5. Mosebok 34:1-12

Moses gikk fra Moab-steppene opp på Nebo, toppen av Pisga-fjellet, som ligger rett imot Jeriko. Og Herren lot ham se hele landet: Gilead like til Dan, hele Naftalis, Efraims og Manasses land og hele Juda til havet i vest, Negev og Jordan-sletten, dalen ved Jeriko, Palmebyen, helt ned til Soar. Herren sa til ham: «Dette er det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob at jeg ville gi deres ætt. Nå har jeg latt deg se det med egne øyne, men du får ikke komme inn i det.» Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moab, slik som Herren hadde sagt. Og han gravla ham nede i dalen i Moab, rett imot Bet-Peor. Men til denne dag har ingen visst hvor graven er. Moses var hundre og tjue år da han døde. Enda var hans øyne ikke sløvet og hans livskraft ikke svekket. Israelittene sørget over Moses i tretti dager på steppene i Moab, inntil sørgetiden var slutt. Josva, sønn av Nun, var fylt av visdoms ånd, fordi Moses hadde lagt hendene på ham. Israelittene var lydige mot ham og gjorde som Herren hadde pålagt Moses. Aldri mer stod det fram i Israel en profet som Moses, som Herren gav seg til kjenne for, ansikt til ansikt. Kom i hu alle de tegn og under Herren sendte ham for å gjøre i Egypt, med farao og alle hans tjenere og hele hans land. Kom i hu den sterke hånd og alle de store, gruvekkende gjerninger som Moses utførte for øynene på hele Israel.