Kongene på jorden, de som har levd med henne i hor og vellevnet, de skal gråte og jamre seg over henne, når de ser røken stige opp der hun brenner. Skremt av hennes lidelser skal de stå langt borte og rope: «Ve, ve deg, du store by, du mektige Babylon by! På én time kom dommen over deg.» Kjøpmennene på jorden skal også gråte og sørge over henne, fordi ingen kjøper varene deres lenger: skipslaster av gull og sølv og edelstener og perler, av fint lin og purpur og silke og skarlagen, all slags velluktende tre, all slags gjenstander av elfenben og kostbart treslag og kobber og jern og marmor, kanel og krydderier og røkelse og salveolje og virak, vin og olje og fint mel og hvete, storfe og småfe, hester og vogner og slaver, levende mennesker.
Og frukten som var din hjertens lyst, er blitt borte for deg, og alle dine kostbarheter og din prakt er gått tapt og skal aldri finnes mer. De som handler med slikt, kjøpmenn som har tjent seg rike på henne, de skal stå langt borte i redsel over hennes lidelser, og de skal gråte og sørge og si: «Ve, ve deg, du store by, du som var kledd i fint lin og purpur og skarlagen, og som lyste av gull og edelstener og perler – på én time er all denne rikdom gått tapt.»
Alle som fører skip på havet og de som reiser langs kystene, sjømenn og alle som har sitt arbeid på havet, de stod langt borte og ropte da de så røken fra hennes brann: «Hvor finnes maken til denne store by?» Og de strødde støv over hodet og ropte i gråt og sorg: «Ve, ve over den store by, hvor alle som har skip i sjøen, er blitt rike av kostbarhetene hennes – på én time er den lagt øde.»
Bibelappen
Bibelappen for barn
