2 Kongebok 12:1-21

Del

2 Kongebok 12:1-21 Norsk Bibel 88/07 (NB)

I Jehus sjuende år ble Joasj konge, og han regjerte i Jerusalem i førti år. Hans mor hette Sibja og var fra Be’er-Sjeba. Joasj gjorde det som var rett i Herrens øyne, hele den tiden presten Jojada veiledet ham. Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Folket fortsatte med å ofre og brenne røkelse på haugene. Joasj sa til prestene: Alle penger som kommer inn til Herrens hus som hellige gaver, både pengene fra dem som kommer med i manntallet - pengene for folk etter det verd som fastsettes for hver enkelt - og alle de penger som noen av fri vilje kommer med til Herrens hus - disse pengene skal prestene ta imot, hver av sine kjenninger. Så skal de sette huset i stand, overalt hvor det blir funnet noen skade. Men i kong Joasjs tjuetredje år hadde prestene ennå ikke utbedret skadene på huset. Da kalte kong Joasj presten Jojada og prestene til seg og sa til dem: Hvorfor utbedrer dere ikke skadene på huset? Nå skal dere ikke lenger ta imot penger av folk dere kjenner, men gi dem fra dere, slik at skadene på huset kan bli utbedret. Og prestene samtykte i at de ikke skulle ta imot penger av folket. Men så skulle de heller ikke sette i stand templet. Så tok presten Jojada en kiste og boret et hull i lokket. Så satte han kisten ved siden av alteret. Han satte den på høyre side, der hvor folk går inn i Herrens hus. Og prestene som holdt vakt ved inngangen, la ned i den alle pengene som kom inn til Herrens hus. Når de så at det var mange penger i kisten, gikk kongens skriver og ypperstepresten dit opp, og de samlet de pengene som fantes i Herrens hus, og talte dem opp. Siden ga de pengene som de hadde veid, til dem som gjorde arbeidet og hadde tilsyn med Herrens hus. Og de ga dem videre til tømmermennene og bygningsarbeiderne som arbeidet på Herrens hus, og til murerne og steinhoggerne. Likeså brukte de pengene til innkjøp av tre og hogne steiner, så de kunne utbedre skadene på Herrens hus, og til andre utlegg for å sette huset i stand. Men det ble ikke laget sølvfat eller kniver eller skåler til å stenke blod med, eller trompeter eller noe slags kar av gull eller sølv til Herrens hus for de pengene som kom inn til Herrens hus. De overga pengene til dem som gjorde arbeidet, og de brukte dem til å sette Herrens hus i stand. Ingen holdt regnskap med de mennene som tok imot pengene og ga dem til arbeidslederne, for de gikk ærlig fram. Men de pengene som kom inn ved skyldoffer og syndoffer, gikk ikke til Herrens hus, de tilfalt prestene. På den tiden dro Syrias konge Hasael opp og kjempet mot Gat og inntok det. Deretter satte han seg fore å dra opp mot Jerusalem. Da tok Judas konge Joasj alle de hellige ting som hans fedre Josjafat og Joram og Akasja, Judas konger, hadde helliget, og det han selv hadde helliget til Herren, og alt det gull som fantes i skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus - og sendte det til Syrias konge Hasael. Da dro han bort og gikk ikke mot Jerusalem. Det som ellers er å fortelle om Joasj og om alt det han gjorde, er skrevet i Judas kongers krønike. Hans tjenere reiste seg mot ham og fikk i stand en sammensvergelse og drepte Joasj i Millo-huset, på veien ned til Silla. De som drepte ham var hans tjenere Josakar, Sjimats sønn, og Josabad, Sjomers sønn. Da han var død, begravde de ham hos hans fedre i Davids by. Og hans sønn Amasja ble konge etter ham.

2 Kongebok 12:1-21 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

I det sjuende regjeringsåret til Jehu ble Joasj konge, og han var konge i Jerusalem i 40 år. Hans mors navn var Sibja fra Be’er-Sjeba. Joasj gjorde det som var rett i Herrens øyne, så lenge presten Jojada underviste ham. Men offerhaugene ble likevel ikke revet ned. Folket ofret fremdeles og brente røkelse på offerhaugene. Joasj sa til prestene: «Alle pengene fra de hellige gavene som føres inn i Herrens hus, de pengene hver mann yter til folketellingen og de pengene hver mann yter til utløsningen, og alle de pengene som en mann av hjertet ønsker å bringe inn i Herrens hus, skal prestene selv ta imot, hver av dem det som kommer fra hans kjenninger. De skal utbedre sprekkene i huset overalt der det finnes noen revne.» Men i det tjuetredje regjeringsåret til kong Joasj hadde prestene ennå ikke utbedret sprekkene i huset. Derfor kalte kong Joasj presten Jojada og de andre prestene til seg og sa til dem: «Hvorfor har dere ikke utbedret sprekkene i huset? Derfor skal dere ikke lenger ta imot mer penger fra kjenningene deres, men gi dem fra dere, så sprekkene i huset kan bli utbedret.» Prestene gikk med på at de verken skulle ta imot mer penger fra folket eller utbedre sprekkene i huset. Så tok presten Jojada en kiste, boret et hull i lokket på den og satte den ved siden av alteret, på høyre side når en kommer inn i Herrens hus. Prestene som voktet døren, la alle pengene som ble ført inn i Herrens hus, ned i den. Hver gang de så at det var kommet mye penger i kisten, kom kongens skriver og øverstepresten og la det alt i sekker, og de talte opp pengene som ble funnet i Herrens hus. Pengene som var veid opp, ga de i hendene til dem som gjorde arbeidet, de som hadde overoppsyn med Herrens hus. De veide videre ut til snekkerne og bygningsmennene som arbeidet på Herrens hus, og til murerne og steinhoggerne, og videre til kjøp av tømmer og hogd stein, slik at sprekkene i Herrens hus kunne bli utbedret, og til det som ellers var nødvendig for å sette huset i stand. Av de pengene som ble ført inn i Herrens hus, ble det likevel ikke lagd kar av sølv, vekesakser, stenkeskåler, trompeter, redskaper av gull eller redskaper av sølv til Herrens hus. Men de ga dem til arbeiderne, og de brukte dem til å utbedre Herrens hus. De krevde heller ikke regnskap fra de mennene som fikk pengene for å betale arbeiderne, for de gjorde alt med troskap. Pengene fra skyldofrene og pengene fra syndofrene ble ikke ført inn i Herrens hus. De tilhørte prestene. På den tiden dro Syrias konge, Hasael, opp og stred mot Gat og inntok den. Så vendte Hasael ansiktet mot Jerusalem for å dra opp mot den. Joasj, kongen av Juda, tok alle de hellige gjenstandene etter sine fedre, Josjafat, Joram og Akasja, kongene av Juda, alt de hadde helliget, og hans egne hellige ting og alt gullet som fantes i skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus, og sendte det alt til Hasael, Syrias konge. Så dro han bort fra Jerusalem. De andre gjerningene til Joasj og alt det han gjorde, er ikke alt det skrevet ned i krønikeboken om kongene i Juda? Tjenerne hans sto fram og fikk i stand en sammensvergelse, og de drepte Joasj i huset ved Millo, på veien ned til Silla. For Josakar, Sjimats sønn, og Josabad, Sjomers sønn, tjenerne hans, slo ham. Så døde han, og de begravde ham sammen med hans fedre i Davids by. Deretter ble hans sønn Amasja konge i hans sted.

2 Kongebok 12:1-21 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

I Jehus syvende år blev Joas konge, og han regjerte i Jerusalem i firti år; hans mor hette Sibja og var fra Be'rseba. Joas gjorde hvad rett var i Herrens øine, hele tiden, så lenge presten Jojada veiledet ham. Dog blev offerhaugene ikke nedlagt; folket blev ved å ofre og brenne røkelse på haugene. Joas sa til prestene: Alle penger som kommer inn til Herrens hus som hellige gaver, både pengene fra dem som kommer med i manntallet, og utløsnings-pengene for folk efter det verd som fastsettes for hver enkelt, og alle de penger som nogen av fri vilje kommer med til Herrens hus, dem skal prestene ta imot, hver av sine kjenninger, og de skal bøte husets brøst overalt hvor det finnes nogen brøst. Men i kong Joas'tre og tyvende år hadde prestene ennu ikke bøtt husets brøst. Da kalte kong Joas presten Jojada og prestene til sig og sa til dem: Hvorfor bøter I ikke husets brøst? Nu skal I ikke lenger ta imot penger av eders kjenninger, men gi dem fra eder til å bøte husets brøst med. Og prestene samtykte i at de ikke skulde ta imot penger av folket og heller ikke gi sig av med å bøte husets brøst. Så tok presten Jojada en kiste og boret et hull i dens lokk og satte den ved alteret på høire side, der hvor folk går inn i Herrens hus, og i den la prestene som hadde vakt ved dørtreskelen, alle de penger som kom inn til Herrens hus. Og når de så at det var mange penger i kisten, gikk kongens skriver og ypperstepresten dit op og knyttet dem inn og tellet de penger som fantes i Herrens hus. Så overgav de pengene som de hadde veid, til dem som forestod arbeidet og hadde tilsyn med Herrens hus; og de gav dem igjen ut til tømmermennene og bygningsmennene som arbeidet på Herrens hus, og til murerne og stenhuggerne og likeså til innkjøp av tre og hugne stener for å bøte Herrens huses brøst og i det hele til alt som blev gitt ut for å sette huset i stand. Men det blev ikke gjort sølvfat eller kniver eller skåler til å sprenge blod med eller trompeter eller noget slags kar av gull eller sølv til Herrens hus for de penger som kom inn til Herrens hus, men de overgav dem til dem som forestod arbeidet, og de brukte dem til å sette Herrens hus i stand. Og det blev ikke holdt regnskap med de menn til hvem pengene blev overgitt forat de skulde gi dem til dem som utførte arbeidet; for de fór redelig frem. Men skyldoffer( -)og syndofferpengene kom ikke inn til Herrens hus; de tilfalt prestene. På den tid drog Syrias konge Hasael op og stred mot Gat og inntok det; derefter satte han sig fore å dra op mot Jerusalem. Da tok Judas konge Joas alle de hellige ting som hans fedre Josafat og Joram og Akasja, Judas konger, hadde helliget, og dem han selv hadde helliget, og alt det gull som fantes i skattkammerne i Herrens hus og i kongens hus, og sendte det til Syrias konge Hasael. Da drog han bort og gikk ikke mot Jerusalem. Hvad som ellers er å fortelle om Joas og om alt det han gjorde, er opskrevet i Judas kongers krønike. Hans tjenere reiste sig og fikk i stand en sammensvergelse og drepte Joas i Millo-huset, som går ned til Silla; det var Josakar, Sim'ts sønn, og Josabad, Somers sønn, hans tjenere, som drepte ham. Da han var død, begravde de ham hos hans fedre i Davids stad; og hans sønn Amasja blev konge i hans sted.

2 Kongebok 12:1-21 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

Det var i Jehus sjuende regjeringsår at Joasj ble konge, og han regjerte i Jerusalem i førti år. Hans mor het Sibja og var fra Beer-Sjeba. Så lenge han levde, gjorde Joasj det som var rett i HERRENS øyne, slik presten Jojada hadde lært ham. Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Folket fortsatte å ofre og tenne offerild på haugene. Joasj sa til prestene: «Alle pengene som blir helliget og brakt til HERRENS hus – enten det er penger i gangbar mynt, det som hver enkelt er lignet i skatt eller gir av eget ønske – alt skal bringes til HERRENS hus, og prestene skal ta imot dem, hver fra sine underordnede. Så skal de sette tempelet i stand, alle steder hvor det er skadet.» Men i det tjuetredje året Joasj var konge, hadde prestene ennå ikke utbedret skadene på tempelet. Da kalte kong Joasj presten Jojada og de andre prestene til seg og sa: «Hvorfor utbedrer dere ikke skadene på tempelet? Nå skal dere ikke lenger ta imot penger fra deres underordnede, men gi dem fra dere så skadene på tempelet kan utbedres.» Prestene gikk med på at de ikke lenger skulle ta imot penger fra folket. Men så skulle de heller ikke sette i stand tempelet. Presten Jojada tok en kiste, boret hull i lokket og satte den på høyre side av alteret. Når folket kom til tempelet, la prestene som holdt vakt ved inngangen, alle pengene som kom inn til HERRENS hus, i kisten. Når de så at det var mange penger i kisten, kom kongens skriver og overpresten; de samlet og talte opp pengene som fantes i HERRENS hus. Siden veide de opp pengene og ga dem til arbeidslederne som hadde tilsyn med HERRENS hus. Og de ga dem videre til tømmermennene og bygningsfolkene som arbeidet på tempelet, til murerne og steinhoggerne. De brukte dem også til å kjøpe tre og tilhugget stein så de kunne utbedre skadene på HERRENS hus. Slik dekket de alle utgiftene med å holde tempelet i stand. Men de pengene som kom inn til tempelet, ble ikke brukt til å lage sølvboller, lysesakser, offerskåler eller trompeter eller noen annen gjenstand av gull eller sølv. Pengene ble gitt til arbeidslederne, som sørget for å sette i stand HERRENS hus. Ingen førte kontroll med dem som tok imot pengene og betalte håndverkerne, for de fór ærlig fram. Penger fra skyldofferet og fra syndofferet ble ikke gitt til HERRENS hus. De tilfalt prestene. På den tiden gikk arameerkongen Hasael til angrep på Gat og erobret byen. Så satte han seg fore å dra opp mot Jerusalem. Da tok Juda-kongen Joasj alle de hellige tingene som forfedrene hans, Juda-kongene Josjafat, Joram og Ahasja, hadde helliget til tempelet, og det han selv hadde helliget. Sammen med alt gullet som fantes i skattkamrene, både i HERRENS hus og i kongens slott, sendte han det til arameerkongen Hasael. Han dro da bort fra Jerusalem. Det som ellers er å fortelle om Joasj og alt han utrettet, står skrevet i Juda-kongenes krønike. Kongens menn reiste seg mot ham og fikk i stand en sammensvergelse. De drepte Joasj i Millo-huset da han var på vei ned mot Silla. De kongsmennene som slo ham i hjel, var Josakar, sønn av Sjimat, og Josabad, sønn av Sjomer. De gravla ham hos hans fedre i Davidsbyen, og hans sønn Amasja ble konge etter ham.

2 Kongebok 12:1-21 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)

Det var i Jehus sjuende regjeringsår at Joasj ble konge, og han regjerte i Jerusalem i førti år. Hans mor hette Sibja og var fra Be’er-Sjeba. Joasj gjorde alltid det som var rett i Herrens øyne, så lenge presten Jojada var hans veileder. Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Folket fortsatte å slakte og ofre på haugene. Joasj sa til prestene: «Alle de hellige gavene som kommer inn til Herrens hus i form av penger i gangbar mynt, både det som hver enkelt er ilignet i skatt, og det som noen frivillig tar med seg til Herrens hus, det skal prestene ta imot, hver fra sine kjenninger. Så skal de sette templet i stand, overalt hvor det er skadet.» Men i det tjuetredje året Joasj var konge, hadde prestene ennå ikke utbedret skadene på templet. Da kalte kong Joasj presten Jojada og de andre prestene til seg og sa: «Hvorfor utbedrer dere ikke skadene på templet? Nå skal dere ikke lenger ta imot penger fra folk dere kjenner, men gi dem fra dere, så skadene på templet kan utbedres.» Prestene gikk med på at de ikke lenger skulle ta imot penger fra folket. Men så skulle de heller ikke sette i stand templet. Nå tok presten Jojada en kiste, boret hull i lokket og satte den ved siden av alteret, på høyre side av inngangen til templet. I den la prestene som holdt vakt ved inngangen, alle pengene som kom inn i Herrens hus. Når de så at det var mange penger i kisten, kom kongens skriver og overpresten; de samlet pengene som fantes i Herrens hus, og telte dem opp. Siden veide de opp pengene og leverte dem til arbeidslederne som hadde tilsyn med Herrens hus. Og de gav dem videre til tømmermennene og bygningsfolkene som arbeidet på huset, til murerne og steinhoggerne. De brukte dem også til innkjøp av tre og hogne steiner, så de kunne utbedre skadene på Herrens hus. Slik dekket de alle utgiftene med å holde templet i stand. Men de pengene som kom inn til templet, ble ikke brukt til å lage sølvboller, kniver, offerskåler eller trompeter eller noen slags kar av gull eller sølv. Pengene ble gitt til arbeidslederne, som brukte dem til å sette i stand Herrens hus. Ingen holdt regnskap med de mennene som tok imot pengene og gav dem til arbeidslederne; for de fór ærlig fram. De pengene som kom inn ved skyldoffer og syndoffer, gikk ikke til Herrens hus, men til prestene. På den tiden kom arameerkongen Hasael og gikk til angrep på Gat. Da han hadde erobret byen, satte han seg fore å gå mot Jerusalem. Da tok Juda-kongen Joasj alle de hellige ting som hans forfedre, Juda-kongene Josjafat, Joram og Akasja, hadde viet til templet, og det han selv hadde viet. Sammen med alt gullet og sølvet som fantes i skattkamrene, både i Herrens hus og i kongens slott, sendte han det til arameerkongen Hasael. Da drog han bort uten å angripe Jerusalem. Det som ellers er å fortelle om Joasj og alt det han utrettet, er skrevet opp i Juda-kongenes krønike. Kongens menn reiste seg mot ham og fikk i stand en sammensvergelse. De drepte Joasj i Millo-huset da han var på vei ned til Silla. De kongsmennene som drepte ham, var Josakar, sønn av Sjimat, og Josabad, sønn av Sjomer. Da han var død, gravla de ham hos hans fedre i Davids-byen, og hans sønn Amasja ble konge etter ham.