Herren sa til Noah: «Gå inn i arken, du og hele din husstand! For jeg har funnet at bare du er rettferdig for meg i denne slekt. Av alle rene dyr skal du ta med deg sju par, hann og hunn, og av de dyrene som ikke er rene, ett par, hann og hunn, og likedan av fuglene under himmelen, sju par, hann og hunn, for at deres slekter kan holdes i live på jorden. For om sju dager vil jeg la det regne på jorden i førti dager og førti netter og utrydde fra jorden alt liv som jeg har skapt.» Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde pålagt ham. Noah var 600 år da storflommen kom over jorden.
Så gikk de inn i arken, Noah og hans sønner, hans kone og hans sønnekoner med ham, for å berge seg for vannflommen. Av de rene og urene dyr, av fuglene og alt som kryper på marken, kom to og to, hann og hunn, inn i arken til Noah, slik Gud hadde pålagt ham.
Da nå sju dager var til ende, kom storflommen over jorden. I det året da Noah fylte 600 år, den syttende dagen i den andre måneden, brøt alle kilder fra det store havdypet fram, og himmelens luker åpnet seg. Og regnet strømmet ned på jorden i førti dager og førti netter. Den dagen gikk Noah inn i arken, og sammen med ham sønnene Sem, Kam og Jafet, og hans kone og tre sønnekoner, og dessuten alle slags ville dyr, alle slags fe og alle slags kryp som det kryr av på jorden, alle slags fugler og alle dyr som har vinger å fly med. De kom inn i arken til Noah, to og to av alle skapninger som har livsånde i seg. Hann og hunn av alt som lever, kom inn til ham, slik Gud hadde sagt. Så lukket Herren døren etter ham.
Nå flommet vannet over jorden i førti dager. Det steg og løftet arken, så den fløt opp fra jorden. Ja, vannet økte voldsomt på jorden, og arken fløt på vannet. Høyere og høyere steg det over jorden; alle høye fjell under himmelen ble skjult. Femten alen over fjellene steg det, så de ble helt borte.
Da omkom alt liv som rørte seg på jorden, både fugl og fe og ville dyr, alt krypet som det kryr av på jorden, og alle menneskene.