Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg nede ved sjøen. Det samlet seg så mye folk om ham at han måtte gå i en båt og sitte i den, mens mengden stod inne på stranden. Og han talte lenge til dem i lignelser og sa:
«En mann gikk ut for å så. Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det. Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt snart opp, fordi jordlaget var tynt. Men da solen steg, ble det avsvidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det. Men noe falt i god jord og bar frukt: hundre foll, seksti foll, tretti foll. Den som har ører, hør!»
Da kom disiplene til ham og spurte: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?» Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt. For den som har, han skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, og likevel ser de ikke; de hører, og likevel hører de ikke og forstår ikke. På dem har denne profetien hos Jesaja blitt oppfylt:
Dere skal høre og høre, ¬men ikke forstå,
se og se, men ikke skjelne.
For dette folks hjerte ¬er blitt sløvt,
tungt hører de med ørene,
øynene har de lukket til,
så de ikke ser med øynene,
ikke hører med ørene,
ikke forstår med hjertet
og ikke vender om,
så jeg får lege dem.
Men salige er dere, for dere har øyne som ser og ører som hører. Sannelig, jeg sier dere: Mange profeter og rettferdige ønsket å få se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det dere hører, men fikk ikke høre det.
Så hør nå hvordan lignelsen om såmannen skal tydes: Alltid når noen hører ordet om riket, og han ikke skjønner det, kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet. Dette er den som ble sådd ved veien. Den som ble sådd på steingrunn, er en som straks tar imot ordet med glede når han hører det. Men han har ingen rot og holder ut bare en tid. Når han møter trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra. Den som ble sådd blant tornebusker, er en som hører ordet, men dette livs bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt. Men den som ble sådd i den gode jord, er en som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt: hundre foll, seksti foll eller tretti foll.»
Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Og mens alle sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. Da nå kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. Tjenerne gikk da til husbonden og sa: Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor er da ugresset kommet fra? Det har en fiende gjort, svarte han. Tjenerne spurte ham: Vil du vi skal gå og luke det bort? Nei, svarte han, for da kommer dere til å rykke opp hveten sammen med ugresset. La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset og bind det i bunter for å brenne det, og så skal dere samle hveten i låven min.»
Også denne lignelsen la han fram: «Himmelriket kan lignes med et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. Det er mindre enn noe annet frø; men når det vokser opp, er det større enn andre hagevekster og blir til et tre, slik at fuglene under himmelen kommer og bygger rede i grenene.»
Han fortalte dem enda en lignelse: «Himmelriket kan lignes med en surdeig som en kvinne la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»