Dommerne 9:1-21

Abimelek, sønn av Jerubba’al, drog til sin mors brødre i Sikem. Han talte med dem og med hele sin morfars slekt og sa: «Tal nå så alle mennene i Sikem hører det, og spør dem: Hva er best for dere, at sytti mann rår over dere, nemlig alle Jerubba’als sønner, eller at bare én mann har herredømmet? Husk også på at jeg er av samme kjøtt og blod som dere.» Morbrødrene talte da om ham til alle mennene i Sikem og la hele saken fram for dem. De ville gjerne følge Abimelek. «Han er jo vår frende,» sa de. Så gav de ham sytti sekel av tempelskatten til Ba’al-Berit. For dem leide Abimelek noen løse og frekke karer som fulgte ham. Så drog han til sin fars hus i Ofra og drepte brødrene sine, Jerubba’als sønner, sytti mann på én stein. Bare Jotam, den yngste sønnen til Jerubba’al, ble tilbake; for han hadde gjemt seg. Da kom alle mennene i Sikem sammen og alle som var i byens borg. De gikk ut og gjorde Abimelek til konge, ved eika der minnesteinen står i Sikem. Da Jotam fikk høre om dette, gikk han opp på toppen av Garisim-fjellet. Der stod han og ropte høyt til dem: Hør på meg, dere menn i Sikem, så skal Gud høre på dere! Det hendte en gang at trærne ville salve en til konge over seg. De sa til oliventreet: «Du skal være konge over oss.» Men oliventreet svarte: «Skulle jeg gi avkall på oljen min som guder og mennesker ærer ¬meg for, og gi meg til å svaie over ¬skogen?» Da sa trærne til fikentreet: «Kom du og vær konge ¬over oss!» Fikentreet svarte: «Skulle jeg oppgi min søte og ¬gode frukt og gi meg til å svaie over ¬skogen?» Så sa de til vintreet: «Kom du og vær konge ¬over oss!» Vintreet svarte: «Skulle jeg oppgi min druesaft, som gjør guder og mennesker ¬glade, og gi meg til å svaie over ¬skogen?» Så sa alle trærne til ¬tornebusken: «Kom du og vær konge ¬over oss!» Tornebusken gav dem dette ¬svar: «Dersom dere virkelig mener at dere vil salve meg til konge ¬over dere, så kom og søk ly i min skygge. Hvis ikke, går det ild ut fra meg, og den skal fortære Libanons ¬sedrer.» Har dere nå gått ærlig og redelig fram da dere tok Abimelek til konge? Har dere gjort vel mot Jerubba’al og hans ætt og gitt min far vederlag for det han gjorde da han kjempet for dere, våget livet og berget dere fra midjanittene? I dag har dere reist dere mot min fars ætt og drept hans sønner, sytti mann på én stein, og så har dere gjort Abimelek, sønn av hans trellkvinne, til konge over borgerne i Sikem, siden han er deres frende. Dersom dere altså i dag har gått ærlig og redelig fram mot Jerubba’al og hans ætt, da gled dere over Abimelek, og han skal glede seg over dere. Hvis ikke, skal det gå ild ut fra Abimelek, og den skal fortære mennene i Sikem og dem som bor i borgen. Og ild skal gå ut fra mennene i Sikem og fra dem som bor i borgen, og den skal fortære Abimelek. – Så rømte Jotam og kom seg unna. Han drog til Be’er og slo seg ned der, av frykt for sin bror Abimelek.