Filipperne 2:1-30

Når det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, og så sant det finnes medfølelse og barmhjertighet, så gjør nå min glede fullkommen: Vis enighet, stå sammen i kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres. Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus! Han var i Guds skikkelse, men så det ikke ¬som røvet gods å være Gud lik. Han gav avkall på sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik. I sin ferd var han ¬som et menneske; han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ¬ja, korsets død. Derfor har Gud ¬høyt opphøyet ham og gitt ham navnet ¬over alle navn, for at hvert kne skal bøye seg ¬i Jesu navn, i himmelen, på jorden ¬og under jorden, og hver tunge bekjenne: Jesus Kristus er Herre, ¬til Gud Faders ære! Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres frelse med frykt og beven! For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje. Gjør alt uten misnøye og innvendinger, så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil, midt i en vrang og fordervet slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden og holder fast på livets ord, og jeg skal få den ros på Kristi dag at mitt strev og mitt livsverk ikke har vært forgjeves. Om jeg nå selv skal ofres når jeg gjør min hellige tjeneste og bærer deres tro fram som et offer, så er jeg likevel glad og gleder meg sammen med dere alle. Så må også dere være glade og glede dere sammen med meg. Herren Jesus gir meg det håp at jeg snart kan sende Timoteus til dere, så jeg også kan bli oppmuntret av å høre hvordan det går med dere. Jeg har ingen som ham, ingen som så oppriktig kan ha omsorg for dere. Alle de andre tenker bare på sitt eget, ikke på Jesu Kristi sak. Men dere vet at Timoteus har bestått sin prøve. Han har vært som en sønn for meg når vi sammen har gjort tjeneste for evangeliet. Jeg håper å kunne sende ham til dere så snart jeg ser hvordan det går med min sak. Og Herren har gjort meg trygg på at jeg snart skal komme selv. Jeg har også funnet det nødvendig å sende Epafroditus tilbake til dere. Han er min bror, min medarbeider og stridskamerat, den utsending dere sendte for å hjelpe meg med det jeg trengte. Han lengtet etter dere alle sammen og var urolig fordi dere hadde hørt at han var blitt syk. Han var også virkelig syk, døden nær. Men Gud forbarmet seg over ham, ja, også over meg,så jeg ikke skulle få sorg på sorg. Derfor er det nå desto mer om å gjøre for meg å sende ham til dere, for at dere skal ha gleden av å se ham igjen, og jeg kan ha mindre bekymring. Ta imot ham i Herrens navn, med inderlig glede, og vis respekt for slike som han. Det var på grunn av arbeidet for Kristus han var døden nær, da han satte livet på spill for å bøte på det som manglet i den hjelp dere har gitt meg.