2 Krønikebok 32:24-26
2 Krønikebok 32:24-26 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Ved den tiden ble Hiskia dødssyk. Da ba han til Herren, og Herren svarte ham og ga ham et underfullt tegn. Men Hiskia gjengjeldte ikke den velgjerning som var vist ham. Han ble overmodig i sitt hjerte, og det kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem. Da ydmyket Hiskia seg, fordi han hadde vært overmodig i sitt hjerte. Det samme gjorde Jerusalems innbyggere. Derfor kom Herrens vrede ikke over dem så lenge Hiskia levde.
2 Krønikebok 32:24-26 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
I de dager ble Hiskia syk og nær ved å dø, og han ba til Herren. Herren talte til ham og ga ham et underfullt tegn. Men Hiskia gjengjeldte ikke den velgjerningen som var vist ham, for hans hjerte var blitt overmodig. Derfor kom vreden over både ham og Juda og Jerusalem. Da ydmyket Hiskia seg i anger over sitt stolte hjerte, han og de som bodde i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
2 Krønikebok 32:24-26 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Ved den tid blev Esekias dødssyk; da bad han til Herren, og Herren svarte ham og gav ham et underfullt tegn. Men Esekias gjengjeldte ikke den velgjerning som var vist ham; han blev overmodig i sitt hjerte, og det kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem. Da ydmyket Esekias sig, fordi han hadde vært overmodig i sitt hjerte, og det samme gjorde Jerusalems innbyggere; derfor kom Herrens vrede ikke over dem så lenge Esekias levde.
2 Krønikebok 32:24-26 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
På den tiden ble Hiskia dødssyk. Da ba han til HERREN, og han svarte ham og gjorde et under. Men Hiskia var ikke takknemlig for den velgjerningen som var gjort mot ham; hans hjerte ble hovmodig. Da kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem. Men Hiskia ydmyket seg, enda så hovmodig han var, og det samme gjorde de som bodde i Jerusalem. Derfor kom ikke HERRENS vrede over dem så lenge Hiskia levde.
2 Krønikebok 32:24-26 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
På den tiden ble Hiskia dødssyk. Da bad han til Herren, og Herren svarte ham og gav ham et underfullt tegn. Men Hiskia var ikke takknemlig for den velgjerning som var gjort mot ham; han ble hovmodig. Da ble Herren harm på ham og på folket i Juda og Jerusalem. Men Hiskia ydmyket seg, enda så hovmodig han var, og det samme gjorde innbyggerne i Jerusalem. Derfor kom ikke Herrens vredesdom over dem så lenge Hiskia levde.