5. Mosebok 4:1-13

Så hør nå, Israel, på de forskrifter og bud som jeg lærer dere! Dem skal dere holde, så dere kan få leve og komme og innta det landet som Herren, deres fedres Gud, vil gi dere. Dere skal ikke legge noe til det jeg befaler dere, og ikke trekke noe ifra, men holde de budene fra Herren deres Gud som jeg gir dere. Med egne øyne har dere sett det som Herren gjorde ved Ba'al-Peor. Herren din Gud utryddet av folket hver mann som holdt seg til Ba'al-Peor. Men dere som holdt fast ved Herren deres Gud, er alle i live den dag i dag. Se, jeg har lært dere forskrifter og bud, slik som Herren min Gud har pålagt meg, for at dere skal leve etter dem i det landet dere nå går inn i for å legge under dere. Dere skal legge vinn på å leve etter dem; da vil andre folk holde dere for å være kloke og forstandige. Når de hører alle disse forskriftene, vil de si: «Så klokt og forstandig det er, dette store folket!» Hvor fins det et folk, om aldri så stort, som har en gud som er sitt folk så nær som Herren vår Gud er oss, hver gang vi kaller på ham? Og fins det noe stort folk som har så rettferdige forskrifter og bud som hele den loven jeg legger fram for dere i dag? Ta deg nå i vare og vokt deg vel, så du ikke glemmer det du har sett med egne øyne. La det aldri gå deg av minne så lenge du lever, men fortell dine barn og barnebarn om den dagen da du stod for Herren din Guds åsyn ved Horeb, da Herren sa til meg: «Kall folket sammen! Jeg vil la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte meg så lenge de lever på jorden, og lære det videre til sine barn.» Og dere kom og stilte dere opp ved foten av fjellet, mens fjellet stod i lys lue høyt opp mot himmelen, med mørke, skyer og skodde omkring. Herren talte til dere ut av ilden. Dere hørte ordene, men så ingen skikkelse. Det var bare en røst dere hørte. Han kunngjorde dere sin pakt, som han bød dere å holde, de ti bud, og han skrev dem på to steintavler.