Lukas 22:1-30

Lukas 22:1-30 BIBEL1978

Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som også kalles påske. Overprestene og de skriftlærde søkte etter en utvei til å få ryddet Jesus av veien, for de var redde for folket. Da fór Satan inn i Judas, han som hadde tilnavnet Iskariot og var en av de tolv. Han gikk av sted og snakket med overprestene og offiserene ved tempelvakten om hvordan han kunne utlevere ham til dem. De ble glade og ble enige om å gi ham penger. Judas godtok dette, og fra da av søkte han en anledning til å forråde Jesus en gang han ikke hadde mengden omkring seg. Så kom den dagen under de usyrede brøds høytid da påskelammet skulle slaktes. Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand for oss, så vi kan holde påskemåltid.» De spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?» Han svarte: «Når dere kommer inn i byen, møter dere en mann som bærer en vannkrukke. Følg etter ham til det huset han går inn i, og si til eieren av huset: Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med mine disipler? Da skal han vise dere en sal ovenpå, med benker og puter. Der skal dere stelle i stand.» De gikk da av sted og fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand til påskemåltidet. Da tiden var inne, gikk Jesus til bords sammen med apostlene. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å holde dette påskemåltidet med dere før jeg lider. For jeg sier dere: Aldri skal jeg spise det mer før det har fått sin fullendelse i Guds rike.» Så tok han en kalk, bad takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» Så tok han et brød, takket, brøt det, gav dem og sa: «Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere. Men se: Han som forråder meg, har hånden på bordet sammen med meg. For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt; men ve det menneske som forråder ham!» Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette. Nå ble det en strid mellom dem om hvem som skulle gjelde for å være den største. Da sa han til dem: «Kongene er herrer over sine folk, og de som hersker over dem, kalles velgjørere. Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener. For hvem er størst, den som sitter til bords eller den som varter opp? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener blant dere. Det er dere som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser. Og nå overdrar jeg dere riket, likesom min Far har overdratt det til meg. Derfor skal dere spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner og herske over Israels tolv stammer.