joakas’ sønn, tilbake fra Benhadad, Hasaels sønn, de byene som Hasael hadde tatt fra Joakas i krigen. Tre ganger slo Joasj ham og tok tilbake de byene som hadde tilhørt Israel.

2 Kongebok 13:1-25 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

I det tjuetredje regjeringsåret til Joasj, Akasjas sønn, kongen av Juda, ble Joakas, Jehus sønn, konge over Israel i Samaria. Han regjerte i 17 år. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og han fulgte Jeroboam, Nebats sønns synder, han som hadde fått Israel til å synde. Han omvendte seg ikke fra dem. Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og Han overga dem for all tid i Hasaels hånd, Syrias konge, og i Benhadads hånd, Hasaels sønn. Så bønnfalt Joakas Herren, og Herren hørte på ham. For Han så hvordan Israel ble undertrykt, for kongen i Syria undertrykte dem. Så ga Herren Israel en befrier, så de ble fridd ut fra arameernes hånd. Og Israels barn fikk bo i teltene sine som før. Likevel omvendte de seg ikke fra syndene til Jeroboams hus, han som hadde fått Israel til å synde. Men de vandret i dem. Asjerapælen ble også stående i Samaria. For Han lot bare 50 hestfolk, ti vogner og 10 000 fotsoldater bli igjen av Joakas’ hær. For kongen i Syria hadde ødelagt dem og gjort dem lik støvet som trampes ned. De andre Joakas’ gjerninger, alt det han gjorde, og hans store makt, er ikke det skrevet ned i krønikeboken om kongene i Israel? Så la Joakas seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i Samaria. Deretter ble hans sønn Joasj konge etter ham. I det trettisjuende regjeringsåret til Joasj, kongen av Juda, ble Joasj, Joakas’sønn, konge over Israel i Samaria. Han regjerte i 16 år. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han omvendte seg ikke fra alle Jeroboam, Nebats sønns synder, han som fikk Israel til å synde, men han vandret i dem. De andre gjerningene til Joasj, alt det han gjorde, og hans store makt, som han utviste da han stred mot Amasja, kongen av Juda, er ikke det skrevet ned i krønikeboken om kongene i Israel? Så la Joasj seg til hvile hos sine fedre. Deretter satte Jeroboam seg på hans trone. Joasj ble begravd i Samaria, sammen med de andre kongene i Israel. Elisja var blitt syk av den sykdommen som han også døde av. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham, gråt over ansiktet hans og sa: «Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!» Elisja sa til ham: «Hent en bue og noen piler!» Så hentet han seg en bue og noen piler. Så sa han til kongen i Israel: «Legg hånden din på buen!» Så la han hånden på den, og Elisja la hendene sine på hendene til kongen. Så sa han: «Åpne vinduet mot øst!» Og han åpnet det. Da sa Elisja: «Skyt!» Og han skjøt. Han sa: «Herrens pil til utfrielse og pilen til utfrielse fra Syria. For du skal slå syrerne ved Afek helt til du har gjort ende på dem.» Da sa han: «Ta pilene!» Så tok han dem. Han sa til kongen i Israel: «Slå på jorden!» Så slo han tre ganger, og så stanset han. Guds mann ble vred på ham og sa: «Du skulle ha slått fem eller seks ganger. Da ville du ha slått Syria til du hadde gjort ende på dem. Men nå skal du bare slå Syria tre ganger.» Så døde Elisja, og de begravde ham. Også om våren det året kom flokkene fra Moab og plyndret landet. Slik skjedde det at mens de holdt på å begrave en mann, fikk de plutselig øye på en flokk som kom for å plyndre. Da la de mannen ned i graven til Elisja. Men da mannen kom ned og rørte ved knoklene til Elisja, våknet han til live og sto på beina. Hasael, Syrias konge, undertrykte Israel så lenge Joakas levde. Men Herren var nådig mot dem, hadde medynk med dem og vendte seg til dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ennå ikke utrydde dem eller kaste dem bort fra sitt ansikt. Hasael, Syrias konge, døde. Så ble hans sønn Benhadad konge i hans sted. Joasj, Joakas’ sønn, tok byene tilbake fra Benhadads hånd, Hasaels sønn, de byene han hadde tatt fra hans far Joakas’ hånd i krigen. Tre ganger beseiret Joasj ham og tok Israels byer tilbake.

2 Kongebok 13:1-25 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

I Judas konge Joas' Akasjas sønns tre og tyvende år blev Joakas, Jehus sønn, konge over Israel i Samaria, og han regjerte i sytten år. Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, og fulgte Jeroboam, Nebats sønn, i hans synder, som han hadde fått Israel til å gjøre; dem vek han ikke fra. Da optendtes Herrens vrede mot Israel, og han gav dem i den syriske konge Hasaels og hans sønn Benhadads hånd hele tiden. Men Joakas bønnfalt Herren, og Herren hørte ham, fordi han så Israels trengsel; for syrernes konge trengte dem. Og Herren gav Israel en frelser, så de slapp ut av syrernes herredømme, og Israels barn bodde i sine hjem som før. Allikevel vek de ikke fra Jeroboams huses synder, som han hadde fått Israel til å gjøre; i dem vandret de; ja, endog Astarte-billedet blev stående i Samaria. Herren bønnhørte Joakas for han hadde ikke levnet Joakas flere folk enn femti hestfolk og ti vogner og ti tusen fotfolk; for kongen i Syria hadde ødelagt dem og tresket dem til støv. Hvad som ellers er å fortelle om Joakas, om alt det han gjorde, og om hans store gjerninger, det er opskrevet i Israels kongers krønike. Og Joakas la sig til hvile hos sine fedre, og han blev begravet i Samaria; og hans sønn Joas blev konge i hans sted. I Judas konge Joas'syv og trettiende år blev Joakas'sønn Joas konge over Israel i Samaria, og han regjerte i seksten år. Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine; han vek ikke fra nogen av Jeroboams, Nebats sønns synder, som han hadde fått Israel til å gjøre; dem vandret han i. Hvad som ellers er å fortelle om Joas, om alt det han gjorde, og om hans store gjerninger, hvorledes han stred mot Judas konge Amasja, det er opskrevet i Israels kongers krønike. Og Joas la sig til hvile hos sine fedre, og Jeroboam satte sig på hans trone. Joas blev begravet i Samaria hos Israels konger. Da Elisa var falt i den sykdom som han døde av, kom Israels konge Joas ned til ham og bøide sig gråtende over ham og sa: Min far, min far! Israels vogner og ryttere! Da sa Elisa til ham: Hent en bue og nogen piler! Så hentet han en bue og nogen piler til ham. Og han sa til Israels konge: Legg din hånd på buen! Og han la sin hånd på den. Og Elisa la sine hender på kongens hender. Så sa han: Lukk op vinduet mot øst! Og han lukket det op. Da sa Elisa: Skyt! Så skjøt han. Da sa han: En frelsens pil fra Herren, en frelsens pil mot syrerne! Du skal slå syrerne i Afek og gjøre ende på dem. Så sa han: Ta pilene! Og han tok dem. Da sa han til Israels konge: Slå på jorden! Og han slo tre ganger; så holdt han op. Da blev den Guds mann vred på ham og sa: Du burde ha slått fem eller seks ganger; da hadde du slått syrerne og gjort ende på dem; men nu skal du bare slå syrerne tre ganger. Så døde Elisa, og de begravde ham. Ved årets begynnelse pleide moabittiske herjeflokker å falle inn i landet. Så hendte det mens de var i ferd med å begrave en mann, at de fikk se en herjeflokk; da kastet de mannen ned i Elisas grav, og med det samme mannen rørte ved Elisas ben, blev han levende igjen og reiste sig op på sine føtter. Kongen i Syria Hasael hadde trengt Israel så lenge Joakas levde. Men Herren var dem nådig og forbarmet sig over dem og vendte sig til dem for den pakts skyld som han hadde gjort med Abraham, Isak og Jakob; han vilde ikke ødelegge dem, og han kastet dem ennu ikke bort fra sitt åsyn. Men da kongen i Syria Hasael var død, og hans sønn Benhadad var blitt konge i hans sted, tok Joas, Joakas'sønn, de byer som Hasael hadde tatt fra hans far Joakas i krigen, tilbake fra Benhadad, Hasaels sønn. Tre ganger slo Joas ham og tok tilbake de byer som hadde hørt Israel til.

2 Kongebok 13:1-25 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

I det tjuetredje året Joasj, sønn av Ahasja, var konge i Juda, ble Joahas, sønn av Jehu, konge i Israel. Han regjerte i Samaria i sytten år. Joahas gjorde det som var ondt i HERRENS øyne, og fortsatte med de syndene som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene med på. Han holdt ikke opp med dem. Da flammet HERRENS vrede opp mot Israel. Gang på gang ga han dem over i hendene på arameerkongen Hasael og hans sønn Ben-Hadad. Men Joahas ba om velvilje for HERRENS ansikt, og HERREN hørte hans bønn, for han så hvordan arameerkongen undertrykte israelittene. HERREN ga dem en redningsmann, så de slapp fri fra arameernes makt. Nå kunne israelittene bo i fred som før. Likevel holdt de ikke opp med de syndene som Jeroboams hus hadde fått israelittene med på. De fortsatte med dem. Til og med Asjera-stolpen ble stående i Samaria. Joahas hadde ikke mer igjen enn femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotfolk. Resten hadde arameerkongen ødelagt og trampet ned som støv. Det som ellers er å fortelle om Joahas, om alt han utrettet, og om hans storverk, står skrevet i Israels-kongenes krønike. Joahas gikk til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt i Samaria, og hans sønn Joasj ble konge etter ham. I det trettisjuende året Joasj var konge i Juda, ble Joasj, sønn av Joahas, konge i Israel. Han regjerte i Samaria i seksten år. Joasj gjorde det som var ondt i HERRENS øyne. Han holdt ikke opp med alle de syndene som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene med på, men fortsatte med dem. Det som ellers er å fortelle om Joasj, om alt han utrettet, og om hans storverk i krigen mot Amasja, kongen i Juda, står skrevet i Israels-kongenes krønike. Da Joasj gikk til hvile hos sine fedre, satte Jeroboam seg på hans trone. Joasj ble gravlagt i Samaria blant Israels konger. Da Elisja ble rammet av den sykdommen han skulle dø av, kom Joasj, Israels konge, til ham. Gråtende bøyde han seg ned over ham og sa: «Min far, min far! Israels vogner og hester!» Elisja sa til ham: «Hent en bue og noen piler!» Og han hentet en bue og noen piler. Elisja sa til kongen: «Legg hånden din på buen!» Han la hånden på buen, og Elisja la sine hender over kongens. Så sa han: «Lukk vinduet opp mot øst!» Han åpnet det, og Elisja sa: «Skyt!» Og kongen skjøt. Da sa profeten: «Det er HERRENS seierspil, en seierspil mot Aram! Du skal slå arameerne i Afek og gjøre ende på dem.» Så sa han: «Ta pilene!» Kongen tok dem, og profeten sa til ham: «Slå på jorden!» Han slo tre ganger, men så holdt han opp. Da ble gudsmannen sint på ham og sa: «Du skulle ha slått fem eller seks ganger! Da ville du ha slått arameerne og gjort ende på dem. Nå kommer du bare til å slå dem tre ganger.» Så døde Elisja og ble gravlagt. På den tiden kom det hvert år flokker av moabitter som herjet i landet. En gang fikk noen som skulle gravlegge en mann, se at det kom en slik herjeflokk. Da kastet de mannen ned i graven til Elisja. Med det samme mannen kom nær Elisjas knokler, ble han levende igjen og reiste seg opp. Arameerkongen Hasael undertrykte israelittene så lenge Joahas levde. Men HERREN var nådig og barmhjertig mot dem. Han vendte seg til dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke utslette dem og har til nå ikke støtt dem fra sitt ansikt. Da arameerkongen Hasael døde, ble hans sønn Ben-Hadad konge etter ham. Joasj, sønn av Joahas, vant da tilbake fra Ben-Hadad, sønn av Hasael, de byene som Hasael hadde tatt fra hans far Joahas i krigen. Tre ganger slo Joasj ham og tok igjen de byene som hadde tilhørt Israel.

2 Kongebok 13:1-25 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)

I det tjuetredje året Joasj, sønn av Akasja, var konge i Juda, ble Joakas, sønn av Jehu, konge i Israel. Han regjerte i Samaria i sytten år. Joakas gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og fortsatte med de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått israelittene med på. Han holdt ikke opp med dem. Da ble Herren brennende harm på Israel. Han overgav dem gang på gang til arameerkongen Hasael og hans sønn Benhadad. Men Joakas bad Herren om nåde, og Herren hørte hans bønn; for han så hvor vondt israelittene hadde det når arameerkongen plaget dem. Herren gav dem en redningsmann, så de slapp ut av arameerveldet. Nå kunne israelittene bo i sine hjem som før. Likevel holdt de ikke opp med de syndene som Jeroboams ætt hadde fått israelittene med på. De fortsatte med dem. Tilmed Asjera-bildet ble stående i Samaria. Joakas hadde ikke mer igjen enn femti hestfolk med ti vogner og ti tusen fotfolk. Resten hadde arameerkongen ødelagt og trampet ned som støv. Det som ellers er å fortelle om Joakas og alt det han utrettet, om hans storverk, er skrevet opp i Israels-kongenes krønike. Joakas gikk til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt i Samaria, og hans sønn Joasj ble konge etter ham. I det trettisjuende året Joasj var konge i Juda, ble Joasj, sønn av Joakas, konge i Israel. Han regjerte i Samaria i seksten år. Joasj gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han holdt ikke opp med alle de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått israelittene med på, men drev stadig på med dem. Det som ellers er å fortelle om Joasj og alt det han utrettet, om hans storverk i kampen med Amasja, kongen i Juda, det er skrevet opp i Israels-kongenes krønike. Da Joasj gikk til hvile hos sine fedre, satte Jeroboam seg på hans trone. Joasj ble gravlagt i Samaria, der de andre Israels-kongene lå. Da Elisja hadde fått den sykdommen som han døde av, kom Joasj, Israels konge til ham. Gråtende bøyde han seg ned over ham og sa: «Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!» Elisja sa til ham: «Hent en bue og noen piler!» Da han hadde gjort det, sa Elisja til kongen: «Legg hånden din på buen!» Han gjorde så, og Elisja la sine hender over kongens. Så sa han: «Lukk opp vinduet mot øst!» Da han hadde gjort det, sa Elisja: «Skyt!» Og kongen skjøt. Da sa profeten: «En seierspil fra Herren, en seierspil mot Aram! Du skal slå arameerne i Afek og gjøre ende på dem.» Så sa han: «Ta pilene!» Kongen tok dem, og profeten sa til ham: «Slå på jorden!» Han slo tre ganger, men så holdt han opp. Da ble gudsmannen harm på ham og sa: «Du skulle ha slått fem eller seks ganger! Da ville du ha slått arameerne og gjort helt ende på dem. Nå kommer du bare til å slå dem tre ganger.» Så døde Elisja og ble gravlagt. På den tiden kom det hvert år flokker av moabitter som herjet i landet. En gang fikk noen som skulle gravlegge en mann, se at det kom en slik herjeflokk. Da kastet de mannen ned i graven til Elisja. Med det samme mannen kom nær Elisjas ben, ble han levende igjen og reiste seg opp. Arameerkongen Hasael plaget israelittene hardt så lenge Joakas levde. Men Herren var nådig og barmhjertig mot dem. Han tok seg av dem på grunn av den pakten han hadde sluttet med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem og støtte dem ennå ikke bort fra seg. Da arameerkongen Hasael døde, ble hans sønn Benhadad konge etter ham. Joasj, sønn av Joakas, vant da tilbake fra Benhadad, Hasaels sønn, de byene som Hasael hadde tatt fra hans far Joakas i krigen. Joasj slo ham tre ganger og tok igjen de byene som hadde tilhørt Israel.