Matteus 17:14-27

Da de nærmet seg folkemengden, kom det en mann til Jesus, falt på kne for ham og sa: «Herre, forbarm deg over sønnen min. Han er månesyk og er svært plaget, for ofte faller han inn i ilden og ofte i vannet. Jeg tok ham med til dine disipler, men de var ikke i stand til å helbrede ham.» Jesus svarte: «Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Før gutten hit til meg!» Og Jesus talte myndig til ham, så den onde ånd fór ut. Og gutten ble frisk fra samme stund. Da disiplene ble alene med Jesus, spurte de ham: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?» «Fordi dere har så lite tro,» svarte han. «Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere. Men dette slag drives bare ut ved bønn og faste.» Mens de ennå var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og den tredje dag skal han oppstå.» Da ble de dypt bedrøvet. De kom til Kapernaum, og de som krevde inn tempelskatten, gikk til Peter og spurte: «Betaler ikke deres mester skatt til templet?» «Jo, det gjør han,» svarte Peter. Da han kom hjem, sa Jesus før han fikk sagt noe: «Simon, hva mener du om dette: Hvem er det kongene på jorden krever toll eller skatt av? Er det av sine egne eller av de fremmede?» «Av de fremmede,» svarte han. Da sa Jesus: «Så er jo barna fri. Men for at vi ikke skal støte dem, så gå ned til sjøen og kast ut et snøre! Ta den første fisken du trekker opp, og når du åpner gapet på den, vil du finne en stater. Den skal du gi som skatt for meg og deg.»