Matteus 27:45-61

Fra den sjette time hvilte et mørke over hele landet, helt til den niende time. Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Noen som stod der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.» Og en av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med eddikvin, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.» Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden. Da revnet forhenget i templet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv og klippene slo sprekker. Gravene åpnet seg, og mange hellige som var døde, stod legemlig opp. Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og inn i den hellige by, hvor de viste seg for mange. Men da offiseren og de andre som holdt vakt over Jesus, opplevde jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av redsel og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!» Det var også mange kvinner der; de stod langt borte og så på. De hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham. Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Josef, og mor til Sebedeus-sønnene. Da det ble kveld, kom en rik mann som hette Josef og var fra Arimatea. Han var blitt en disippel av Jesus. Han gikk til Pilatus og bad om å få Jesu legeme. Pilatus gav da ordre om at det skulle gis ham. Josef tok legemet, svøpte det i et rent linklede og la det i en ny grav, som var hogd ut til ham selv i bergveggen. Så rullet han en stor stein foran inngangen og gikk bort. Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt rett overfor graven.

Gratis leseplaner og andakter relatert til Matteus 27:45-61