Salmene 78
78
Guds trofasthet mot et troløst folk
1En læresalme av Asaf.
Lytt, mitt folk, til min lære,
vend øret til ordene fra min munn!
2Jeg vil åpne munnen og tale i bilder,
bære fram gåtefull tale fra gammel tid. #49,4f; Matt 13,35
3Det vi har hørt og kjenner til,
det våre fedre har fortalt oss,
4skjuler vi ikke for deres barn.
Vi vil fortelle til etterslekten
om Herrens herlige verk og hans velde,
om alle de under han har gjort.
5Han gav sine bud i Jakob
og satte en lov i Israel.
Den befalte han våre fedre
å gjøre kjent for sine barn. #5 Mos 4,9f; 6,6f
6Han ville at etterslekten,
de barn som siden ble født,
skulle lære loven å kjenne.
Så skulle de stå fram
og kunngjøre den for sine barn,
7for at de kunne sette sin lit til Gud
og ikke glemme Guds gjerninger,
men nøye holde hans bud.
8De skulle ikke bli som sine fedre,
en trassig og gjenstridig ætt,
en ætt som ikke var fast i sinn,
og ikke var trofast mot Gud i sin ånd. #5 Mos 9,6.13; 31,27; Sal 95,8ff
9Efraims sønner, væpnet med buer,
tok flukten på stridens dag.
10De holdt seg ikke til Guds pakt
og nektet å følge hans lov.
11De glemte hans store gjerninger
og de under han hadde latt dem se.
12Han gjorde under for deres fedre
på Soan-marken i Egypt. #78,12 Soan [4 Mos 13,22.]
13Han kløvde sjøen og førte dem over,
mens han lot vannet stå som en voll. #2 Mos 14,21f
14Han ledet dem i en sky om dagen,
og hver natt i en lysende ild. #2 Mos 13,21f+
15Han kløvde fjell i ørkenen
og gav dem vann å drikke,
rikelig som fra havdypet under jorden. #2 Mos 17,6+
16Han lot bekker strømme fram av berget
og vannet renne som elver.
17Men de holdt ikke opp med å synde mot ham,
de trosset Den Høyeste i ørkenen.
18Med vitende og vilje
satte de Gud på prøve
da de krevde mat etter egen lyst. #2 Mos 14,11f+
19De talte mot ham og sa:
«Kan Gud dekke bord i ødemarken? #Mark 8,4
20Han slo på berget så vannet rant,
og bekkene flommet fram.
Men kan han også gi oss brød
og skaffe kjøtt til sitt folk?»
21Da Herren hørte det, ble han harm.
En ild brøt ut mot Jakob,
Guds vrede flammet mot Israel, #4 Mos 11,10
22fordi de ikke trodde på Gud
og ikke stolte på hans frelse.
23Så gav han befaling til skyene
og åpnet himmelens dører;
24han lot det regne manna til føde for dem,
gav dem korn fra himmelen. #2 Mos 16,4ff+; Joh 6,31
25Englebrød fikk mennesker spise,
Gud sendte dem mat så de ble mette.
26Han lot østavinden blåse fra himmelen,
drev sønnavinden fram med sin kraft. #4 Mos 11,31ff
27Han lot kjøtt regne ned til dem som støv,
flygende fugler som havets sand.
28Midt i leiren lot han dem falle,
rundt omkring deres boliger.
29De spiste alle og ble mette,
han sendte dem det de krevde selv.
30Men før de hadde stilt sin trang,
mens de ennå hadde mat i munnen,
31flammet Guds vrede opp mot dem.
Han drepte de kraftigste blant dem,
slo Israels unge stridsmenn til jorden.
32Likevel fortsatte de å synde
og trodde ikke på hans under. #4 Mos 14,1ff; Sal 106,24
33Så lot han deres dager svinne som et pust,
deres leveår ende med forferdelse.
34Når han drepte noen, søkte de ham,
da vendte de om og spurte etter Gud.
35De tenkte på at Gud er deres klippe,
at Den Høyeste Gud er deres forløser. #18,3+
36Likevel bedrog de ham med sine ord
og løy for ham med sin tunge. #Jes 29,13; Jer 12,2
37I sitt hjerte holdt de ikke fast ved ham,
de var ikke tro mot hans pakt.
38Men han var barmhjertig;
han tilgav synden
og gjorde ikke ende på dem.
Gang på gang holdt han vreden tilbake
og lot ikke all sin harme bryte fram. #2 Mos 34,5ff+
39Han husket at de bare var mennesker,
et vindpust som farer av sted og blir borte. #103,14ff
40Men de trosset ham ofte i ødemarken
og voldte ham sorg i ørkenen.
41Om og om igjen satte de Gud på prøve
og krenket Israels Hellige.
42De husket ikke at han grep inn
den dagen han fridde dem fra fienden,
43da han viste sine tegn i Egypt,
sine under på Soan-marken.
44Han gjorde elvene der til blod,
ingen kunne drikke av bekkene. #2 Mos 7,20f+
45Han sendte mot dem klegg som bet,
og frosk som herjet blant dem. #2 Mos 8,6+
46Han gav deres avling til gnageren,
deres grøde til gresshoppesvermen. #2 Mos 10,12ff+
47Han ødela vintrærne deres med hagl
og morbærtrærne med rimfrost. #2 Mos 9,23ff+
48Han sendte sykdom på feet,
lot buskapen rammes av pest.
49Han sendte mot dem sin brennende harme,
vrede, forbitrelse og nød,
en sendeferd av ulykkes-engler. #78,49 ulykkes-engler straffende engler. Sml. 2 Sam 24,16; 2 Kong 19,35.
50Han gav sin vrede fritt løp
og sparte dem ikke for døden,
men overgav deres liv til pesten. #2 Mos 12,29+
51Han slo alle førstefødte i Egypt,
den beste kraft i hamittenes telt.
# 78,51 hamittene egypterne; de ble regnet som etterkommere etter ‘Kam‘ (Ham). Sml. 1 Mos 10,16.
52Så lot han sitt folk bryte opp som småfe,
som en hjord i ørkenen førte han dem. #77,21+
53Han ledet dem trygt, så de ikke var redde,
sjøen dekket deres fiender. #2 Mos 14,19ff
54Han førte dem til sitt hellige land,
til fjellet han vant med sin høyre hånd. #2 Mos 15,13.17
55Andre folk drev han bort for dem;
han skiftet ut deres land som en arv
og lot Israels stammer bo i deres telt. #44,3+
56Men de utfordret og trosset Den Høyeste Gud
og rettet seg ikke etter hans påbud.
57De falt fra og var troløse som sine fedre,
de sviktet, lik en bue som blir slakk. #Hos 7,16
58De krenket ham med sine offerhauger,
med avgudsbildene egget de ham. #5 Mos 32,16.21
59Gud hørte det og ble harm,
han vraket Israel helt og fullt.
60Han oppgav den bolig han hadde i Sjilo,
det teltet han bodde i blant menneskene.
# 78,60 Sjilo [Jos 18,1.] #Jos 18,1; Jer 7,12
61Sin makt lot han føres bort som bytte,
sin herlighet gav han i fiendens hånd. #1 Sam 4,10ff
62Han overgav sitt folk til sverdet,
han var harm på sitt eget folk.
63Ilden fortærte de unge stridsmenn,
pikene fikk ingen bryllupssang.
64Folkets prester falt for sverdet,
og enkene fikk ikke holde sørgehøytid.
65Da våknet Herren som av en søvn,
lik en stridsmann som våkner av rusen.
66Han slo sine motstandere tilbake
og førte evig skam over dem.
67Han forkastet Josefs telt
og valgte ikke Efraims stamme.
68Men Juda-stammen valgte han ut
og Sion-fjellet som han elsker. #1 Sam 16,1ff
69Han bygde sin helligdom himmelhøy,
lik jorden som han grunnla for alltid. #48,3+
70Han valgte ut sin tjener David
og hentet ham fra sauekveen. #1 Sam 16,11ff
71Han tok ham bort fra lamsauene
og satte ham til hyrde for Jakob, sitt folk,
for Israel, sin eiendom. #2 Sam 7,8
72Og David gjette dem med oppriktig hjerte
og ledet dem med kyndig hånd.
Markert nå:
Salmene 78: NO7885BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2