Deretter hørte jeg likesom et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang:
Halleluja!
Seieren, æren og makten tilhører vår Gud,
for sanne og rettferdige er hans dommer.
Han har dømt den store skjøgen,
hun som fordervet jorden med sin utukt,
og av hennes hånd har han
krevd sine tjeneres blod.
Igjen ropte de:
Halleluja!
Røken fra henne stiger opp i all evighet.
De tjuefire eldste og de fire vesener kastet seg da ned og tilbad Gud som sitter på tronen, og sa: «Amen. Halleluja!» Og fra tronen lød det en røst: «Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store!»
Da var det som jeg hørte et stort kor av stemmer, som et brus av veldige vannmasser og drønn av voldsomme tordenbrak. De ropte:
Halleluja!
For Herren er blitt konge, vår Gud, Den Allmektige.
La oss glede oss og juble og gi ham æren.
Tiden er kommet for Lammets bryllup!
Hans brud har gjort seg i stand,
og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.
– Linet er de helliges rettferdige gjerninger.
Så sier han til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.» Da kastet jeg meg ned for føttene hans og ville tilbe ham; men han sier til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener sammen med deg og dine brødre, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!» – Jesu vitnesbyrd er Ånden som er i profetordet.
Da så jeg himmelen åpen, og se: Der var en hvit hest! Han som red på den, heter «Trofast og Sannferdig», for han dømmer og kjemper rettferdig. Hans øyne er som flammende ild, og på hodet har han mange kroner, og han bærer en innskrift med et navn som bare han selv kjenner. Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er «Guds Ord». Himmelens hærskarer følger ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent. Og ut av hans munn går det et skarpt sverd; med det skal han slå folkene. Han skal styre dem med jernstav og tråkke vinpressen fylt av vredes-vin, av Guds, Den Allmektiges harme. På kappen hans, ved hoften, står det skrevet et navn: Kongenes Konge og Herrenes Herre.