1 Kongebok 3:1-28
1 Kongebok 3:1-28 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Salomo ble svigersønn til farao, kongen i Egypt. Han tok faraos datter til ekte og førte henne inn i Davids by, til han ble ferdig med å bygge både sitt eget hus og Herrens hus og muren rundt Jerusalem. Folket ofret den gang bare på haugene, for til den tid var det ennå ikke bygd noe hus for Herrens navn. Salomo elsket Herren, så han fulgte sin far Davids forskrifter. Men han ofret på haugene og brente røkelse der. Kongen dro til Gibeon for å ofre der*, for der var den store offerhaugen. Tusen brennoffer ofret Salomo på alteret der. I Gibeon åpenbarte Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: Be om det du vil jeg skal gi deg! Salomo svarte: Du har vist stor miskunnhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt åsyn i sannhet og rettferdighet og med et oppriktig hjerte overfor deg. Og denne store miskunnhet mot ham har du holdt fast ved, og du ga ham en sønn som skulle sitte på hans trone, slik som det er i dag. Nå har du da, Herre min Gud, gjort din tjener til konge i min far Davids sted. Men jeg er bare en ungdom, og ofte vet jeg verken ut eller inn. Og din tjener står her midt iblant ditt folk, det som du har utvalgt - et folk så stort at det ikke kan regnes eller telles, så stort er det. Så gi da din tjener et lydhørt hjerte til å dømme ditt folk, til å skille mellom godt og ondt! For hvem kunne ellers dømme dette ditt folk som er så tallrikt? Det var godt i Herrens øyne at Salomo hadde bedt om dette. Og Gud sa til ham: Fordi du har bedt om denne ting og ikke bedt om et langt liv og ikke om rikdom og heller ikke om død over dine fiender, men har bedt om forstand til å akte på det som rett er, så vil jeg gjøre det du ber om. Jeg vil gi deg et vist og forstandig hjerte, så det ikke har vært din like før og ikke vil komme din like etter deg. Og det du ikke har bedt om, vil jeg også gi deg, både rikdom og ære, så det ikke skal være din like blant kongene alle dine dager. Dersom du vil vandre på mine veier, så du holder mine lover og mine bud, som din far David gjorde, så vil jeg gi deg et langt liv. Da våknet Salomo, og han skjønte at det var en drøm. Og da han kom til Jerusalem, trådte han fram for Herrens paktsark og ofret brennoffer og bar fram fredsoffer og gjorde et gjestebud for alle mennene sine. På den tiden kom det to horkvinner og trådte fram for kongen. Den ene kvinnen sa: Hør på meg, herre! Jeg og denne kvinnen bodde i samme hus, og jeg fødte et barn i huset hos henne. Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fødte også denne kvinnen et barn. Der var vi nå sammen. Det var ingen fremmed hos oss i huset, bare vi to var i huset. Om natten døde sønnen til denne kvinnen fordi hun hadde ligget på ham. Da sto hun opp midt på natten og tok sønnen min fra min side, mens din tjenestekvinne sov. Hun la ham ved sin barm, og sin egen sønn som var død, la hun ved min barm. Da jeg så sto opp om morgenen for å gi sønnen min bryst, fikk jeg se at han var død. Men da jeg senere på morgenen så nøyere på ham, da var det ikke sønnen min, han som jeg hadde født. Da sa den andre kvinnen: Nei, den gutten som lever, er min sønn, og den som er død, er din! Men den første sa: Nei, den gutten som er død, er din sønn, og den som lever er min! - Slik snakket de mens de sto for kongen. Da sa kongen: Den ene sier: Den gutten som lever, er min sønn, og den som er død, er din! Og den andre sier: Nei, den gutten som er død, er din sønn, og den som lever, er min! Så sa kongen: Hent et sverd til meg! Og de kom med et sverd og bar det fram for kongen. Da sa kongen: Hogg det levende barnet i to stykker og gi den ene halvdelen til den ene kvinnen og den andre halvdelen til den andre! Den kvinnen som var mor til det levende barnet, sa da til kongen - for hennes hjerte brant for barnet hennes: Hør på meg, herre! Gi henne det levende barnet og drep det for all del ikke! Men den andre sa: Verken jeg eller du skal ha det, bare hogg til! Da tok kongen til orde og sa: Gi henne det levende barnet og drep det ikke! Hun er barnets mor. Hele Israel fikk høre om den dommen kongen hadde felt. Og de hadde ærefrykt for kongen, for de så at Guds visdom var i hans hjerte, så han dømte rett.
1 Kongebok 3:1-28 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Salomo opprettet nå en allianse med Farao, Egypts konge, og giftet seg med Faraos datter. Han tok henne med til Davids by inntil han var ferdig med å bygge sitt eget hus, Herrens hus og muren rundt Jerusalem. I mellomtiden ofret folket på offerhaugene, for det var ennå ikke bygd noe hus for Herrens navn i de dager. Salomo elsket Herren, og han vandret etter forskriftene til sin far David, bortsett fra at han ofret og brente røkelse på offerhaugene. Kongen dro til Gibeon for å ofre der, for der var den store offerhaugen. Salomo ofret 1000 brennoffer på det alteret. I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten og sa: «Be Meg! Hva skal Jeg gi deg?» Salomo svarte: «Du har vist stor barmhjertighet mot Din tjener David, min far, fordi han vandret for Ditt ansikt i sannhet og rettferdighet og med et oppriktig hjerte sammen med Deg. Du har fortsatt å vise ham denne store barmhjertigheten, og Du har gitt ham en sønn som sitter på hans trone, slik det er i dag. Nå, Herre min Gud, har Du gjort Din tjener til konge i stedet for min far David. Men jeg er et lite barn, jeg vet knapt hvordan jeg skal gå ut eller komme inn. Din tjener står midt iblant Ditt folk, som Du har utvalgt, et stort folk, altfor tallrikt til å bli telt eller regnet. Gi derfor Din tjener et lydhørt hjerte til å være dommer for Ditt folk, til å skjelne mellom godt og ondt. For hvem er i stand til å være dommer for dette store folket Ditt?» Denne bønnen var god i Herrens øyne, at Salomo hadde bedt om nettopp dette. Så sa Gud til ham: «Fordi du har bedt om dette, og ikke har bedt om et langt liv for deg selv, og ikke har bedt om rikdom til deg selv, og ikke har bedt om å få ta livet av fiendene dine, men har bedt om forstand til å dømme på en rett måte, da gjør Jeg etter dine ord. Jeg gir deg et vist og forstandig hjerte, så det aldri før har vært noen som er din like, og heller ikke skal stå fram noen etter deg. Jeg gir deg også det du ikke har bedt om, både rikdom og ære, så det ikke skal være noen konge som deg alle dine dager. Hvis du vandrer på Mine veier og holder Mine lover og Mine bud, slik din far David vandret, da skal Jeg la dine dager bli mange.» Da våknet Salomo, og sannelig, det hadde vært en drøm. Han kom til Jerusalem og sto foran Herrens paktsark, ofret brennoffer og fredsoffer og laget et gjestebud for alle tjenerne sine. To kvinner som var prostituerte, kom nå til kongen og stilte seg foran ham. Den ene kvinnen sa: «Å, min herre, jeg og denne kvinnen bodde i samme hus. Og jeg fødte mens hun var i huset. På den tredje dagen etter at jeg hadde født, skjedde det at denne kvinnen også fødte. Vi var der sammen. Det var ingen fremmed sammen med oss i huset, bare vi to var der. Sønnen til denne kvinnen døde om natten, fordi hun hadde ligget på ham. Da sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra min side mens din tjenerinne sov, og hun la ham ved sitt bryst. Sin egen døde sønn la hun ved mitt bryst. Da jeg sto opp om morgenen for å amme sønnen min, se, da var han død. Men da jeg hadde undersøkt ham nøyere i morgenlyset, se, da var det ikke min sønn, den jeg hadde født.» Da sa den andre kvinnen: «Nei! Den som er i live, er min sønn, og den døde er din sønn.» Men den første kvinnen sa: «Nei! Den døde er din sønn, og den som er i live, er min sønn.» Slik argumenterte de foran kongen. Kongen sa: «Den ene sier: ‘Dette er min sønn, den som er i live, og den døde er din sønn.’ Og den andre sier: ‘Nei! Den døde er din sønn, og min sønn er den som er i live.’» Da sa kongen: «Kom hit med et sverd.» Og de kom fram for kongen med et sverd. Kongen sa: «Del det levende barnet i to og gi halvparten til den ene og halvparten til den andre.» Kvinnen som var mor til den levende sønnen, talte da til kongen, for hun hadde inderlig medlidenhet med sin sønn. Hun sa: «Å, min herre, gi det levende barnet til henne, men drep ham for all del ikke!» Men den andre sa: «Verken du eller jeg skal ha ham, så bare del ham i to!» Da svarte kongen og sa: «Gi det levende barnet til den første kvinnen og drep ham for all del ikke! Det er hun som er hans mor.» Hele Israel fikk høre om dommen kongen hadde avsagt. De fikk ærefrykt for kongen, for de så at Guds visdom var i ham, så han kunne dømme rett.
1 Kongebok 3:1-28 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Og Salomo inngikk svogerskap med Farao, Egyptens konge; han tok Faraos datter til ekte og førte henne inn i Davids stad inntil han blev ferdig med å bygge både sitt eget hus og Herrens hus og muren rundt omkring Jerusalem. Folket ofret dengang bare på haugene; for på den tid var det ennu ikke bygget noget hus for Herrens navn. Salomo elsket Herren, så han fulgte sin far Davids forskrifter; dog ofret han på haugene og brente røkelse der. Og kongen drog til Gibeon {der var på den tid tabernaklet; arken var i Jerusalem.} for å ofre der; for der var den ypperste offerhaug. Tusen brennoffer ofret Salomo på alteret der. I Gibeon åpenbarte Herren sig for Salomo i en drøm om natten; Gud sa: Bed om det du vil jeg skal gi dig! Salomo svarte: Du har vist stor miskunnhet mot din tjener David, min far, efterdi han vandret for ditt åsyn i sannhet og i rettferdighet og i hjertets opriktighet mot dig, og denne store miskunnhet vedblev du stadig å vise ham og gav ham en sønn som skulde sitte på hans trone, således som det er idag. Nu har du da, Herre min Gud, gjort din tjener til konge i min far Davids sted; men jeg er bare en ungdom og vet ikke hvorledes jeg skal bære mig at i ett og alt. Og din tjener står her midt iblandt ditt folk, det som du har utvalgt, et folk som er så stort at det ikke kan regnes eller telles, så stort er det. Så gi da din tjener et hørsomt hjerte til å dømme ditt folk, til å skille mellem godt og ondt! For hvem kunde ellers dømme dette ditt folk som er så tallrikt? Herren syntes godt om at Salomo hadde bedt om denne ting. Og Gud sa til ham: Efterdi du har bedt om denne ting og ikke bedt om et langt liv og ikke bedt om rikdom og heller ikke om dine fienders død, men har bedt om forstand til å akte på hvad rett er, så vil jeg gjøre som du beder: Jeg vil gi dig et vist og forstandig hjerte, så det ikke har vært din like før og ikke vil komme din like efter dig. Og det du ikke har bedt om, vil jeg og gi dig, både rikdom og ære, så det ikke skal være din like blandt kongene alle dine dager. Og dersom du vil vandre på mine veier, så du holder mine lover og mine bud, som din far David gjorde, så vil jeg gi dig et langt liv. Da våknet Salomo, og han skjønte at det var en drøm. Og da han kom til Jerusalem, trådte han frem for Herrens pakts-ark og ofret brennoffer og bar frem takkoffer og gjorde et gjestebud for alle sine tjenere. På den tid kom det to skjøger og trådte frem for kongen. Og den ene kvinne sa: Hør på mig, herre! Jeg og denne kvinne bodde i samme hus, og jeg fødte et barn i huset hos henne. Og den tredje dag efterat jeg hadde født, fødte også denne kvinne et barn. Der var vi nu sammen; det var ingen fremmed hos oss i huset; bare vi to var i huset. Om natten døde sønnen til denne kvinne fordi hun hadde ligget på ham; og hun stod op midt om natten og tok min sønn fra min side, mens din tjenerinne sov, og hun la ham ved sin barm, og sin egen sønn som var død, la hun ved min barm. Da jeg så stod op om morgenen for å gi min sønn die, fikk jeg se at han var død; men da jeg om morgenen så nøiere på ham, da var det ikke min sønn, den som jeg hadde født. Da sa den andre kvinne: Nei, den som lever, er min sønn, og den som er død, er din. Men den første sa: Nei, den som er død, er din sønn, og den som lever, er min. Således talte de mens de stod for kongen. Da sa kongen: Den ene sier: Denne som lever, er min sønn, og den som er død, er din. Og den andre sier: Nei, den som er død, er din sønn, og den som lever, er min. Så sa kongen: Hent mig et sverd! Og de kom med et sverd og bar det frem for kongen. Da sa kongen: Hugg det levende barn i to stykker og gi den ene halvdel til den ene og den andre halvdel til den andre! Da sa den kvinne som var mor til det levende barn, til kongen(-)for hennes hjerte brente for hennes barn(-)hun sa: Hør på mig, herre! Gi henne det levende barn og drep det for all ting ikke! Men den andre sa: Hverken jeg eller du skal ha det; hugg bare til! Da tok kongen til orde og sa: Gi henne det levende barn og drep det ikke! Hun er dets mor. Hele Israel fikk høre om den dom kongen hadde felt, og de hadde ærefrykt for kongen; for de så at Guds visdom var i hans hjerte, så at han dømte rett.
1 Kongebok 3:1-28 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Salomo ble svigersønn til farao, kongen i Egypt. Han giftet seg med faraos datter og førte henne til Davidsbyen, til han fikk bygd ferdig sitt eget hus, HERRENS hus og muren omkring Jerusalem. Men folket fortsatte å ofre på haugene, for det var ennå ikke bygd noe hus for HERRENS navn. Salomo elsket HERREN, derfor fulgte han sin far Davids forskrifter. Likevel ofret han på haugene og tente offerilden der. Kongen dro til Gibeon for å ofre, siden det var den største offerhaugen. Tusen brennoffer bar Salomo fram på alteret der. I Gibeon viste HERREN seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone. Nå har du, HERRE, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.» Salomo våknet. Det hadde vært en drøm. Og da han kom til Jerusalem, trådte han fram for Herrens paktkiste. Han ofret brennoffer, bar fram fredsoffer og holdt festmåltid for alle sine tjenere. En gang senere kom to prostituerte kvinner til kongen og trådte fram for ham. Den ene kvinnen sa: «Hør på meg, herre! Jeg og den kvinnen der bor i samme hus. Jeg fødte et barn mens hun var hjemme. Men på den tredje dagen etter fødselen fødte også denne kvinnen. Vi var sammen. Det fantes ingen fremmed hos oss i huset, bare vi to var hjemme alene. En natt døde denne kvinnens sønn fordi hun kom til å ligge på ham. Da sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra meg mens jeg, din tjener, sov. Hun la ham ved barmen sin og la sin egen døde sønn ved min barm. Da jeg sto opp om morgenen for å amme sønnen min – se, da var han død! Men da jeg så på ham i morgenlyset, var det slett ikke min sønn, han som jeg hadde født.» Da sa den andre kvinnen: «Nei, det er min sønn som lever, og din sønn er død.» Men den første gjentok: «Nei, det er din sønn som er død, og min sønn lever.» Slik trettet de foran kongen. Da sa kongen: «Den ene sier: Det er min sønn som lever, og din sønn er død. Og den andre sier: Nei, det er din sønn som er død, og min sønn lever. Hent et sverd til meg!» sa kongen. De brakte et sverd til kongen, og han sa: «Hugg det levende barnet i to og gi hver av dem en halvpart.» Da flammet kjærligheten opp i henne som var mor til det levende barnet, og hun sa: «Vær så snill, min herre! Gi henne den gutten som lever, og drep ham ikke!» Men den andre sa: «Barnet skal verken være ditt eller mitt! Del det i to!» Da tok kongen til orde og sa: «Gi den første kvinnen det levende barnet, og drep det ikke! Hun er moren.» Hele Israel fikk høre om den dommen kongen hadde felt, og de fikk ærefrykt for ham. For de så at Guds visdom var i ham, så han dømte rett.
1 Kongebok 3:1-28 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Salomo fikk farao, kongen i Egypt, til svigerfar. Han giftet seg med faraos datter og førte henne hjem til Davids-byen. Der bodde hun til han hadde bygd ferdig sitt eget hus, Herrens hus og muren omkring Jerusalem. Folket ofret ennå på haugene; for på den tid var det ikke bygd noe hus for Herrens navn. Salomo elsket Herren og fulgte sin far Davids forskrifter. Men han slaktet og brente offerdyr på haugene. Kongen drog til Gibeon for å ofre der, siden det var den største offerhaugen. Tusen brennoffer bar Salomo fram på alteret der. I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Han sa: «Si hva du vil jeg skal gi deg!» Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt åsyn i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Og denne store godhet mot ham har du holdt fast ved. Du har gitt ham en sønn som skal sitte på hans trone, slik det er i dag. Nå har du, Herre min Gud, gjort meg, din tjener, til konge etter min far David. Men jeg er jo bare en ung gutt og vet ikke hvordan jeg skal bære meg at som fører. Her står din tjener midt iblant ditt folk, som du har utvalgt, et folk så stort og tallrikt at det ikke kan telles eller regnes. Så gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» Herren syntes godt om Salomos bønn. Og Gud sa til ham: «Siden du bad om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller at dine fiender skulle dø, men bad om forstand til å skjønne hva som er rett, så vil jeg gjøre det du har bedt om. Jeg vil gi deg et hjerte som er så vist og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme siden. Men jeg vil også gi deg det du ikke bad om, både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, likesom din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.» Så våknet Salomo og skjønte at det var en drøm. Og da han kom til Jerusalem, trådte han fram for Herrens paktkiste. Han ofret brennoffer, bar fram måltidsoffer og holdt gjestebud for alle sine menn. På den tid kom det to skjøger og trådte fram for kongen. Den ene sa: «Hør på meg, herre! Jeg og den kvinnen der bodde i samme hus. Og jeg fikk et barn i huset hos henne. Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fikk også hun et barn. Der var vi alene, vi to. Det fantes ingen fremmed hos oss i huset. En natt døde gutten hennes, fordi hun kom til å ligge på ham. Da stod hun opp midt på natten, tok gutten fra armen min mens jeg sov, og la ham ved barmen sin, og sin egen døde gutt la hun ved min barm. Da jeg stod opp om morgenen for å gi gutten bryst, var han død. Men da det led fram på morgenen, og jeg så nøyere på ham, var det ikke den gutten jeg hadde født.» Da sa den andre kvinnen: «Nei, den gutten som lever, er min, og den som er død, er din.» Men den første svarte: «Nei, det er din gutt som er død, og min som lever.» Slik stod de og trettet foran kongen. Da sa kongen: «Den ene sier: Det er min gutt som lever, og din som er død. Og den andre sier: Nei, det er min gutt som lever, og din som er død. Hent et sverd til meg!» sa kongen. De kom inn til kongen med et sverd, og han sa: «Hogg det levende barnet i to, og la de to kvinnene få hver sin halvpart.» Da flammet kjærligheten opp i henne som var mor til det levende barnet, og hun sa: «Hør på meg, herre! La henne få den gutten som lever, og drep ham ikke!» Men den andre sa: «Vi skal ikke ha ham, verken du eller jeg. Bare hogg til!» Da tok kongen til orde og sa: «La henne få det levende barnet, og drep det ikke! Hun er moren.» Hele Israel fikk høre hvordan kongen hadde dømt, og folket fikk age for kongen. For de så at han hadde visdom fra Gud til å skifte rett.