1 Samuel 8:1-22
1 Samuel 8:1-22 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Da Samuel ble gammel, satte han sønnene sine til dommere over Israel. Hans førstefødte sønn hette Joel og hans andre sønn Abia. De dømte i Be’er-Sjeba. Men hans sønner vandret ikke på hans veier. De søkte bare egen vinning og tok imot gaver og bøyde retten. Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama. Og de sa til ham: Nå er du blitt gammel, og sønnene dine vandrer ikke på dine veier. Så sett nå en konge over oss til å styre oss, slik som alle folkene har! Men det var ondt i Samuels øyne når de sa: Gi oss en konge til å styre oss! Og Samuel ba til Herren. Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i alt det de sier til deg! For det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem. Slik har de gjort helt fra den dag da jeg førte dem opp fra Egypt og til den dag i dag. De forlot meg og tjente andre guder. Og nå gjør de slik mot deg også. Men lyd nå deres ord! Du må bare vitne alvorlig for dem og varsle dem om hvordan han vil bære seg at, den kongen som kommer til å råde over dem. Så talte Samuel til folket som krevde en konge av ham, og la fram for dem alle Herrens ord. Han sa: Slik vil han bære seg at, den kongen som kommer til å råde over dere: Sønnene deres vil han ta og sette dem til å stelle med vognene og hestene sine, og de skal løpe foran vognen hans. Han vil sette dem til høvdinger over tusen og høvdinger over femti, til å pløye åkrene og høste avlingen hans, til å lage våpen til hans kriger og utstyr til stridsvognene. Døtrene deres vil han ta og sette til å lage salver og til å koke og bake. Han vil ta de beste jordene og vingårdene og oljehagene deres, og gi dem til sine tjenere. Av åkrene og vingårdene deres vil han ta tiende og gi sine hoffmenn og sine tjenere. Trellene og trellkvinnene deres, de beste unge mennene deres og eslene deres, vil han ta og bruke til sitt arbeid. Av småfeet deres vil han ta tiende, og dere selv skal være treller for ham. Da skal dere en dag rope til Herren på grunn av den kongen som dere har valgt dere. Men den dagen skal Herren ikke svare dere. Men folket ville ikke høre på Samuel. De sa: Nei, vi vil ha en konge over oss. Også vi vil være som de andre folkene. Vår konge skal styre oss, og han skal dra ut foran oss og føre våre kriger. Da Samuel hadde hørt alle folkets ord, bar han dem fram for Herren. Og Herren sa til Samuel: Lyd deres ord og sett en konge over dem! Så sa Samuel til Israels menn: Gå hjem hver til sin by.
1 Samuel 8:1-22 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Da Samuel var blitt gammel, skjedde det at han satte sine sønner til dommere over Israel. Navnet på den førstefødte var Joel, og navnet på den andre var Abia. De var dommere i Be’er-Sjeba. Men hans sønner vandret ikke på hans veier. De bøyde av etter urett vinning, tok imot bestikkelser og forvrengte retten. Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama. De sa til ham: «Se, du er gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier. Sett en konge blant oss til å dømme oss, slik alle folkeslagene har.» Men Samuel så med uvilje på dette at de sa: «Gi oss en konge til å dømme oss.» Derfor ba Samuel til Herren. Herren sa til Samuel: «Hør på folkets røst i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men det er Meg de har forkastet, for at Jeg ikke skal være Konge over dem. På samme måten som alle de gjerningene de gjorde fra den dagen Jeg førte dem opp fra Egypt og til denne dag – det at de forlot Meg og dyrket andre guder – slik gjør de også mot deg. Derfor skal du høre på dem. Men du skal advare dem alvorlig og forklare dem hvilken myndighet som tilfaller kongen som skal herske over dem.» Så talte Samuel alle Herrens Ord til folket som ba ham om en konge. Han sa: «En slik myndighet tilfaller den kongen som skal herske over dere: Han skal ta deres sønner og sette dem til å ta seg av hans egne vogner og til å være hans hestfolk. Noen skal springe foran vognene hans. Han skal utnevne embetsmenn over 1000 og embetsmenn over 50. Han vil sette noen til å pløye jorden og høste inn avlingen sin og noen til å lage stridsvåpen og utrustning til vognene sine. Han skal sette deres døtre til å lage parfyme, til kokker og til bakere. Han skal ta det beste av markene, vingårdene og olivenlundene deres og gi dem til tjenerne sine. Han vil ta en tiendedel av kornet og vinhøsten deres og gi det til hoffmennene og tjenerne sine. Og han skal ta tjenerne, tjenestepikene, de beste, unge mennene og eslene deres og bruke dem i kongerikets tjeneste. Han skal ta en tiendedel av småfeet deres, og dere skal være tjenerne hans. På den dagen skal dere rope på grunn av denne kongen dere har utvalgt, men på den dagen skal ikke Herren høre på dere.» Men folket nektet å høre på Samuel. De sa: «Nei, vi vil ha en konge over oss. For vi vil være som alle de andre folkeslagene, og kongen vår skal være vår dommer og dra ut foran oss og føre krigene våre.» Samuel hørte alt det folket talte, og han gjentok dem for Herrens ører. Så sa Herren til Samuel: «Hør på dem og sett en konge over dem!» Og Samuel sa til Israels menn: «Hver mann skal dra til sin egen by.»
1 Samuel 8:1-22 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Da Samuel blev gammel, satte han sine sønner til dommere over Israel. Hans førstefødte sønn hette Joel og hans annen sønn Abia; de dømte i Be'rseba. Men hans sønner vandret ikke på hans veier, men søkte bare egen vinning og tok imot gaver og bøide retten. Da samlet alle Israels eldste sig og kom til Samuel i Rama. Og de sa til ham: Nu er du blitt gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier; så sett nu en konge over oss til å dømme oss, som alle folkene har! Men det ord gjorde Samuel ondt, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss! Og Samuel bad til Herren. Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i alt hvad de sier til dig! For det er ikke dig de har forkastet, men det er mig de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem. Som de alltid har gjort fra den dag jeg førte dem op fra Egypten, til den dag idag, idet de forlot mig og tjente andre guder, således gjør de nu også mot dig. Men lyd nu deres ord! Du må bare alvorlig vidne for dem og foreholde dem hvorledes han vil bære sig at den konge som kommer til å råde over dem. Så sa Samuel alle Herrens ord til folket som krevde en konge av ham. Han sa: Således vil han bære sig at den konge som kommer til å råde over eder: Eders sønner vil han ta og sette dem til å stelle med sin vogn og sine hester, og de skal løpe foran hans vogn, Og han vil sette dem til høvdinger over tusen og høvdinger over femti og til å pløie hans akrer og høste hans avling og til å gjøre hans krigsredskaper og hans kjøretøi. Eders døtre vil han ta og sette til å lage salver og til å koke og bake for ham. Eders beste jorder og vingårder og oljehaver vil han ta og gi sine tjenere. Og av eders akrer og eders vingårder vil han ta tiende og gi sine hoffmenn og sine tjenere. Eders træler og eders trælkvinner og eders beste unge menn og eders asener vil han ta og bruke til sitt arbeid. Av eders småfe vil han ta tiende, og I selv skal være hans træler. Da skal I en dag rope til Herren for den konges skyld som I har kåret eder; men den dag skal Herren ikke svare eder. Men folket vilde ikke høre på Samuel, de sa: Nei, vi vil ha en konge over oss. Vi vil være som alle de andre folk; vår konge skal dømme oss, og han skal dra ut foran oss og føre våre kriger. Da Samuel hadde hørt alle folkets ord, bar han dem frem for Herren. Og Herren sa til Samuel: Lyd deres ord og sett en konge over dem! Så sa Samuel til Israels menn: Gå hjem hver til sin by!
1 Samuel 8:1-22 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Da Samuel ble gammel, satte han sønnene sine til dommere over Israel. Den førstefødte het Joel, og den andre het Abia. De var dommere i Beer-Sjeba. Men sønnene fulgte ikke i Samuels fotspor. De søkte urett vinning, tok imot bestikkelser og fordreide retten. Da samlet alle de eldste i Israel seg og kom til Samuel i Rama. De sa til ham: «Nå er du gammel, og sønnene dine følger ikke i dine fotspor. Sett derfor en konge til å styre oss, slik alle de andre folkene har.» Men Samuel så med uvilje på dette at de sa: «Gi oss en konge som kan styre oss!» Og han ba til HERREN. Men HERREN sa til ham: «Hør på folket og alt de sier til deg! For det er ikke deg de har forkastet; det er meg de har forkastet og ikke vil ha til konge over seg. Det har de gjort fra den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og til denne dag. De har forlatt meg og dyrket andre guder. Og slik gjør de nå mot deg. Så hør på dem! Men advar dem inntrengende, og fortell dem hvilke rettigheter kongen deres vil få.» Samuel fortalte folket som krevde en konge av ham, alt hva HERREN hadde sagt. Han sa: «Dette er rettighetene til kongen som skal herske over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem til å gjøre tjeneste ved kongens vogner og hester, og de må løpe foran vognen hans. Noen vil han gi kommando over tusen mann og noen over femti. Noen må pløye åkrene og høste inn avlingen hans, andre må lage krigsvåpen og utstyr til stridsvognene. Døtrene deres vil han sette til å lage salver, til å koke og bake. De beste jordene, vinmarkene og olivenlundene deres vil han ta og gi til mennene sine. Av åkrene og vinmarkene deres vil han ta tiende og gi til hoffmennene og tjenerne sine. Slavene og slavekvinnene, eslene og de beste oksene deres vil han ta i sin egen tjeneste. Av småfeet deres vil han ta tiende, og selv må dere gjøre slavearbeid for ham. Når den dagen kommer, skal dere skrike høyt over kongen dere valgte. Men HERREN skal ikke svare dere den dagen.» Men folket nektet å høre på Samuel. «Nei», sa de, «vi vil ha en konge over oss. Vi vil være som alle de andre folkene. Kongen vår skal styre oss; han skal rykke ut foran oss og føre krigene våre.» Da Samuel hadde hørt alt det folket sa, la han det fram for HERREN. Og HERREN sa til Samuel: «Hør på det de sier og sett en konge over dem.» Da sa Samuel til israelittene: «Dra hjem, hver til sin by.»
1 Samuel 8:1-22 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Da Samuel ble gammel, satte han sine sønner til dommere i Israel. Den eldste hette Joel, den yngste Abia. De styrte og dømte i Be’er-Sjeba. Men sønnene fulgte ikke i hans fotspor. De søkte urett vinning, tok imot bestikkelser og fordreide retten. Da samlet de seg, alle de eldste i Israel, og kom til Samuel i Rama. De sa til ham: «Nå er du gammel, og sønnene dine følger ikke i dine fotspor. Sett derfor en konge over oss, en som kan styre oss! Det har jo alle de andre folkene.» Samuel syntes det var ille at de sa: «Sett en konge over oss, en som kan styre oss!» Og han bad til Herren. Men Herren sa til ham: «Lyd folket og gjør alt det de ber deg om! For det er ikke deg de har forkastet; det er meg de har forkastet og ikke vil ha til konge over seg. Det har de alltid gjort fra den dagen jeg førte dem opp fra Egypt, og til denne dag. De har forlatt meg og dyrket andre guder. Og slik er det de nå gjør mot deg også. Så lyd dem bare! Men advar dem alvorlig, og la dem få vite hvilken rett han kommer til å få, den kongen som skal rå over dem.» Da talte Samuel til folket som krevde en konge av ham, og la fram for dem alt det Herren hadde sagt. Han sa: «Den kongen som skal rå over dere, kommer til å ha disse rettighetene: Han vil ta sønnene deres og sette dem til å gjøre tjeneste ved vognene og hestene sine, og de må løpe foran vognen hans. Han vil sette dem til høvdinger over fylkinger på tusen og på femti, eller til å pløye åkrene og høste inn avlingen hans, til å lage krigsvåpen og utstyr til stridsvognene. Døtrene deres vil han sette til å lage salver og til å koke og bake. De beste jordene, vingårdene og olivenhagene deres vil han ta og gi mennene sine. Han vil ta tiende av åkrene og vingårdene deres og gi til hoffmennene og tjenerne sine. Trellene og trellkvinnene, den beste ungdommen og eslene vil han ta og bruke i sin egen tjeneste. Han vil ta tiende av småfeet deres, og selv må dere trelle for ham. Da skal dere en dag rope til Herren på grunn av kongen som dere har valgt dere. Men Herren skal ikke svare dere den dagen.» Men folket ville ikke høre på Samuel. «Nei,» sa de, «vi vil ha en konge over oss. Vi vil ha det som alle de andre folkene. Kongen vår skal styre oss; han skal gå foran oss og føre oss når vi er i krig.» Da Samuel hadde hørt alt det folket sa, la han det fram for Herren. Og Herren sa til Samuel: «Gjør som de vil, og sett en konge over dem.» Da sa Samuel til israelittene: «Dra hjem, hver til sin by.»