2 Kongebok 10:1-35
2 Kongebok 10:1-35 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Akab hadde sytti sønner i Samaria. Jehu skrev nå brev og sendte dem til Samaria, til de øverste i Jisre’el, de eldste, og til de formynderne som Akab hadde innsatt for sine sønner. I brevene sto det: Når dette brevet nå kommer til dere som har deres herres sønner hos dere, og som råder over vognene og hestene og en befestet by og våpnene, så se etter den beste og mest skikkede blant deres herres sønner og sett ham på hans fars trone og kjemp for deres herres hus! Da ble de meget forferdet og sa: De to kongene holdt ikke stand mot ham, hvordan skulle da vi kunne det? Så sendte slottshøvdingen og høvdingen over byen og de eldste og formynderne bud til Jehu og sa: Vi er dine tjenere. Alt det du sier til oss, vil vi gjøre. Vi vil ikke gjøre noen til konge, du får gjøre det du finner for godt. Da skrev han et nytt brev til dem, og i det sto det: Dersom dere holder med meg og vil gjøre som jeg sier, så hogg hodet av deres herres sønner og kom til meg i Jisre’el i morgen ved denne tiden! Men kongens sønner, sytti i tallet, bodde hos de store i byen, som oppfostret dem. Da nå brevet kom til dem, tok de kongens sønner og drepte dem, alle sytti. Og de la hodene i kurver og sendte dem til ham i Jisre’el. Da budet kom og meldte ham at de var kommet med kongesønnenes hoder, sa han: Legg dem i to hauger foran inngangen til porten til i morgen. Om morgenen gikk han ut og trådte fram, og han sa til folket: Dere er uten skyld! Det er jeg som har fått i stand en sammensvergelse mot min herre og drept ham. Men hvem har slått alle disse i hjel? Nå ser dere at ikke noe av det som Herren har talt mot Akabs hus, faller til jorden. Men Herren har gjort det som han talte gjennom sin tjener Elia. Så slo Jehu i hjel alle som var igjen av Akabs hus i Jisre’el, alle hans stormenn og hans kjenninger og hans prester. Han lot ikke noen bli i live eller slippe unna. Siden brøt Jehu opp og dro av sted til Samaria. Underveis kom han til Bet-Eked-Haro’im, og der møtte han brødrene til Judas konge Akasja. Han spurte dem: Hvem er dere? De svarte: Vi er brødre* av Akasja, og er på vei ned for å hilse på kongens barn og dronningens barn. Da sa han: Grip dem levende! Så grep de dem levende og drepte dem ved brønnen i Bet-Eked, førtito i tallet. Han lot ikke én av dem bli i live. Da han så dro derfra, traff han på Jonadab, Rekabs sønn, som kom imot ham. Han hilste på ham og sa: Mener du det like så oppriktig med meg som jeg med deg? Jonadab svarte: Ja! Jehu sa: Er det så, da gi meg din hånd! Da ga han ham hånden, og han lot ham stige opp til seg i vognen. Og han sa: Følg med meg og se hvor nidkjær jeg er for Herren! Så lot han ham kjøre med i vognen. Da Jehu kom til Samaria, slo han i hjel alle som var igjen av Akabs hus i Samaria, til han hadde utryddet det, slik som Herren hadde talt til Elia. Siden samlet Jehu alt folket og sa til dem: Akab har dyrket Ba’al lite, Jehu vil dyrke ham meget! Så kall nå hit til meg alle Ba’als profeter, alle hans tjenere og alle hans prester, ikke én må mangle! For jeg vil holde en stor slaktofferfest for Ba’al. Hver den som ikke møter, skal late livet. - Men dette var en list Jehu brukte for å utrydde Ba’als tjenere. Så sa Jehu: Hold en hellig festforsamling for Ba’al! Da kunngjorde de en slik fest. Jehu sendte bud omkring i hele Israel, og alle Ba’als tjenere kom. Det var ikke noen som lot være å komme. Og de gikk inn i Ba’als hus, og Ba’als hus ble fullt fra ende til annen. Så sa han til den som hadde tilsyn med kleskammeret: Hent fram kledninger for alle Ba’als tjenere! Og han hentet kledningene fram til dem. Da nå Jehu sammen med Jonadab, Rekabs sønn, kom til Ba’als hus, sa han til Ba’als tjenere: Se nøye etter at det ikke er noen av Herrens tjenere her blant dere, men bare Ba’als tjenere! Så gikk de inn for å ofre slaktoffer og brennoffer, og Jehu stilte åtti mann utenfor huset og sa: Den som lar noen slippe unna av de menn som jeg overgir i hendene deres, skal bøte for det med livet. Da de var ferdige med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktmennene og livvakten: Gå inn, slå dem i hjel, la ikke én slippe ut! Så slo de dem med sverdets egg, og vaktmennene og livvakten kastet dem ut og gikk til Ba’al-husets by*. De bar ut støttene i Ba’als hus og brente dem opp. Ba’als egen støtte rev de ned. Og Ba’als hus rev de ned og gjorde det til et do, som det er den dag i dag. Slik utryddet Jehu Ba’al av Israel. Men Jehu vendte seg ikke bort fra de syndene som Jeroboam, Nebats sønn hadde fått Israel til å gjøre. Han forlot ikke gullkalvene i Betel og Dan. Herren sa til Jehu: Fordi du har gjort til gagns det som var rett i mine øyne, og gjort mot Akabs hus alt det jeg ville, så skal dine sønner til fjerde ledd sitte på Israels trone. Men Jehu ga ikke akt på å vandre i Herrens, Israels Guds lov av hele sitt hjerte. Han vendte seg ikke bort fra de synder som Jeroboam hadde fått Israel til å gjøre. Ved denne tiden begynte Herren å rive løs deler av Israel. Hasael slo dem langs hele Israels grense. På østsiden av Jordan tok han hele Gileads land, landet til gadittene og rubenittene og manassittene, like fra Aroer ved Arnon-elven, både Gilead og Basan. Det som ellers er å fortelle om Jehu, om alt det han gjorde og alle hans store gjerninger, det er skrevet i Israels kongers krønike. Og Jehu la seg til hvile hos sine fedre. Han ble begravet i Samaria. Og hans sønn Joakas ble konge etter ham.
2 Kongebok 10:1-35 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Ahab hadde 70 sønner i Samaria. Jehu skrev brev og sendte dem til Samaria, til lederne i Jisre’el, til de eldste, og til dem som oppfostret Ahabs sønner. Han sa: «Med det samme dette brevet kommer til dere, og siden sønnene til deres herre er hos dere, og dere har vogner og hester og en befestet by og våpen, så skal dere velge ut den mest oppriktige av sønnene til deres herre, sette ham på sin fars trone og stride for deres herres hus.» Men de ble meget redde og sa: «Se, de to kongene kunne ikke holde stand overfor ham. Hvordan kan da vi bli stående?» Han som hadde overoppsynet med huset, han som hadde overoppsynet med byen, og de eldste og de som oppfostret sønnene, sendte bud til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere, vi vil gjøre alt du sier til oss. Men vi vil ikke gjøre noen til konge. Gjør du bare det som er godt i dine øyne.» Da skrev han et nytt brev til dem og sa: «Hvis dere er på min side og vil lyde min røst, skal dere hogge hodet av mennene, sønnene til deres herre, og komme til meg i Jisre’el på denne tiden i morgen.» Men kongens sønner, som var 70 menn, bodde sammen med de store mennene i byen, de som oppfostret dem. Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og drepte dem, 70 menn, la hodene deres i kurver og sendte dem til ham i Jisre’el. Så kom en budbærer og talte til ham og sa: «De har kommet med hodene til kongens sønner.» Han sa: «Legg dem i to hauger ved inngangen til porten til i morgen tidlig.» Morgenen etter gikk han ut, steg fram og sa til hele folket: «Dere er uten skyld. Sannelig, det var jeg som fikk i stand sammensvergelsen mot min herre og drepte ham. Men hvem var det som drepte alle disse? Nå skal dere forstå at ingenting skal falle til jorden av alt det Herrens Ord som Herren har talt om Ahabs hus. For Herren har gjort det Han sa ved sin tjener Elia.» Så slo Jehu i hjel alle som var igjen av Ahabs hus i Jisre’el, og alle hans stormenn, nære bekjente og prester, helt til det ikke var flere igjen i live. Han brøt opp, la ut og dro til Samaria. På veien, ved gjeternes Bet-Eked, møtte Jehu brødrene til Akasja, kongen av Juda, og han sa: «Hvem er dere?» Da svarte de: «Vi er brødrene til Akasja. Vi har kommet ned for å hilse på kongens sønner og sønnene til dronningmoren.» Han sa: «Ta dem levende!» Så tok de dem levende og drepte dem ved brønnen i Bet-Eked. De var 42 menn, og han lot ingen av dem bli igjen i live. Da han dro derfra, møtte han Jonadab, Rekabs sønn, som kom ham i møte. Han hilste på ham og sa til ham: «Er ditt hjerte oppriktig mot meg, slik mitt hjerte er mot ditt hjerte?» Jonadab svarte: «Det er det.» Jehu sa: «Hvis det er det, så gi meg hånden din!» Så ga han ham hånden sin, og han lot ham komme opp til seg i vognen. Så sa han: «Bli med meg, og se hvor nidkjær jeg er for Herren.» Så lot de ham kjøre i vognen hans. Da han kom til Samaria, drepte han alle som var igjen av Ahabs slekt i Samaria, helt til han hadde utryddet dem alle, etter det Herrens Ord som Han hadde talt til Elia. Så samlet Jehu hele folket og sa til dem: «Ahab tjente Ba’al litt, Jehu vil tjene ham mye. Kall derfor alle Ba’als profeter til meg, alle tjenerne hans og alle prestene hans. La ikke en eneste mann mangle, for jeg har et stort slaktoffer for Ba’al. Den som holder seg borte, skal ikke få leve.» Men Jehu handlet med list for å utrydde dem som dyrket Ba’al. Jehu sa: «Utrop en høytidelig samling for Ba’al!» Så utropte de en slik. Så sendte Jehu bud omkring i hele Israel. Alle som dyrket Ba’al, kom, så det ikke var en eneste mann igjen som ikke hadde kommet. Så kom de inn i Ba’als hus, og Ba’als hus ble fullt fra den ene enden til den andre. Han sa til den som hadde tilsyn med garderoben: «Hent fram kledninger til alle dem som dyrker Ba’al!» Så hentet han fram kledninger til dem. Deretter gikk Jehu og Jonadab, Rekabs sønn, inn i Ba’als hus og sa til dem som dyrket Ba’al: «Undersøk og se etter at ingen som tjener Herren, er her sammen med dere, men bare de som dyrker Ba’al.» Så gikk de inn for å ofre slaktoffer og brennoffer. Jehu hadde utsett seg 80 menn som skulle stå utenfor, og han hadde sagt: «Hvis noen slipper unna av de mennene som jeg har overgitt i deres hender, skal den mannen bøte med livet for den andres liv.» Så snart han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til livvakten og til embetsmennene: «Gå inn og drep dem! La ikke noen komme ut!» Og de slo dem i hjel med sverdets egg. Deretter kastet livvaktene og embetsmennene dem ut, og de gikk inn i det indre rommet i Ba’als hus. De bar støttene ut fra Ba’als hus og brente dem opp. Så rev de ned Ba’als steinstøtte, og de rev også ned Ba’als hus og gjorde det til et avtrede, som det er til denne dag. Slik ryddet Jehu Ba’al ut fra Israel. Men Jehu omvendte seg ikke fra Jeroboam, Nebats sønns synder, han som hadde fått Israel til å synde. Han omvendte seg ikke fra gullkalvene som var i Betel og Dan. Herren sa til Jehu: «Fordi du har fremmet det som er godt, ved at du gjorde det som er rett i Mine øyne, og har gjort mot Ahabs hus alt det som lå på Mitt hjerte, skal dine sønner sitte på Israels trone til fjerde slektsledd.» Men Jehu brydde seg ikke om å vandre i Herren Israels Guds lov av hele sitt hjerte. For han skilte seg ikke med Jeroboams synder, som han hadde fått Israel til å gjøre. I de dager begynte Herren å rive løs deler av Israel. Hasael erobret dem overalt i Israels grenseområder, fra Jordan og østover: hele Gilead-landet, Gad, Ruben og Manasse, helt fra Aroer, som er ved Arnonelven, også Gilead og Basan. De andre Jehus gjerninger, alt det han gjorde, og all hans store makt, er ikke det skrevet ned i krønikeboken om kongene i Israel? Så la Jehu seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i Samaria. Deretter ble hans sønn Joakas konge etter ham.
2 Kongebok 10:1-35 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Akab hadde sytti sønner i Samaria; og Jehu skrev brever og sendte dem til Samaria, til de øverste i Jisre'l, de eldste, og til de formyndere som Akab hadde innsatt for sine sønner; i brevene stod det: Når nu dette brev kommer til eder, I som har eders herres sønner hos eder, og som råder over vognene og hestene og en fast by og våbnene, så utse eder den beste og mest skikkede blandt eders herres sønner og sett ham på hans fars trone og strid for eders herres hus! Men de blev meget forferdet og sa: De to konger holdt ikke stand mot ham; hvorledes skulde da vi kunne det? Så sendte slottshøvdingen og høvdingen over byen og de eldste og formynderne bud til Jehu og lot si: Vi er dine tjenere, og alt hvad du sier til oss, vil vi gjøre; vi vil ikke gjøre nogen til konge; gjør du hvad du finner for godt! Da skrev han atter et brev til dem, og i det stod det: Dersom I holder med mig og vil lyde mitt bud, så hugg hodet av eders herres sønner og kom til mig i Jisre'l imorgen ved denne tid! Men kongens sønner, sytti i tallet, bodde hos de store i byen, som opfostret dem. Da nu brevet kom til dem, tok de kongens sønner og drepte dem, sytti i tallet, og la deres hoder i kurver og sendte dem til ham i Jisre'l. Da budet kom og meldte ham at de var kommet med kongesønnenes hoder, sa han: Legg dem i to hauger foran inngangen til porten til imorgen! Og om morgenen gikk han ut og trådte frem og sa til alt folket: I er uten skyld! Det er jeg som har fått i stand en sammensvergelse mot min herre og drept ham; men hvem har slått alle disse ihjel? Nu ser I at ikke noget av det som Herren har talt mot Akabs hus, faller til jorden; men Herren har gjort det som han talte gjennem sin tjener Elias. Så slo Jehu ihjel alle som var tilbake av Akabs hus i Jisre'l, og alle hans stormenn og hans kjenninger og hans prester; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda. Siden gjorde Jehu sig rede og drog avsted til Samaria. Og da han underveis kom til Bet-Eked-Haro'm, møtte han Judas konge Akasjas brødre {de. brorsønner.} Han spurte dem: Hvem er I? De svarte: Vi er brødre av Akasja og er på vei ned for å hilse på kongens barn og dronningens barn. Da sa han: Grip dem levende! Så grep de dem levende og drepte dem ved brønnen i Bet-Eked, to og firti i tallet; han lot ikke en av dem bli i live. Da han så drog derfra, traff han på Jonadab, Rekabs sønn, som kom ham i møte, og han hilste på ham og sa til ham: Mener du det like så opriktig med mig som jeg med dig? Jonadab svarte: Ja. Er det så sa Jehu , da gi mig din hånd! Da gav han ham hånden; og han lot ham stige op til sig i vognen. Og han sa: Følg med mig og se hvor nidkjær jeg er for Herren! Så lot han ham kjøre på sin vogn. Og da han kom til Samaria, slo han ihjel alle som var tilbake av Akabs hus i Samaria, til han hadde utryddet det, efter det ord som Herren hadde talt til Elias. Siden samlet Jehu alt folket og sa til dem: Akab har dyrket Ba'l lite, Jehu vil dyrke ham meget. Så kall nu alle Ba'ls profeter, alle hans tjenere og alle hans prester hit til mig, ikke en må mangle! For jeg vil holde en stor slaktofferfest for Ba'l; hver den som ikke møter, skal late livet. Men dette gjorde Jehu med svik for å utrydde Ba'ls tjenere. Så sa Jehu: Hold en hellig festforsamling for Ba'l! Da utropte de en sådan fest. Og Jehu sendte bud omkring i hele Israel, og alle Ba'ls tjenere kom; det var ikke nogen som lot være å komme. Og de gikk inn i Ba'ls hus, og Ba'ls hus blev fullt fra ende til annen. Så sa han til den som hadde tilsyn med klædekammeret: Hent frem klædninger for alle Ba'ls tjenere! Og han hentet klædningene frem til dem. Da nu Jehu sammen med Jonadab, Rekabs sønn, kom til Ba'ls hus, sa han til Ba'ls tjenere: Se nøie efter at det ikke er nogen av Herrens tjenere her iblandt eder, men bare Ba'ls-tjenere! Så gikk de inn for å ofre slaktoffer og brennoffer, og Jehu stilte åtti mann utenfor huset og sa: Hvis nogen slipper unda av de menn som jeg overgir i eders hender, skal det bøtes liv for liv. Da de var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til drabantene og livvakten: Gå inn, slå dem ihjel, la ikke en slippe ut! Så slo de dem med sverdets egg, og drabantene og livvakten kastet dem ut og gikk til Ba'ls-husets by. {de. den del av byen hvor Ba'ls hus var, eller en del boliger som hørte til Ba'ls hus} Og de bar ut støttene i Ba'ls hus og brente dem op, og Ba'ls egen støtte rev de ned; og Ba'ls hus rev de ned og gjorde det til vannhuser, som er der den dag idag. Således utryddet Jehu Ba'l av Israel. Men fra Jeroboams, Nebats sønns synder, som han hadde fått Israel til å gjøre, vek Jehu ikke(-)fra gullkalvene i Betel og Dan. Herren sa til Jehu: Fordi du har gjort til gagns hvad rett var i mine øine, og gjort mot Akabs hus alt det jeg vilde, så skal dine sønner til fjerde ledd sitte på Israels trone. Men Jehu gav ikke akt på å vandre i Herrens, Israels Guds lov av alt sitt hjerte; han vek ikke fra Jeroboams synder, som han hadde fått Israel til å gjøre. Ved denne tid begynte Herren å løsrive stykker av Israel; Hasael slo dem på hele Israels grense og tok på østsiden av Jordan hele Gileads land, gadittene og rubenittene og manassittene, like fra Aroer ved Arnon-åen, både Gilead og Basan. Hvad som ellers er å fortelle om Jehu, om alt det han gjorde og alle hans store gjerninger, det er opskrevet i Israels kongers krønike. Og Jehu la sig til hvile hos sine fedre, og han blev begravet i Samaria; og hans sønn Joakas blev konge i hans sted.
2 Kongebok 10:1-35 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Ahab hadde sytti sønner i Samaria. Jehu skrev brev og sendte dem til Samaria, til stormennene fra Jisreel, de eldste og formynderne for Ahabs sønner. Han skrev: «Til dere som har kongens sønner hos dere, og som rår over vognene og hestene, festningsbyene og våpnene. Når dette brevet kommer til dere, så velg den beste og mest skikkede av sønnene til deres herre. Sett ham på tronen etter hans far og kjemp for kongens hus!» Da ble de svært redde og sa: «Hør, de to kongene kunne ikke stå seg mot ham. Hvordan skal vi greie det?» Så sendte borgherren, bykommandanten, de eldste og formynderne bud til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere, og alt det du befaler oss, vil vi gjøre. Vi vil ikke velge noen konge. Gjør det som er best i dine øyne!» Så skrev Jehu enda et brev til dem. Det sto: «Er dere på min side og adlyder meg, så hugg hodet av sønnene til deres herre og kom til meg i Jisreel i morgen på denne tiden.» Kongens sønner, alle sytti, var hos byens stormenn, som oppfostret dem. Da stormennene fikk brevet, tok de kongens sønner og drepte alle sytti. Hodene deres la de i noen kurver og sendte dem til Jehu i Jisreel. Da han fikk melding om at de hadde brakt kongssønnenes hoder til ham, sa han: «Legg dem i to hauger foran byporten til i morgen!» Om morgenen gikk Jehu ut, stilte seg opp der og talte til folkemengden: «Dere er uten skyld. Det var jeg som fikk i stand en sammensvergelse mot min herre og drepte ham. Men hvem har slått i hjel alle disse? Vit da at ikke ett ord av det HERREN har talt mot Ahabs hus, faller maktesløst til jorden. HERREN har gjort det han forkynte gjennom sin tjener Elia.» Så slo Jehu i hjel alle som var igjen av Ahabs hus i Jisreel, og alle kongens stormenn, kjenninger og prester. Han lot ikke en eneste bli igjen. Siden brøt Jehu opp og dro til Samaria. På veien dit kom han til Bet-Eked-Haro'im. Der møtte han brødrene til Juda-kongen Ahasja, og han spurte: «Hvem er dere?» «Vi er Ahasjas brødre», svarte de. «Vi skal ned og se hvordan kongens og dronningens sønner har det.» Da sa Jehu: «Grip dem levende!» Det gjorde de og slo dem i hjel ved brønnen i Bet-Eked, førtito mann i alt. Han lot ikke en eneste bli igjen. Da han dro videre derfra, traff han Jonadab, sønn av Rekab, som kom imot ham. Jehu hilste på ham og sa: «Er du med meg av hele ditt hjerte slik jeg er med deg?» «Ja», svarte Jonadab. «Er det så, da gi meg hånden på det», sa Jehu. Han ga ham hånden, og Jehu lot ham stige opp til seg i vognen. «Følg med meg», sa han, «så skal du få se min store glød for HERREN.» Og han lot ham kjøre med i vognen. Da Jehu kom til Samaria, slo han i hjel alle som var igjen av Ahabs hus der i byen. Han utryddet hver eneste en, slik HERREN hadde sagt til Elia. Siden samlet Jehu hele folket og sa til dem: «Ahab dyrket Baal litt; Jehu vil dyrke ham mye. Kall nå alle Baals profeter hit til meg, alle som dyrker ham, og alle hans prester! Ingen må utebli, for nå skal jeg holde en stor offerfest for Baal. Hver den som ikke møter fram, skal miste livet.» Dette var en list som Jehu fant på for å utrydde alle som dyrket Baal. «Rop ut en hellig høytidssamling for Baal!» sa han, og det gjorde de. Jehu sendte bud rundt om i hele Israel, og alle Baal-dyrkerne kom. Det var ingen som unnlot å komme. Da de gikk inn i Baals tempel, ble huset fullt fra ende til annen. Så sa han til mannen som hadde tilsyn med kleskammeret: «Ta fram klær til alle Baal-dyrkerne!» Og han hentet drakter til dem. Da Jehu, sammen med Jonadab, sønn av Rekab, kom inn i Baal-tempelet, sa han til Baal-dyrkerne: «Se nøye etter at det bare er Baal-dyrkere blant dere, ikke en eneste som dyrker HERREN.» Så gikk de inn for å bære fram slaktoffer og brennoffer. Men Jehu satte åtti mann utenfor tempelet og sa: «Den som lar noen slippe unna av de menn jeg gir i deres hender, skal selv bøte med livet.» Da de var ferdige med å bære fram brennofferet, sa Jehu til livvakten og våpenbærerne: «Gå inn og hugg dem ned! Ikke én mann må slippe ut!» Livvakten og våpenbærerne hogg dem ned med sverd og lot likene ligge. Så gikk de inn i det indre av Baal-tempelet, bar ut støttene som sto der, og brente dem opp. De knuste Baals steinstøtte, rev ned Baal-tempelet og gjorde det om til latriner, som det er den dag i dag. Slik utryddet Jehu Baal fra Israel. Men selv holdt han ikke opp med de synder som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene til å gjøre: å dyrke gullkalvene i Betel og Dan. HERREN sa til Jehu: «Du har handlet vel, gjort det som er rett i mine øyne, og alt det jeg ønsket mot Ahabs hus. Derfor skal dine sønner sitte på Israels trone i fire slektsledd.» Men Jehu fulgte ikke helhjertet den loven som HERREN, Israels Gud, hadde gitt. Han vendte seg ikke bort fra de synder som Jeroboam hadde fått israelittene til å gjøre. På denne tiden begynte HERREN å rive løs stykker av Israel. Hasael slo israelittene langs hele grensen. På østsiden av Jordan tok han hele Gilead, landet hvor Gads, Rubens og Manasses stamme bodde, helt fra Aroer ved Arnon-elven og nordover, både Gilead og Basan. Det som ellers er å fortelle om Jehu og alt han utrettet, alle hans storverk, står skrevet i Israels-kongenes krønike. Jehu gikk til hvile hos sine fedre og ble gravlagt i Samaria. Hans sønn Joahas ble konge etter ham.
2 Kongebok 10:1-35 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Akab hadde sytti sønner i Samaria. Jehu skrev brev og sendte dem til Samaria, til stormennene i byen, til de eldste og til fosterfedrene for Akabs sønner. Han skrev: «Når dette brevet kommer til dere som har kongens sønner hos dere, og som rår over vognene og hestene, festningsbyene og våpnene, så velg den beste og dyktigste av sønnene til deres herre. Sett ham på tronen etter hans far og kjemp for kongens ætt!» Da ble de meget forskrekket og sa: «De to kongene kunne ikke stå seg mot ham. Hvordan skal vi greie det?» Så sendte slottshøvdingen, kommandanten i byen, de eldste og kongssønnenes fosterfedre bud til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere, og alt det du byr oss, vil vi gjøre. Vi vil ikke velge noen konge. Gjør det som du selv synes er best!» Så skrev Jehu enda et brev til dem, og der stod det: «Er det så at dere holder med meg og vil adlyde meg, så hogg hodet av sønnene til deres herre og kom til meg i Jisre’el i morgen på denne tiden.» Kongens sønner, alle sytti, var hos byens stormenn, som oppfostret dem. Da de fikk brevet, tok de kongens sønner og drepte alle sytti. Hodene la de i to kurver og sendte dem til Jehu i Jisre’el. Da han fikk melding om at de hadde ført kongssønnenes hoder til ham, sa han: «Legg dem i to hauger foran porten til i morgen!» Da Jehu kom ut om morgenen, trådte han fram og talte til hele folkemengden: «Dere er uten skyld. Det var jeg som fikk i stand en sammensvergelse mot min herre og drepte ham. Men hvem har slått i hjel alle disse? Nå skal dere vite at ikke et ord av det Herren har talt mot Akabs ætt, faller maktesløst til jorden. Herren har gjort det han forkynte gjennom sin tjener Elia.» Så slo Jehu i hjel alle som var igjen av Akabs ætt i Jisre’el, og alle kongens stormenn, kjenninger og prester. Ikke én av dem lot han bli igjen eller slippe unna. Siden brøt Jehu opp og drog til Samaria. På veien dit kom han til Bet-Eked-Haro’im. Der møtte han brødrene til Juda-kongen Akasja, og han spurte: «Hvem er dere?» «Vi er Akasjas brødre,» svarte de. «Vi skal ned og hilse på kongefamilien og dronningens sønner.» Da sa Jehu: «Grip dem levende!» De gjorde så og slo dem i hjel ved brønnen i Bet-Eked, førtito mann i alt. Ikke én av dem lot han bli igjen. Da han drog videre derfra, traff han Jonadab, sønn av Rekab, som kom imot ham. Jehu hilste på ham og sa: «Er du like oppriktig mot meg som jeg er mot deg?» «Ja,» svarte Jonadab. «Er det så, da gi meg hånden på det,» sa Jehu. Han gav ham hånden, og Jehu lot ham stige opp til seg i vognen. «Følg med meg,» sa han, «så skal du få se min store iver for Herren.» Og han lot ham kjøre med i vognen. Da Jehu kom til Samaria, slo han i hjel alle som var igjen av Akabs ætt der i byen. Han utryddet dem fullstendig, slik som Herren hadde sagt til Elia. Siden samlet Jehu hele folket og sa til dem: «Akab dyrket Ba’al litt; Jehu vil dyrke ham mye. Kall nå alle Ba’als profeter hit til meg, alle som dyrker ham, og alle hans prester! Ingen av dem må mangle; for nå skal jeg holde en stor offerfest for Ba’al. Hver den som ikke møter fram, skal miste livet.» Dette var en list som Jehu fant på for å utrydde alle som dyrket Ba’al. «Lys ut en høytidssamling for Ba’al!» sa han, og det gjorde de. Jehu sendte bud rundt om i hele Israel, og alle Ba’al-dyrkerne kom. Det var ingen som unnlot å komme. Og da de gikk inn i Ba’als tempel, ble huset fullt fra ende til annen. Så sa han til mannen som hadde tilsyn med kleskammeret: «Ta fram klær til alle Ba’al-dyrkerne!» Og han hentet drakter til dem. Da Jehu, sammen med Jonadab, sønn av Rekab, kom inn i Ba’al-templet, sa han til Ba’al-dyrkerne: «Se nøye etter at det ikke er noen som dyrker Herren, blant dere, men bare Ba’al-dyrkere.» Så gikk de inn for å bære fram slaktoffer og brennoffer. Men Jehu satte åtti mann utenfor huset og sa: «Den som lar noen slippe unna av de menn jeg gir i hendene på dere, skal selv bøte med livet.» Da de var ferdige med å bære fram brennofferet, sa Jehu til livvakten og våpensveinene: «Gå inn og hogg dem ned! Ikke én mann må slippe ut.» Livvakten og våpensveinene hogg dem ned med sverd og kastet dem ut. Så gikk de inn i Ba’al-templet, bar ut støttene som stod der, og brente dem opp. De knuste Ba’als steinstøtte, rev ned Ba’al-templet og gjorde det til et avtrede, som det er den dag i dag. Slik utryddet Jehu Ba’al fra Israel. Men selv holdt han ikke opp med de synder som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene til å gjøre: å dyrke gullkalvene i Betel og Dan. Herren sa til Jehu: «Fordi du til gagns har gjort det som er rett i mine øyne, og har utført alt det jeg hadde i sinne mot Akabs ætt, så skal dine ætlinger inntil fjerde ledd sitte på Israels trone.» Men Jehu la ikke vinn på å vandre helhjertet etter den lov som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Han holdt ikke opp med de synder som Jeroboam hadde fått israelittene til å gjøre. På denne tiden begynte Herren å rive deler løs fra Israel. Hasael slo israelittene langs hele grensen. På østsiden av Jordan tok han hele Gilead, landet hvor Gads, Rubens og Manasses stamme bodde, helt fra Aroer ved Arnon-elven og nordover, både Gilead og Basan. Det som ellers er å fortelle om Jehu og alt det han utrettet, alle hans storverk, er skrevet opp i Israelskongenes krønike. Jehu gikk til hvile hos sine fedre og ble gravlagt i Samaria. Hans sønn Joakas ble konge etter ham.