Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg nede ved sjøen. Det samlet seg så mye folk om ham at han måtte gå i en båt og sitte i den, mens mengden stod inne på stranden. Og han talte lenge til dem i lignelser og sa:
«En mann gikk ut for å så. Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det. Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt snart opp, fordi jordlaget var tynt. Men da solen steg, ble det avsvidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det. Men noe falt i god jord og bar frukt: hundre foll, seksti foll, tretti foll. Den som har ører, hør!»
Da kom disiplene til ham og spurte: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?» Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt. For den som har, han skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, og likevel ser de ikke; de hører, og likevel hører de ikke og forstår ikke. På dem har denne profetien hos Jesaja blitt oppfylt:
Dere skal høre og høre, ¬men ikke forstå,
se og se, men ikke skjelne.
For dette folks hjerte ¬er blitt sløvt,
tungt hører de med ørene,
øynene har de lukket til,
så de ikke ser med øynene,
ikke hører med ørene,
ikke forstår med hjertet
og ikke vender om,
så jeg får lege dem.
Men salige er dere, for dere har øyne som ser og ører som hører. Sannelig, jeg sier dere: Mange profeter og rettferdige ønsket å få se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det dere hører, men fikk ikke høre det.
Bibelappen
Bibelappen for barn
