1 Krønikebok 14:1-17
1 Krønikebok 14:1-17 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Hiram, kongen i Tyrus, skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte steinhoggere og tømmermenn for å bygge et hus til ham. Og David skjønte at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel, for hans rike hadde fått stor anseelse for hans folk Israels skyld. David tok enda flere koner i Jerusalem, og han fikk enda flere sønner og døtre. Dette er navnene på de sønnene han fikk i Jerusalem: Sjammua og Sjobab, Natan og Salomo og Jibhar og Elisjua og Elpelet og Nogah og Nefeg og Jafia og Elisjama og Be’eljada og Elifelet. Da filistrene hørte at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filistrene ut for å gripe ham. Da David hørte det, dro han ut mot dem. Og filistrene kom og spredte seg utover i Refajim-dalen. Da spurte David Gud: Skal jeg dra ut mot filistrene, og vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Så vil jeg gi dem i din hånd. Så dro de opp til Ba’al-Perasim, og der slo David dem. Og David sa: Gud har brutt igjennom mine fiender ved min hånd, som vannene bryter igjennom. Derfor ble dette stedet kalt Ba’al-Perasim. Der etterlot de seg gudene sine, og David befalte at de skulle brennes opp med ild. Men filistrene kom igjen og spredte seg utover i dalen. Og David spurte igjen Gud, og Gud sa til ham: Du skal ikke dra opp etter dem. Vend deg fra dem og ta en omvei, så du kommer over dem midt for bakatrærne. Når du så hører lyden av skritt i toppen av bakatrærne, da skal du dra ut i striden. For Gud har dratt ut foran deg for å slå filistrenes hær. David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes hær og forfulgte dem fra Gibeon og like til Geser. Og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene.
1 Krønikebok 14:1-17 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Hiram, kongen av Tyros, sendte utsendinger til David med sedertre, murere og tømmermenn for å bygge et hus til ham. David forsto at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, for kongedømmet hans var høyt opphøyet for Hans folk Israels skyld. Så tok David seg enda flere koner i Jerusalem, og han fikk enda flere sønner og døtre. Dette er navnene på dem som ble født til ham i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan, Salomo, Jibhar, Elisjua, Elpelet, Nogah, Nefeg, Jafia, Elisjama, Be’eljada og Elifelet. Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å gripe ham. Da David fikk høre det, dro han ut mot dem. Da dro filisterne ut for å plyndre i Refa’imdalen. David spurte Herren om råd og sa: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil Du overgi dem i min hånd?» Da sa Herren til ham: «Dra opp, for Jeg skal overgi dem i din hånd.» De dro opp til Ba’al-Perasim, og der slo David dem. Da sa David: «Gud har brutt igjennom fiendene mine ved min hånd, slik som vann fosser i gjennom.» Derfor kalte de dette stedet Ba’al-Perasim. Da de forlot gudene sine der, ga David befaling, og de ble brent på ilden. Så dro filisterne enda en gang ut for å plyndre i dalen. Derfor spurte David igjen Gud om råd, og Gud sa til ham: «Du skal ikke dra opp etter dem. Gå rundt dem og kom mot dem rett foran morbærtrærne! Når du over toppene på morbærtrærne hører lyden av noen som marsjerer, skal det skje: Du skal dra ut i striden. For Gud har dratt ut foran deg for å slå hærstyrken til filisterne.» David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo ned filisterhæren fra Gibeon og helt bort til Geser. Davids navn ble kjent utover i alle land, og Herren lot alle folkeslagene frykte ham.
1 Krønikebok 14:1-17 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Kongen i Tyrus Hiram skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte stenhuggere og tømmermenn til å bygge et hus for ham. Og David forstod at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel; for hans rike var blitt hevet høit for hans folk Israels skyld. David tok ennu flere hustruer i Jerusalem, og han fikk ennu flere sønner og døtre. Dette er navnene på de sønner han fikk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo og Jibhar og Elisua og Elpelet og Nogah og Nefeg og Jafia og Elisama og Be'ljada og Elifelet. Da filistrene hørte at David var salvet til konge over hele Israel, drog alle filistrene ut for å søke efter David; og da David hørte det, drog han ut imot dem. Og filistrene kom og spredte sig utover i Refa'm-dalen. Da spurte David Gud: Skal jeg dra ut mot filistrene, og vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Så vil jeg gi dem i din hånd. Så drog de op til Ba'l-Perasim, og der slo David dem, og David sa: Gud har brutt igjennem mine fiender ved min hånd, som vannene bryter igjennem. Derfor blev dette sted kalt Ba'l-Perasim. Der lot de efter sig sine guder, og David bød at de skulde brennes op med ild. Men filistrene kom igjen og spredte sig utover i dalen. Og David spurte atter Gud, og Gud sa til ham: Du skal ikke dra op efter dem; vend dig fra dem og ta en omvei, så du kommer over dem midt for bakatrærne, og når du hører lyden av skritt i bakatrærnes topper, da skal du dra ut i striden; for Gud har draget ut foran dig for å slå filistrenes hær. David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes hær og forfulgte dem fra Gibeon og like til Geser. og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene.
1 Krønikebok 14:1-17 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Hiram, kongen i Tyros, sendte noen utsendinger til David. De kom med sedertre og hadde med seg steinhoggere og tømrere. De skulle bygge et slott for ham. Da forsto David at HERREN hadde stadfestet kongedømmet hans over Israel, og at kongeveldet var blitt stort for hans folk Israels skyld. David tok seg flere koner i Jerusalem, og han fikk enda flere sønner og døtre. Dette er navnene på de sønnene han fikk i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan og Salomo, Jibhar, Elisjua, Elpelet, Nogah, Nefeg, Jafia, Elisjama, Beeljada og Elifelet. Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, dro de alle ut for å få tak i ham. Men David fikk greie på det og dro ut mot dem. Filisterne kom og plyndret i Refa'im-dalen. Da ba David Gud om råd: «Skal jeg dra ut mot filisterne? Vil du gi dem i mine hender?» Og HERREN svarte: «Dra bare ut; jeg vil gi dem i dine hender.» Så dro de opp til Baal-Perasim, og der slo David dem. Da sa han: «Gud har ved min hånd brutt igjennom fiendenes rekker, slik vann bryter seg vei.» Derfor kalles dette stedet Baal-Perasim. Der etterlot filisterne gudebildene sine, og David ga beskjed om at de skulle brennes opp. Men filisterne kom igjen og spredte seg ut over dalen. Da ba David Gud om råd igjen, og han svarte: «Du skal ikke følge like etter dem. Gå rundt dem, så kommer du på dem rett foran baka-trærne. Når du hører lyden av marsjgang over tretoppene, skal du gå til kamp. For da drar Gud ut foran deg for å slå filisternes hær.» David gjorde som Gud hadde befalt ham. De slo filisterhæren og forfulgte den fra Gibeon til Geser. Davids navn ble kjent i alle land, og HERREN lot frykt for ham komme over alle folkeslag.
1 Krønikebok 14:1-17 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Hiram, kongen i Tyrus, sendte noen menn til David. De kom med sedertre og hadde med seg steinhoggere og tømmermenn, som skulle bygge et hus for ham. David skjønte at Herren hadde stadfestet hans kongedømme; for riket hadde nådd høyt i anseelse på grunn av hans folk Israel. David tok seg flere koner i Jerusalem, og han fikk enda flere sønner og døtre. Dette er navnene på de sønnene han fikk i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan, Salomo, Jibhar, Elisjua, Elpelet, Nogah, Nefeg, Jafia, Elisjama, Be’eljada og Elifelet. Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, drog de alle ut for å få tak i ham. Men David fikk greie på det og drog ut imot dem. Filisterne kom og spredte seg ut over Refa’im-dalen. Da bad David Gud om råd: «Skal jeg dra mot filisterne? Vil du gi dem i min vold?» Og Herren svarte: «Dra bare opp; jeg vil gi dem i din vold.» Så fór David opp til Ba’al-Perasim, og der slo han dem. Da sa han: «Gud har brutt igjennom fiendenes rekker ved min hånd likesom vann bryter igjennom en demning.» Derfor kalles dette stedet Ba’al-Perasim. Der etterlot filisterne gudebildene sine, og David befalte at de skulle brennes opp. Men filisterne drog ut enda en gang og spredte seg ut over dalen. Da bad David Gud om råd igjen, men han svarte: «Du skal ikke følge like etter dem, men ta en omvei så du kommer over dem midt imot bakatrærne. Når du hører lyden av fottrinn over tretoppene, skal du gå til kamp. For da har Gud dratt ut foran deg for å slå filisternes hær.» David gjorde som Gud bød ham, og han slo filisterhæren og forfulgte den fra Gibeon til Geser. Davids ry nådde ut til alle land, og Herren laget det så at alle folkeslag ble redde for ham.