En mann som var på vei inn fra landet, Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus, tvang de til å bære hans kors. De førte Jesus ut til et sted som heter Golgata, det betyr Hodeskallen. De ville gi ham vin med myrra i, men han tok ikke imot den. Så korsfestet de ham og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hva hver skulle få. Det var ved den tredje time de korsfestet ham. Innskriften med anklagen mot ham lød: «Jødenes konge».
Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på høyre og en på venstre side av ham. Og det skriftordet ble oppfylt som sier: Og han ble regnet blant overtredere. De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: «Nå, du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv og stig ned av korset!» På samme måte gjorde også overprestene og de skriftlærde narr av ham og sa til hverandre: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse! La nå Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se og tro!» Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.
Da den sjette time kom, falt det et mørke over hele landet, og det varte til den niende time. Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloï, Eloï, lamá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Noen som stod der, hørte det og sa: «Hør, han roper på Elia.» Da løp en bort og fylte en svamp med eddikvin, satte den på en stang, og ville gi ham å drikke. Han sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å ta ham ned.» Men Jesus ropte høyt og utåndet. Og forhenget i templet revnet i to, fra øverst til nederst. Da offiseren som stod rett foran ham, så hvorledes han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!»
Bibelappen
Bibelappen for barn
