Lukas 20:1-19

En dag, mens han lærte folket på tempelplassen og forkynte evangeliet, kom overprestene og de skriftlærde til ham sammen med de eldste og spurte: «Si oss: Med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem er det som har gitt deg en slik fullmakt?» Men Jesus sa til dem: «Jeg har også noe å spørre dere om. Si meg: Var Johannes-dåpen fra himmelen eller fra mennesker?» De rådslo med hverandre og sa: «Om vi svarer: Fra himmelen, vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke? Men om vi sier: Fra mennesker, da kommer mengden til å steine oss, for de er overbevist om at Johannes var en profet.» Derfor svarte de at de ikke visste hvor den var fra. Da sa Jesus til dem: «Så sier heller ikke jeg med hvilken myndighet jeg gjør dette.» Så vendte han seg igjen til folket og fortalte denne lignelsen: «En mann plantet en vingård og forpaktet den bort til noen vindyrkere, mens han selv reiste ut av landet for lengre tid. Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for å få sin del av avlingen. Men de slo ham og lot ham gå tomhendt bort. Likevel sendte eieren en annen tjener; men de slo ham også, hånte ham og lot ham gå tomhendt bort. Han sendte en tredje, og ham slo de til blods og kastet ham ut. Hva skal jeg nå gjøre? tenkte eieren av vingården. Jo, jeg vil sende min egen kjære sønn. Ham vil de sikkert ha respekt for. Men da vindyrkerne fikk se sønnen, samrådde de seg med hverandre og sa: Der har vi arvingen! La oss slå ham i hjel, så blir arven vår. Dermed kastet de ham ut av vingården og slo ham i hjel. Hva skal nå vingårdens herre gjøre med disse forpakterne? Han skal komme og gjøre ende på dem og overlate vingården til andre.» Da sa de som hadde hørt på: «Det må ikke skje!» Men han så på dem og sa: «Hva betyr da dette som står skrevet: Den steinen bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein. Den som faller mot denne steinen, skal skade seg. Men den som steinen faller på, skal bli knust.» De skriftlærde og overprestene ville gjerne legge hånd på ham med det samme, for de skjønte at det var dem han siktet til med denne lignelsen. Men de var redde for folket.