Derfor, mine elskede brødre, som jeg lengter etter, min glede og min æreskrans, stå fast i Herren, mine kjære!
Jeg sier til Evodia og Syntyke: Kom til enighet, som kristne! Og så ber jeg deg, du som med rette heter Synzygus, om å hjelpe disse to. For de har kjempet med meg for evangeliet, sammen med Klemens og de andre medarbeiderne mine, de som har sine navn skrevet i livets bok.
Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær! Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.
For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det! Gjør det dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg. Så skal fredens Gud være med dere.
Det var en stor glede for meg i Herren at dere igjen har maktet å tenke på det jeg trenger. Dere har nok også tenkt på det før, men da var det ikke mulig for dere å gjøre noe. Jeg sier ikke dette fordi jeg led nød, for jeg har lært å nøye meg med det jeg har. Jeg vet hva det er å ha det trangt, og hva det er å ha overflod. I alle ting er jeg innviet, både å være mett og å være sulten, ha overflod og lide nød. Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.
Bibelappen
Bibelappen for barn
