Hebreerne 10:1-18

Loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingene selv slik de virkelig er. År etter år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse er loven ikke i stand til å gjøre dem som ofrer, fullkomne. Ellers hadde de vel holdt opp med å ofre? For hvis de som deltar i gudstjenesten, var blitt renset én gang for alle, ville de ikke lenger ha noen bevissthet om synd. Men ofrene er hvert år en påminning om synd. For blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder. Derfor sier Kristus ved sitt komme til verden: Slaktoffer og gave ¬ville du ikke ha, men et legeme ¬gjorde du i stand til meg; brennoffer og syndoffer ¬brydde du deg ikke om. Da sa jeg: ¬Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud. I bokrullen er det skrevet ¬om meg. Først sier han: «Slaktoffer og gaver, brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og brydde du deg ikke om,» enda det er slike offer som bæres fram etter loven. Deretter sier han: «Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje.» Han opphever altså det som først er nevnt, for å la det andre gjelde. I kraft av denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle. Alle andre prester står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme offer, som likevel aldri kan ta bort synder. Men Jesus har båret fram et eneste offer for synder og har deretter satt seg ved Guds høyre hånd for alltid. Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for hans føtter. For med et eneste offer har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne. Også Den Hellige Ånd vitner for oss om dette. For først sier Herren: Slik er den pakten ¬jeg vil slutte med dem i de dager ¬som kommer. Og deretter sier han: Jeg vil gi mine lovbud ¬i deres hjerter og skrive dem i deres sinn. Og deres synder ¬og all deres urett vil jeg ikke minnes mer. Men der det er tilgivelse for syndene, trengs ikke lenger noe offer for synd.