Jesaja 5:1-7

Jeg vil synge en sang ¬om min venn, min kjære venns sang ¬om hans vingård. En vingård hadde min venn i en fruktbar bakke. Han grov den om ¬og renset den for stein og plantet edle vintrær i den. Han bygde et vakttårn ¬i hagen og hogg ut en vinpresse der. Nå ventet han ¬å høste gode druer, men besk var frukten den bar. Og nå, Jerusalems borgere og dere menn i Juda: Døm i denne saken mellom meg og min vingård! Hva var det mer å gjøre ¬med hagen som jeg ikke alt hadde gjort? Hvorfor bar den ¬så besk en frukt, når jeg ventet meg ¬gode druer? Nå skal jeg la dere få vite hva jeg vil gjøre ¬med vingården min. Jeg tar bort gjerdet, ¬så den beites av, jeg river ned muren, ¬så den tråkkes ned. Slik vil jeg legge den øde. Den skal ikke skjæres ¬og hakkes mer, men torn og tistel skal gro. Og jeg vil befale skyene at de ikke skal sende regn ¬over den. For vingården til Herren, ¬Allhærs Gud, det er Israels hus, og folket i Juda er hagen som var hans lyst og glede. Han ventet rett – men se, det ble blodig urett! Han ventet rettferd – men hør, det ble skrik!