Lukas 2:25-34

I Jerusalem bodde det den gang en mann som hette Simeon; han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på tiden som skulle komme med trøst for Israel. Den Hellige Ånd var over ham, og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle dø før han hadde sett Herrens Salvede. Nå kom han til templet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikk var etter loven, tok Simeon barnet i sine armer, priste Gud og sa: Herre, nå lar du din tjener ¬fare herfra i fred, slik som du har sagt. Med egne øyne har jeg sett ¬din frelse, som du har beredt ¬i alle folks påsyn, et lys som blir til åpenbaring ¬for hedningene og til ære for ditt folk Israel. Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham. Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt.

Gratis leseplaner og andakter relatert til Lukas 2:25-34