1 Korinter 7:1-40
1 Korinter 7:1-40 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Men vedkommende det som I skrev om, da er det godt for et menneske ikke å røre en kvinne; men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann. Mannen gjøre sin skyldighet mot hustruen, og likeså hustruen mot mannen; hustruen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen; likeså råder heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen. Hold eder ikke fra hverandre uten efter samråd, for en tid, for å leve i bønn, og kom så sammen igjen, forat ikke Satan skal friste eder, fordi I ikke makter å være avholdende! Dette sier jeg som tillatelse, ikke som påbud; jeg ønsker at alle mennesker var som jeg; men hver har sin egen nådegave av Gud, den ene så, den andre så. Til de ugifte og til enkene sier jeg: Det er godt for dem om de vedblir å være som jeg; men kan de ikke være avholdende, da la dem gifte sig! for det er bedre å gifte sig enn å lide brynde. De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann(-)og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru. Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en vantro hustru, og hun samtykker i å bo hos ham, da skille han sig ikke fra henne! og om en hustru har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skille hun sig ikke fra sin mann! For den vantro mann er helliget ved sin hustru, og den vantro hustru er helliget ved broren; ellers var jo eders barn urene, men nu er de hellige. Men dersom den vantro skiller sig, da får han så gjøre; broren eller søsteren er ikke trælbundet i slike ting, men Gud har kalt oss til fred. For hvad vet du, hustru, om du kan frelse din mann? eller hvad vet du, mann, om du kan frelse din hustru? Dog vandre hver således som Herren har gitt ham, som Gud har kalt ham! Og således foreskriver jeg i alle menigheter. En blev kalt som omskåret, han dra ikke forhud over; en er blitt kalt som uomskåret, han la sig ikke omskjære! Det kommer ikke an på omskjærelse, og det kommer ikke an på forhud, men på å holde Guds bud. Hver bli i det kall han blev kalt i! Blev du kalt som træl, da gjør dig ingen sorg av det; men kan du også bli fri, så gjør heller bruk derav! For den træl som er kalt i Herren, er Herrens frigitte; likeså er også den frie som er kalt, Kristi træl. I er dyrt kjøpt; bli ikke menneskers træler! I den stand enhver blev kalt i, brødre, i den bli han hos Gud! Om jomfruene har jeg ikke noget bud av Herren, men jeg sier min mening som en som har fått miskunn av Herren til å være troverdig. Jeg mener da dette at det for den nærværende nøds skyld er godt for et menneske å leve således. Er du bundet til en kvinne, da søk ikke å bli løst fra henne; er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne! Men om du også gifter dig, synder du ikke, og om jomfruen gifter sig, synder hun ikke; men de som det gjør, vil få trengsel for sitt kjød, jeg derimot vil spare eder. Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort, så at herefter de som har hustruer, skal være som de som ingen har, og de som gråter, som de som ikke gråter, og de som gleder sig, som de som ikke gleder sig, og de som kjøper, som de som ikke eier noget, og de som bruker verden, som de som ikke bruker den; for denne verdens skikkelse forgår. Jeg vil gjerne at I skal være fri for omsorg. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvorledes han kan tekkes Herren; men den gifte har omsorg for det som hører verden til, hvorledes han kan tekkes sin hustru. Og det er forskjell på hustruen og jomfruen; den ugifte kvinne har omsorg for det som hører Herren til, at hun kan være hellig både på legeme og ånd; men den gifte kvinne har omsorg for det som hører verden til, hvorledes hun kan tekkes sin mann. Dette sier jeg til eders eget gagn, ikke for å sette en snare for eder, men for å fremme det som sømmer sig: å henge fast ved Herren. Men dersom nogen mener at han gjør urett mot sin ugifte datter om hun er over ungdomsalderen, og det må så være, han gjøre det han vil; han synder ikke; la dem gifte sig! Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noget som tvinger ham, men har frihet til å følge sin egen vilje og har satt sig dette fore i sitt hjerte at han vil holde sin datter ugift, han gjør vel. Så gjør da den vel som bortgifter, og den gjør bedre som ikke bortgifter. En hustru er bundet så lenge hennes mann lever; men når hennes mann er hensovet, da har hun frihet til å gifte sig med hvem hun vil, bare det skjer i Herren. Men lykkeligere er hun om hun blir som hun er, efter min mening; men jeg tror også å ha Guds Ånd.
1 Korinter 7:1-40 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)
Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne. Men for å unngå hor skal enhver mann ha sin kone og enhver kvinne sin mann. Både mann og kone skal gi den andre det de skylder hverandre. Det er ikke konen selv, men mannen som rår over hennes kropp. Like ens rår ikke mannen selv, men konen over hans kropp. Dere skal ikke nekte hverandre samliv, hvis dere da ikke er blitt enige om det for en tid, for å leve i bønn. Kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste dere fordi dere ikke makter å leve avholdende. Dette er ment som en tillatelse, ikke som et påbud. Jeg skulle ønske at alle var som jeg. Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik. Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg. Men dersom de ikke kan være avholdende, bør de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær. Til dem som er gift, har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men hvis hun skiller seg, skal hun leve ugift, eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone. Til de andre sier jeg – dette er mine egne ord, ikke Herrens: Dersom en kristen bror har en kone som ikke er troende, og hun gjerne vil bli hos ham, skal han ikke skille seg fra henne. Og dersom en kvinne har en mann som ikke er troende, og han gjerne vil bli hos henne, skal hun ikke skille seg fra mannen. For den ikke-troende mann blir helliget gjennom sin kone, og den ikketroende kone blir helliget gjennom den kristne bror. Ellers ville barna deres være urene, men nå er de hellige. Men hvis den ikke-troende part vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfelle er ikke en kristen mann eller kvinne bundet. Gud har kalt oss til fred. Vet du, kvinne, om du kan redde din mann? Og vet du, mann, om du kan redde din kone? Likevel skal enhver bli på den plass i livet som Herren har tildelt ham, den han hadde da Gud kalte ham. Dette gir jeg pålegg om i alle menighetene. Om noen ble kalt som omskåren, skal han ikke forandre det. Om noen er blitt kalt som uomskåren, skal han ikke la seg omskjære. For det som betyr noe, er ikke om en er omskåret eller uomskåret, men at en holder Guds bud. Enhver skal bli på den plass som var hans kall den gang han ble kalt. Ble du kalt som slave? La ikke det bekymre deg! Men kan du bli fri, så gjør heller bruk av det. For den som var slave da Herren kalte ham, er Herrens frigitte. På samme måte er den som var fri mann da han ble kalt, blitt Kristi trell. Dere er kjøpt, og prisen betalt. Så bli ikke treller av mennesker. Brødre, enhver skal bli på den plass han hadde da han ble kalt, og gjøre det for Gud. Om de ugifte har jeg ikke noe bud fra Herren. Men jeg sier min egen mening, og ved Herrens miskunn er det gitt meg å være tro. På grunn av den nødstid vi lever i, mener jeg det er godt for et menneske at det fortsetter å være ugift. Er du bundet til en kvinne, så prøv ikke å bli fri. Er du ikke bundet, så finn deg ingen kone. Om du likevel gifter deg, gjør du ingen synd, og om en ung pike gifter seg, synder hun ikke. Men de gifte vil få vanskeligheter som livet fører med seg, og dette vil jeg gjerne spare dere for. Det jeg altså mener, brødre, er dette: Det er kort tid igjen. Fra nå av skal de som har kone, være som om de ingen hadde, de gråtende som om de ikke gråt, de glade som om de ikke gledet seg, de som kjøper noe, som om de ikke eide det, og de som bruker verdens goder, som om de ikke brukte dem. For denne verden, slik den nå er, går under. Jeg vil at dere skal være fri for bekymringer. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvordan han kan være til behag for Herren. Men den som er gift, har omsorg for det som hører verden til, hvordan han kan være sin kone til lags, og så blir han splittet. Den ugifte kvinne og den unge pike har omsorg for det som hører Herren til, for å være hellig både på kropp og sjel. Men den gifte kvinne har omsorg for det som hører verden til, hvordan hun kan være sin mann til lags. Jeg sier dette til deres eget beste, ikke for å sette en felle for dere, men for at dere skal kunne leve sømmelig og holde dere trofast til Herren uten å bli trukket bort av noe. Om noen mener at han kommer inn i et usømmelig forhold til piken sin, fordi han er i sin fulle kraft, og det må så være, da skal han gjøre som han vil: La dem gifte seg, han synder ikke med det. Men den som står fast i sitt forsett, som ikke kjenner seg under noen tvang og har herredømme over sin egen vilje og har bestemt seg til å la piken være som hun er, han gjør vel i det. Så gjør altså den rett som gifter seg med piken sin, og den som ikke gifter seg, gjør bedre. En kvinne er bundet så lenge mannen hennes lever. Dersom mannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren. Men hun vil være lykkeligere om hun lever alene, etter min mening. Og jeg mener da også å ha Guds Ånd.
1 Korinter 7:1-40 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne. Men for å unngå hor skal hver mann ha sin kone og hver kvinne sin ektemann. Mannen skal oppfylle sin forpliktelse overfor kvinnen, og hun overfor ham. Kvinnen rår ikke over sin egen kropp, det gjør mannen. På samme måte rår ikke mannen over sin egen kropp, det gjør kvinnen. Dere skal ikke nekte hverandre samliv hvis dere ikke er blitt enige om det for en tid, for å leve i bønn. Kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal sette avholdenheten deres på prøve. Dette er ment som en tillatelse, ikke som et påbud. Jeg skulle ønske at alle var som jeg. Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik. Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg. Men dersom de ikke kan være avholdende, må de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær. Til de gifte har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra mannen sin. Men hvis hun likevel skiller seg, skal hun leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone. Til de andre sier jeg – dette er mine ord, ikke Herrens: Dersom en bror har en kone som ikke er troende, og hun gjerne vil bli hos ham, skal han ikke skille seg fra henne. Og dersom en kvinne har en ikke-troende mann og han gjerne vil bli hos henne, skal hun ikke skille seg fra mannen. For den ikke-troende mannen blir regnet som hellig på grunn av sin kone, og den ikke-troende kvinnen blir regnet som hellig fordi mannen er en troende bror. Ellers ville jo barna deres være urene, men nå er de hellige. Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfeller er ikke den troende broren eller søsteren bundet. Gud har kalt dere til fred. For vet vel du, kvinne, om du kan redde din mann? Og vet vel du, mann, om du kan redde din kone? Derfor skal enhver leve sitt liv der Herren har satt ham, der han var da Gud kalte ham. Dette gir jeg pålegg om i alle menighetene. Om noen ble kalt som omskåret, skal han ikke prøve å forandre det. Om noen er blitt kalt som uomskåret, skal han ikke la seg omskjære. For det som betyr noe, er ikke å være omskåret eller uomskåret, men å holde Guds bud. Enhver skal forbli der han var da han ble kalt. Ble du kalt som slave? La ikke det bekymre deg! Men kan du bli fri, så velg heller det. For den som var slave da Herren kalte ham, er Herrens frigitte, og den som var fri da han ble kalt, er Kristi slave. Dere er kjøpt, og prisen betalt. Så bli ikke slaver av mennesker. Mine søsken, enhver skal forbli der han var da han ble kalt, og være der for Gud. Når det gjelder de unge jentene, har jeg ikke noe påbud fra Herren. Men jeg sier min mening, siden Herren i sin godhet lar meg være troverdig. På grunn av den nødstid vi lever i, mener jeg det er godt for et menneske å bli værende som det er. Er du bundet til en kvinne, så prøv ikke å bli fri. Er du ikke bundet, så finn deg ingen kone. Om du likevel gifter deg, synder du ikke, og om en ung jente gifter seg, synder hun ikke. Men de gifte kommer til å møte vansker i livet, og det vil jeg gjerne spare dere for. For det sier jeg, brødre: Det er stadig kortere tid igjen. Fra nå av skal de som har kone, være som om de ingen hadde, de gråtende som om de ikke gråt, de glade som om de ikke gledet seg, de som kjøper noe, som om de ikke eide det, og de som bruker verdens goder, som om de ikke brukte dem. For verden slik den nå er, går under. Jeg vil at dere skal slippe bekymringer. Den ugifte er opptatt av det som hører Herren til, hvordan han kan være til glede for Herren. Men den som er gift, er opptatt av det som hører verden til, hvordan han kan glede sin kone, og så blir sinnet delt. Den ugifte kvinnen og den unge jenta er opptatt av det som hører Herren til, så de kan være hellige både på kropp og sjel. Men den gifte kvinnen er opptatt av det som hører verden til, hvordan hun kan glede sin mann. Jeg sier dette til deres eget beste, ikke for å legge bånd på dere, men for at dere skal leve sømmelig og holde dere trofast og helhjertet til Herren. Om noen mener at han kommer inn i et usømmelig forhold til kjæresten sin fordi han er i sin fulle kraft, og det må så være, da skal han gjøre som han vil: La dem gifte seg, han synder ikke med det. Men den som står fast i sitt forsett og ikke er under tvang, men har herredømme over sin egen vilje og i sitt hjerte har bestemt seg til å la kjæresten forbli jomfru, han gjør vel i det. Så gjør altså den rett som gifter seg med kjæresten sin, og den som ikke gifter seg, gjør bedre. En kvinne er bundet så lenge mannen hennes lever. Dersom mannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren. Men hun vil være lykkeligere om hun lever alene, etter min mening. Og jeg mener at også jeg har Guds Ånd.
1 Korinter 7:1-40 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne. Men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann. Mannen skal gjøre mot ektefellen det han skylder henne, og det samme skal kvinnen gjøre mot mannen. Hustruen rår ikke over sitt eget legeme, men mannen. På samme vis rår heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen. Hold dere ikke fra hverandre uten at dere er blitt enige om det, for en tid, for å leve i bønn. Og kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste dere fordi dere ikke makter å være avholdende. Dette sier jeg som tillatelse, ikke som et påbud. Helst ville jeg at alle mennesker var som jeg selv. Men hver har sin egen nådegave fra Gud, en slik og en annen slik. Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg. Men kan de ikke leve avholdende, så la dem gifte seg! For det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst. Til dem som er gift, har jeg dette budet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru. Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en hustru som ikke er troende, og hun samtykker i å bo hos ham, da skal han ikke skille seg fra henne. Og dersom en kvinne har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skal hun ikke skille seg fra ham. For den vantro mannen er helliget ved sin hustru, og den vantro hustruen er helliget ved den kristne broren. Ellers ville jo også deres* barn være urene, men nå er de hellige. Men dersom den vantro skiller seg, så la ham gjøre det. En kristen bror eller søster er ikke trellbundet i slike ting, for Gud kalte oss til fred. For hva vet du, hustru, om du kan frelse din mann? Eller hva vet du, mann, om du kan frelse din hustru? Likevel må enhver vandre slik som Herren har gitt ham, som han var da Herren kalte ham. Dette gir jeg pålegg om i alle menighetene. Den som ble kalt som omskåret, skal ikke trekke forhud over. Og den som var uomskåret da han ble kalt, skal ikke la seg omskjære. Det som betyr noe, er ikke om en er omskåret eller uomskåret, men at en holder Guds bud. Enhver må bli i det kallet han var i da han ble kalt. Var du trell da du ble kalt? La det ikke bekymre deg! Men kan du bli fri, så gjør heller bruk av det. For den som var trell da Herren kalte ham, han er Herrens frigitte. Likeens er den frie som ble kalt, blitt Kristi trell. Dere er dyrt kjøpt, bli ikke menneskers treller! Brødre, bli hos Gud i den standen enhver var da han ble kalt. Om jomfruene har jeg ikke noe påbud fra Herren. Men jeg sier min mening, som en som Herren har gitt miskunn til å være troverdig. Jeg mener da dette: På grunn av den nødstiden vi lever i, er det godt for et menneske å leve ugift. Er du bundet til en kvinne, så søk ikke å bli fri. Er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne. Men om du likevel gifter deg, så synder du ikke. Og om jomfruen gifter seg, så synder hun ikke. Men de som gifter seg, vil få trengsel for sitt kjød, og dette vil jeg gjerne spare dere for. Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort! Heretter skal de som har hustru, være som de som ikke har, de gråtende som de som ikke gråter, de glade som de som ikke gleder seg, de som kjøper, som de som ingenting eier, de som bruker verden, som de som ikke bruker den. For denne verdens skikkelse forgår. Jeg vil gjerne at dere skal være fri for bekymringer. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvordan han kan være til behag for Herren. Men den som er gift, bekymrer seg for verdens ting, hvordan han skal være til behag for sin hustru. Det er forskjell på hustruen og jomfruen: Den ugifte kvinne har omsorg for det som hører Herren til, så hun kan være hellig både på legeme og ånd. Men den gifte kvinne har omsorg for verdens ting, hvordan hun kan være mannen sin til behag. Dette sier jeg fordi det er til gagn for dere, ikke for at jeg skulle sette en snare for dere, men for at dere må leve sømmelig og henge urokkelig fast ved Herren. Men om noen mener at han handler uriktig mot sin ugifte datter, og hun alt er over ungdomsalderen - og det må så være, la ham gjøre som han vil, han synder ikke. La dem gifte seg! Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noe som tvinger ham, men har det i sin makt å følge sin egen vilje, og har satt seg fore i sitt hjerte å holde sin datter ugift, han gjør vel. Så gjør da den vel som gifter bort sin datter, og den gjør bedre som ikke gifter henne bort. En hustru er bundet så lenge mannen hennes lever. Men om mannen hennes er død, da har hun frihet til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren. Men lykkeligere er hun om hun blir som hun er, etter min mening. Men jeg tror også å ha Guds Ånd.
1 Korinter 7:1-40 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Når det gjelder det dere skrev til meg om: Det er godt for en mann å ikke røre en kvinne. Men på grunn av hor skal enhver mann ha sin egen kone, og enhver kvinne skal ha sin egen ektemann. Ektemannen skal gi sin kone den ekteskapelige ømhet han skylder henne, og det samme skal kona overfor ektemannen. Kona rår ikke over sin egen kropp, men ektemannen rår over den. På samme måte rår heller ikke ektemannen over sin egen kropp, men kona rår over den. Hold dere ikke borte fra hverandre, uten at dere er blitt enige om det for en stund, slik at dere kan hengi dere til faste og bønn. Kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste dere fordi dere ikke makter å leve avholdende. Jeg sier dette som en tillatelse, ikke som et påbud. For jeg skulle ønske at alle mennesker var som jeg. Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, én på denne måten og én annen annerledes. Jeg sier til de ugifte og til enkene: Det er godt for dem om de fortsatt kan være slik jeg er. Men hvis de ikke kan leve avhol-dende, så skal de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst. De som er gift, pålegger jeg, det vil si ikke jeg, men Herren: En kone skal ikke skille seg fra sin ektemann. Men er hun skilt fra ham, skal hun leve ugift eller bli forlikt med sin ektemann. Og en ektemann skal ikke skille seg fra sin kone. Men til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en ikke-troende kone og hun er villig til å leve sammen med ham, da skal han ikke skille seg fra henne. Og en kvinne som har en ektemann som ikke tror, skal ikke skille seg fra ham hvis han er villig til å leve sammen med henne. For den ikke-troende ektemannen er helliget ved sin kone, og den ikke-troende kona er helliget ved sin ektemann, ellers ville deres barn vært urene, men nå er de hellige. Men dersom den ikke-troende vil skille seg, må han få lov til å skille seg. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller. Gud har kalt oss til fred. For hvordan vet du kone, om du kan frelse din ektemann? Eller hvordan vet du ektemann, om du kan frelse din kone? Slik Gud har tildelt hver enkelt, slik Herren har kalt hver enkelt, slik skal han leve videre. Og dette gir jeg befaling om i alle menighetene. Ble noen kalt som omskåret? Han skal ikke bli uomskåret igjen. Ble noen kalt som uomskåret? Han skal ikke la seg omskjære. Omskjærelse er ingenting, og mangel på omskjærelse er ingenting. Det som betyr noe, er å holde Guds bud. Enhver skal være i det kall som han var i, da han ble kalt. Ble du kalt som slave? Vær ikke opptatt av det. Men dersom du kan bli fri, så gjør heller bruk av det. For den som er kalt i Herren mens han er slave, er likevel Herrens frie menneske. Likedan er den som ble kalt mens han var fri, Kristi slave. Dere ble kjøpt for en høy pris. Vær derfor ikke slaver under menneskene! Mine søsken, hver enkelt skal bli hos Gud der han var da han ble kalt. Når det gjelder jomfruene, har jeg ikke noe påbud fra Herren. Men jeg gir råd fordi jeg av Herren har fått miskunnhet til å være troverdig. Derfor mener jeg at det på grunn av den nøden som er nå, er godt for et menneske å bli værende som han er: Er du bundet til en kone? Søk ikke å bli løst! Er du løst fra en kone? Søk ikke etter en kone! Selv om du gifter deg, har du ikke syndet. Hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Men disse vil få trengsel i dagliglivet, noe jeg gjerne vil spare dere for. Dette sier jeg, søsken, tiden er kort, så fra nå av må de som har ektefelle, være som om de ikke hadde noen. De som gråter, må være lik de som ikke gråter, de som gleder seg, lik de som ikke gleder seg, de som kjøper, som om de ikke eide noe, og de som benytter seg av denne verden, lik de som ikke utnytter den. For verden i sin nåværende form forsvinner. Jeg vil at dere skal slippe å ha bekymringer. Den som er ugift, har omsorg for det som hører Herren til, hvordan han kan være til behag for Herren. Den som er gift, har omsorg for det som hører denne verden til, hvordan han kan være til behag for sin kone. Det er forskjell på en kone og en jomfru. En ugift kvinne har omsorg for det som hører Herren til, at hun kan være hellig både på kropp og ånd. Men hun som er gift, har omsorg for det som hører denne verden til, hvordan hun kan være til behag for ektemannen. Dette sier jeg til deres eget beste, ikke for at jeg skal legge en felle for dere, men av hensyn til det som sømmer seg, og for at dere kan tjene Herren uten å bli hindret av noe. Om noen mener at han fører skam over sin datter som er jomfru, hvis hun har passert gifteferdig alder, og det må være slik, så kan han gjøre det han vil. Han synder ikke. La dem gifte seg! Men den som står fast i sitt hjerte, uten å være tvunget, men har anledning til å følge sin egen vilje og har bestemt i sitt hjerte at han vil la sin datter som er jomfru, fremdeles være ugift, han gjør vel. Den som gir henne til ekte, gjør altså vel. Men den som ikke gir henne til ekte, gjør bedre. En kvinne er ved ekteskapsloven bundet så lenge ektemannen lever. Men dersom hennes mann dør, er hun fri til å gifte seg med den hun vil, bare det skjer i Herren. Men etter min mening er hun lykkeligere hvis hun blir som hun er – og jeg mener da også å ha Guds Ånd.
1 Korinter 7:1-40 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne. Men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann. Mannen skal gjøre mot ektefellen det han skylder henne, og det samme skal kvinnen gjøre mot mannen. Hustruen rår ikke over sitt eget legeme, men mannen. På samme vis rår heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen. Hold dere ikke fra hverandre uten at dere er blitt enige om det, for en tid, for å leve i bønn. Og kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste dere fordi dere ikke makter å være avholdende. Dette sier jeg som tillatelse, ikke som et påbud. Helst ville jeg at alle mennesker var som jeg selv. Men hver har sin egen nådegave fra Gud, en slik og en annen slik. Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg. Men kan de ikke leve avholdende, så la dem gifte seg! For det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst. Til dem som er gift, har jeg dette budet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru. Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en hustru som ikke er troende, og hun samtykker i å bo hos ham, da skal han ikke skille seg fra henne. Og dersom en kvinne har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skal hun ikke skille seg fra ham. For den vantro mannen er helliget ved sin hustru, og den vantro hustruen er helliget ved den kristne broren. Ellers ville jo også deres* barn være urene, men nå er de hellige. Men dersom den vantro skiller seg, så la ham gjøre det. En kristen bror eller søster er ikke trellbundet i slike ting, for Gud kalte oss til fred. For hva vet du, hustru, om du kan frelse din mann? Eller hva vet du, mann, om du kan frelse din hustru? Likevel må enhver vandre slik som Herren har gitt ham, som han var da Herren kalte ham. Dette gir jeg pålegg om i alle menighetene. Den som ble kalt som omskåret, skal ikke trekke forhud over. Og den som var uomskåret da han ble kalt, skal ikke la seg omskjære. Det som betyr noe, er ikke om en er omskåret eller uomskåret, men at en holder Guds bud. Enhver må bli i det kallet han var i da han ble kalt. Var du trell da du ble kalt? La det ikke bekymre deg! Men kan du bli fri, så gjør heller bruk av det. For den som var trell da Herren kalte ham, han er Herrens frigitte. Likeens er den frie som ble kalt, blitt Kristi trell. Dere er dyrt kjøpt, bli ikke menneskers treller! Brødre, bli hos Gud i den standen enhver var da han ble kalt. Om jomfruene har jeg ikke noe påbud fra Herren. Men jeg sier min mening, som en som Herren har gitt miskunn til å være troverdig. Jeg mener da dette: På grunn av den nødstiden vi lever i, er det godt for et menneske å leve ugift. Er du bundet til en kvinne, så søk ikke å bli fri. Er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne. Men om du likevel gifter deg, så synder du ikke. Og om jomfruen gifter seg, så synder hun ikke. Men de som gifter seg, vil få trengsel for sitt kjød, og dette vil jeg gjerne spare dere for. Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort! Heretter skal de som har hustru, være som de som ikke har, de gråtende som de som ikke gråter, de glade som de som ikke gleder seg, de som kjøper, som de som ingenting eier, de som bruker verden, som de som ikke bruker den. For denne verdens skikkelse forgår. Jeg vil gjerne at dere skal være fri for bekymringer. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvordan han kan være til behag for Herren. Men den som er gift, bekymrer seg for verdens ting, hvordan han skal være til behag for sin hustru. Det er forskjell på hustruen og jomfruen: Den ugifte kvinne har omsorg for det som hører Herren til, så hun kan være hellig både på legeme og ånd. Men den gifte kvinne har omsorg for verdens ting, hvordan hun kan være mannen sin til behag. Dette sier jeg fordi det er til gagn for dere, ikke for at jeg skulle sette en snare for dere, men for at dere må leve sømmelig og henge urokkelig fast ved Herren. Men om noen mener at han handler uriktig mot sin ugifte datter, og hun alt er over ungdomsalderen - og det må så være, la ham gjøre som han vil, han synder ikke. La dem gifte seg! Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noe som tvinger ham, men har det i sin makt å følge sin egen vilje, og har satt seg fore i sitt hjerte å holde sin datter ugift, han gjør vel. Så gjør da den vel som gifter bort sin datter, og den gjør bedre som ikke gifter henne bort. En hustru er bundet så lenge mannen hennes lever. Men om mannen hennes er død, da har hun frihet til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren. Men lykkeligere er hun om hun blir som hun er, etter min mening. Men jeg tror også å ha Guds Ånd.
1 Korinter 7:1-40 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Når det gjelder det dere skrev til meg om: Det er godt for en mann å ikke røre en kvinne. Men på grunn av hor skal enhver mann ha sin egen kone, og enhver kvinne skal ha sin egen ektemann. Ektemannen skal gi sin kone den ekteskapelige ømhet han skylder henne, og det samme skal kona overfor ektemannen. Kona rår ikke over sin egen kropp, men ektemannen rår over den. På samme måte rår heller ikke ektemannen over sin egen kropp, men kona rår over den. Hold dere ikke borte fra hverandre, uten at dere er blitt enige om det for en stund, slik at dere kan hengi dere til faste og bønn. Kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste dere fordi dere ikke makter å leve avholdende. Jeg sier dette som en tillatelse, ikke som et påbud. For jeg skulle ønske at alle mennesker var som jeg. Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, én på denne måten og én annen annerledes. Jeg sier til de ugifte og til enkene: Det er godt for dem om de fortsatt kan være slik jeg er. Men hvis de ikke kan leve avhol-dende, så skal de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst. De som er gift, pålegger jeg, det vil si ikke jeg, men Herren: En kone skal ikke skille seg fra sin ektemann. Men er hun skilt fra ham, skal hun leve ugift eller bli forlikt med sin ektemann. Og en ektemann skal ikke skille seg fra sin kone. Men til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en ikke-troende kone og hun er villig til å leve sammen med ham, da skal han ikke skille seg fra henne. Og en kvinne som har en ektemann som ikke tror, skal ikke skille seg fra ham hvis han er villig til å leve sammen med henne. For den ikke-troende ektemannen er helliget ved sin kone, og den ikke-troende kona er helliget ved sin ektemann, ellers ville deres barn vært urene, men nå er de hellige. Men dersom den ikke-troende vil skille seg, må han få lov til å skille seg. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller. Gud har kalt oss til fred. For hvordan vet du kone, om du kan frelse din ektemann? Eller hvordan vet du ektemann, om du kan frelse din kone? Slik Gud har tildelt hver enkelt, slik Herren har kalt hver enkelt, slik skal han leve videre. Og dette gir jeg befaling om i alle menighetene. Ble noen kalt som omskåret? Han skal ikke bli uomskåret igjen. Ble noen kalt som uomskåret? Han skal ikke la seg omskjære. Omskjærelse er ingenting, og mangel på omskjærelse er ingenting. Det som betyr noe, er å holde Guds bud. Enhver skal være i det kall som han var i, da han ble kalt. Ble du kalt som slave? Vær ikke opptatt av det. Men dersom du kan bli fri, så gjør heller bruk av det. For den som er kalt i Herren mens han er slave, er likevel Herrens frie menneske. Likedan er den som ble kalt mens han var fri, Kristi slave. Dere ble kjøpt for en høy pris. Vær derfor ikke slaver under menneskene! Mine søsken, hver enkelt skal bli hos Gud der han var da han ble kalt. Når det gjelder jomfruene, har jeg ikke noe påbud fra Herren. Men jeg gir råd fordi jeg av Herren har fått miskunnhet til å være troverdig. Derfor mener jeg at det på grunn av den nøden som er nå, er godt for et menneske å bli værende som han er: Er du bundet til en kone? Søk ikke å bli løst! Er du løst fra en kone? Søk ikke etter en kone! Selv om du gifter deg, har du ikke syndet. Hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Men disse vil få trengsel i dagliglivet, noe jeg gjerne vil spare dere for. Dette sier jeg, søsken, tiden er kort, så fra nå av må de som har ektefelle, være som om de ikke hadde noen. De som gråter, må være lik de som ikke gråter, de som gleder seg, lik de som ikke gleder seg, de som kjøper, som om de ikke eide noe, og de som benytter seg av denne verden, lik de som ikke utnytter den. For verden i sin nåværende form forsvinner. Jeg vil at dere skal slippe å ha bekymringer. Den som er ugift, har omsorg for det som hører Herren til, hvordan han kan være til behag for Herren. Den som er gift, har omsorg for det som hører denne verden til, hvordan han kan være til behag for sin kone. Det er forskjell på en kone og en jomfru. En ugift kvinne har omsorg for det som hører Herren til, at hun kan være hellig både på kropp og ånd. Men hun som er gift, har omsorg for det som hører denne verden til, hvordan hun kan være til behag for ektemannen. Dette sier jeg til deres eget beste, ikke for at jeg skal legge en felle for dere, men av hensyn til det som sømmer seg, og for at dere kan tjene Herren uten å bli hindret av noe. Om noen mener at han fører skam over sin datter som er jomfru, hvis hun har passert gifteferdig alder, og det må være slik, så kan han gjøre det han vil. Han synder ikke. La dem gifte seg! Men den som står fast i sitt hjerte, uten å være tvunget, men har anledning til å følge sin egen vilje og har bestemt i sitt hjerte at han vil la sin datter som er jomfru, fremdeles være ugift, han gjør vel. Den som gir henne til ekte, gjør altså vel. Men den som ikke gir henne til ekte, gjør bedre. En kvinne er ved ekteskapsloven bundet så lenge ektemannen lever. Men dersom hennes mann dør, er hun fri til å gifte seg med den hun vil, bare det skjer i Herren. Men etter min mening er hun lykkeligere hvis hun blir som hun er – og jeg mener da også å ha Guds Ånd.
1 Korinter 7:1-40 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Men vedkommende det som I skrev om, da er det godt for et menneske ikke å røre en kvinne; men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann. Mannen gjøre sin skyldighet mot hustruen, og likeså hustruen mot mannen; hustruen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen; likeså råder heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen. Hold eder ikke fra hverandre uten efter samråd, for en tid, for å leve i bønn, og kom så sammen igjen, forat ikke Satan skal friste eder, fordi I ikke makter å være avholdende! Dette sier jeg som tillatelse, ikke som påbud; jeg ønsker at alle mennesker var som jeg; men hver har sin egen nådegave av Gud, den ene så, den andre så. Til de ugifte og til enkene sier jeg: Det er godt for dem om de vedblir å være som jeg; men kan de ikke være avholdende, da la dem gifte sig! for det er bedre å gifte sig enn å lide brynde. De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann(-)og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru. Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en vantro hustru, og hun samtykker i å bo hos ham, da skille han sig ikke fra henne! og om en hustru har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skille hun sig ikke fra sin mann! For den vantro mann er helliget ved sin hustru, og den vantro hustru er helliget ved broren; ellers var jo eders barn urene, men nu er de hellige. Men dersom den vantro skiller sig, da får han så gjøre; broren eller søsteren er ikke trælbundet i slike ting, men Gud har kalt oss til fred. For hvad vet du, hustru, om du kan frelse din mann? eller hvad vet du, mann, om du kan frelse din hustru? Dog vandre hver således som Herren har gitt ham, som Gud har kalt ham! Og således foreskriver jeg i alle menigheter. En blev kalt som omskåret, han dra ikke forhud over; en er blitt kalt som uomskåret, han la sig ikke omskjære! Det kommer ikke an på omskjærelse, og det kommer ikke an på forhud, men på å holde Guds bud. Hver bli i det kall han blev kalt i! Blev du kalt som træl, da gjør dig ingen sorg av det; men kan du også bli fri, så gjør heller bruk derav! For den træl som er kalt i Herren, er Herrens frigitte; likeså er også den frie som er kalt, Kristi træl. I er dyrt kjøpt; bli ikke menneskers træler! I den stand enhver blev kalt i, brødre, i den bli han hos Gud! Om jomfruene har jeg ikke noget bud av Herren, men jeg sier min mening som en som har fått miskunn av Herren til å være troverdig. Jeg mener da dette at det for den nærværende nøds skyld er godt for et menneske å leve således. Er du bundet til en kvinne, da søk ikke å bli løst fra henne; er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne! Men om du også gifter dig, synder du ikke, og om jomfruen gifter sig, synder hun ikke; men de som det gjør, vil få trengsel for sitt kjød, jeg derimot vil spare eder. Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort, så at herefter de som har hustruer, skal være som de som ingen har, og de som gråter, som de som ikke gråter, og de som gleder sig, som de som ikke gleder sig, og de som kjøper, som de som ikke eier noget, og de som bruker verden, som de som ikke bruker den; for denne verdens skikkelse forgår. Jeg vil gjerne at I skal være fri for omsorg. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvorledes han kan tekkes Herren; men den gifte har omsorg for det som hører verden til, hvorledes han kan tekkes sin hustru. Og det er forskjell på hustruen og jomfruen; den ugifte kvinne har omsorg for det som hører Herren til, at hun kan være hellig både på legeme og ånd; men den gifte kvinne har omsorg for det som hører verden til, hvorledes hun kan tekkes sin mann. Dette sier jeg til eders eget gagn, ikke for å sette en snare for eder, men for å fremme det som sømmer sig: å henge fast ved Herren. Men dersom nogen mener at han gjør urett mot sin ugifte datter om hun er over ungdomsalderen, og det må så være, han gjøre det han vil; han synder ikke; la dem gifte sig! Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noget som tvinger ham, men har frihet til å følge sin egen vilje og har satt sig dette fore i sitt hjerte at han vil holde sin datter ugift, han gjør vel. Så gjør da den vel som bortgifter, og den gjør bedre som ikke bortgifter. En hustru er bundet så lenge hennes mann lever; men når hennes mann er hensovet, da har hun frihet til å gifte sig med hvem hun vil, bare det skjer i Herren. Men lykkeligere er hun om hun blir som hun er, efter min mening; men jeg tror også å ha Guds Ånd.
1 Korinter 7:1-40 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne. Men for å unngå hor skal hver mann ha sin kone og hver kvinne sin ektemann. Mannen skal oppfylle sin forpliktelse overfor kvinnen, og hun overfor ham. Kvinnen rår ikke over sin egen kropp, det gjør mannen. På samme måte rår ikke mannen over sin egen kropp, det gjør kvinnen. Dere skal ikke nekte hverandre samliv hvis dere ikke er blitt enige om det for en tid, for å leve i bønn. Kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal sette avholdenheten deres på prøve. Dette er ment som en tillatelse, ikke som et påbud. Jeg skulle ønske at alle var som jeg. Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik. Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg. Men dersom de ikke kan være avholdende, må de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær. Til de gifte har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra mannen sin. Men hvis hun likevel skiller seg, skal hun leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone. Til de andre sier jeg – dette er mine ord, ikke Herrens: Dersom en bror har en kone som ikke er troende, og hun gjerne vil bli hos ham, skal han ikke skille seg fra henne. Og dersom en kvinne har en ikke-troende mann og han gjerne vil bli hos henne, skal hun ikke skille seg fra mannen. For den ikke-troende mannen blir regnet som hellig på grunn av sin kone, og den ikke-troende kvinnen blir regnet som hellig fordi mannen er en troende bror. Ellers ville jo barna deres være urene, men nå er de hellige. Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfeller er ikke den troende broren eller søsteren bundet. Gud har kalt dere til fred. For vet vel du, kvinne, om du kan redde din mann? Og vet vel du, mann, om du kan redde din kone? Derfor skal enhver leve sitt liv der Herren har satt ham, der han var da Gud kalte ham. Dette gir jeg pålegg om i alle menighetene. Om noen ble kalt som omskåret, skal han ikke prøve å forandre det. Om noen er blitt kalt som uomskåret, skal han ikke la seg omskjære. For det som betyr noe, er ikke å være omskåret eller uomskåret, men å holde Guds bud. Enhver skal forbli der han var da han ble kalt. Ble du kalt som slave? La ikke det bekymre deg! Men kan du bli fri, så velg heller det. For den som var slave da Herren kalte ham, er Herrens frigitte, og den som var fri da han ble kalt, er Kristi slave. Dere er kjøpt, og prisen betalt. Så bli ikke slaver av mennesker. Mine søsken, enhver skal forbli der han var da han ble kalt, og være der for Gud. Når det gjelder de unge jentene, har jeg ikke noe påbud fra Herren. Men jeg sier min mening, siden Herren i sin godhet lar meg være troverdig. På grunn av den nødstid vi lever i, mener jeg det er godt for et menneske å bli værende som det er. Er du bundet til en kvinne, så prøv ikke å bli fri. Er du ikke bundet, så finn deg ingen kone. Om du likevel gifter deg, synder du ikke, og om en ung jente gifter seg, synder hun ikke. Men de gifte kommer til å møte vansker i livet, og det vil jeg gjerne spare dere for. For det sier jeg, brødre: Det er stadig kortere tid igjen. Fra nå av skal de som har kone, være som om de ingen hadde, de gråtende som om de ikke gråt, de glade som om de ikke gledet seg, de som kjøper noe, som om de ikke eide det, og de som bruker verdens goder, som om de ikke brukte dem. For verden slik den nå er, går under. Jeg vil at dere skal slippe bekymringer. Den ugifte er opptatt av det som hører Herren til, hvordan han kan være til glede for Herren. Men den som er gift, er opptatt av det som hører verden til, hvordan han kan glede sin kone, og så blir sinnet delt. Den ugifte kvinnen og den unge jenta er opptatt av det som hører Herren til, så de kan være hellige både på kropp og sjel. Men den gifte kvinnen er opptatt av det som hører verden til, hvordan hun kan glede sin mann. Jeg sier dette til deres eget beste, ikke for å legge bånd på dere, men for at dere skal leve sømmelig og holde dere trofast og helhjertet til Herren. Om noen mener at han kommer inn i et usømmelig forhold til kjæresten sin fordi han er i sin fulle kraft, og det må så være, da skal han gjøre som han vil: La dem gifte seg, han synder ikke med det. Men den som står fast i sitt forsett og ikke er under tvang, men har herredømme over sin egen vilje og i sitt hjerte har bestemt seg til å la kjæresten forbli jomfru, han gjør vel i det. Så gjør altså den rett som gifter seg med kjæresten sin, og den som ikke gifter seg, gjør bedre. En kvinne er bundet så lenge mannen hennes lever. Dersom mannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren. Men hun vil være lykkeligere om hun lever alene, etter min mening. Og jeg mener at også jeg har Guds Ånd.
1 Korinter 7:1-40 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)
Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne. Men for å unngå hor skal enhver mann ha sin kone og enhver kvinne sin mann. Både mann og kone skal gi den andre det de skylder hverandre. Det er ikke konen selv, men mannen som rår over hennes kropp. Like ens rår ikke mannen selv, men konen over hans kropp. Dere skal ikke nekte hverandre samliv, hvis dere da ikke er blitt enige om det for en tid, for å leve i bønn. Kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste dere fordi dere ikke makter å leve avholdende. Dette er ment som en tillatelse, ikke som et påbud. Jeg skulle ønske at alle var som jeg. Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik. Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg. Men dersom de ikke kan være avholdende, bør de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær. Til dem som er gift, har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men hvis hun skiller seg, skal hun leve ugift, eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone. Til de andre sier jeg – dette er mine egne ord, ikke Herrens: Dersom en kristen bror har en kone som ikke er troende, og hun gjerne vil bli hos ham, skal han ikke skille seg fra henne. Og dersom en kvinne har en mann som ikke er troende, og han gjerne vil bli hos henne, skal hun ikke skille seg fra mannen. For den ikke-troende mann blir helliget gjennom sin kone, og den ikketroende kone blir helliget gjennom den kristne bror. Ellers ville barna deres være urene, men nå er de hellige. Men hvis den ikke-troende part vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfelle er ikke en kristen mann eller kvinne bundet. Gud har kalt oss til fred. Vet du, kvinne, om du kan redde din mann? Og vet du, mann, om du kan redde din kone? Likevel skal enhver bli på den plass i livet som Herren har tildelt ham, den han hadde da Gud kalte ham. Dette gir jeg pålegg om i alle menighetene. Om noen ble kalt som omskåren, skal han ikke forandre det. Om noen er blitt kalt som uomskåren, skal han ikke la seg omskjære. For det som betyr noe, er ikke om en er omskåret eller uomskåret, men at en holder Guds bud. Enhver skal bli på den plass som var hans kall den gang han ble kalt. Ble du kalt som slave? La ikke det bekymre deg! Men kan du bli fri, så gjør heller bruk av det. For den som var slave da Herren kalte ham, er Herrens frigitte. På samme måte er den som var fri mann da han ble kalt, blitt Kristi trell. Dere er kjøpt, og prisen betalt. Så bli ikke treller av mennesker. Brødre, enhver skal bli på den plass han hadde da han ble kalt, og gjøre det for Gud. Om de ugifte har jeg ikke noe bud fra Herren. Men jeg sier min egen mening, og ved Herrens miskunn er det gitt meg å være tro. På grunn av den nødstid vi lever i, mener jeg det er godt for et menneske at det fortsetter å være ugift. Er du bundet til en kvinne, så prøv ikke å bli fri. Er du ikke bundet, så finn deg ingen kone. Om du likevel gifter deg, gjør du ingen synd, og om en ung pike gifter seg, synder hun ikke. Men de gifte vil få vanskeligheter som livet fører med seg, og dette vil jeg gjerne spare dere for. Det jeg altså mener, brødre, er dette: Det er kort tid igjen. Fra nå av skal de som har kone, være som om de ingen hadde, de gråtende som om de ikke gråt, de glade som om de ikke gledet seg, de som kjøper noe, som om de ikke eide det, og de som bruker verdens goder, som om de ikke brukte dem. For denne verden, slik den nå er, går under. Jeg vil at dere skal være fri for bekymringer. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvordan han kan være til behag for Herren. Men den som er gift, har omsorg for det som hører verden til, hvordan han kan være sin kone til lags, og så blir han splittet. Den ugifte kvinne og den unge pike har omsorg for det som hører Herren til, for å være hellig både på kropp og sjel. Men den gifte kvinne har omsorg for det som hører verden til, hvordan hun kan være sin mann til lags. Jeg sier dette til deres eget beste, ikke for å sette en felle for dere, men for at dere skal kunne leve sømmelig og holde dere trofast til Herren uten å bli trukket bort av noe. Om noen mener at han kommer inn i et usømmelig forhold til piken sin, fordi han er i sin fulle kraft, og det må så være, da skal han gjøre som han vil: La dem gifte seg, han synder ikke med det. Men den som står fast i sitt forsett, som ikke kjenner seg under noen tvang og har herredømme over sin egen vilje og har bestemt seg til å la piken være som hun er, han gjør vel i det. Så gjør altså den rett som gifter seg med piken sin, og den som ikke gifter seg, gjør bedre. En kvinne er bundet så lenge mannen hennes lever. Dersom mannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren. Men hun vil være lykkeligere om hun lever alene, etter min mening. Og jeg mener da også å ha Guds Ånd.