Apostlenes gjerninger 7
7
1Da spurte øverstepresten: «Er dette sant?» 2Og Stefanus svarte:
Hør på meg, brødre og fedre! Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham mens han bodde i Mesopotamia, før han slo seg ned i Karan. #1 Mos 11,31 3Han sa til ham: Dra bort fra ditt land og din slekt til det land jeg vil vise deg. #1 Mos 12,1 4Da reiste han fra Kaldeerlandet og bosatte seg i Karan, og etter at hans far var død, lot Gud ham flytte derfra til dette landet dere nå bor i. 5Han gav ham ikke noen egen jord der, ikke så mye som en fotsbredd, men han lovte at han og hans ætt skulle få overta landet til odel og eie, enda han ikke hadde barn. #1 Mos 12,7; 15,2 6Og Gud sa til ham at hans ætt skulle leve som innflyttere i et fremmed land, hvor de skulle være treller og lide vondt i fire hundre år. #1 Mos 15,13f 7Men det folk de skal trelle for, vil jeg dømme, sa Gud, og så skal de dra ut og holde gudstjeneste på dette sted. #2 Mos 3,12 8Siden gav Gud ham omskjærelsens pakt, og han ble far til Isak og omskar ham på den åttende dag. Isak ble far til Jakob, og Jakob til de tolv stamfedre.#1 Mos 17,10ff
9Fedrene ble misunnelige på Josef og solgte ham til Egypt. Men Gud var med ham #1 Mos 37,11.28 10og reddet ham gjennom alle vanskeligheter. Han lot ham vinne gunst og ry for visdom hos farao, egypterkongen, og denne satte ham til å styre Egypt og hele sitt hus. #1 Mos 41,37ff 11Så rammet hungersnød hele Egypt og Kanaan, og nøden var stor. Våre fedre fikk ikke tak i mat. #1 Mos 41,54 12Da Jakob hørte at det skulle være korn i Egypt, sendte han våre fedre dit for første gang. #1 Mos 42,1ff 13Andre gangen de kom, gav Josef seg til kjenne for sine brødre, og farao fikk vite om Josefs slekt. #1 Mos 45,4 14Da sendte Josef bud etter sin far Jakob og hele familien; syttifem mennesker var det han kalte til seg. 15Så reiste Jakob ned til Egypt, og der døde både han og våre fedre. #1 Mos 46,1ff; 49,33 16De ble ført til Sikem og lagt i den graven Abraham hadde kjøpt av Hamors sønner i Sikem og betalt med sølv.#Jos 24,32
17Tiden nærmet seg da Gud skulle innfri det løfte han hadde gitt Abraham, og folket hadde vokst og var blitt tallrikt i Egypt. 18En ny konge kom til makten i Egypt, og han kjente ikke Josef. #2 Mos 1,8 19Han fór med list mot vårt folk, mishandlet våre fedre og tvang dem til å sette ut spedbarna sine så de ikke skulle leve opp. #2 Mos 1,22 20På den tid ble Moses født. Han var et vakkert barn og behaget Gud. Tre måneder ble han oppfostret i farens hus. #2 Mos 2,2 21Så ble han satt ut, men faraos datter fant ham og oppdrog ham som en sønn. #2 Mos 2,3ff 22Slik ble Moses opplært i all egyptisk visdom, og han utmerket seg både i tale og handling.
23Da han hadde fylt førti år, fikk han lyst til å se hvordan det gikk hans brødre, israelittene. #2 Mos 2,11f 24Og da han så en som ble mishandlet og led urett, forsvarte han ham og slo egypteren i hjel, så mannen fikk sin rett. 25Han trodde at hans landsmenn skulle forstå at Gud ville bruke ham til å redde dem, men de skjønte det ikke. 26Neste dag støtte han på to menn som sloss, og han prøvde å forlike dem og sa: «Menn, dere er jo brødre! Hvordan kan dere gjøre ondt mot hverandre?» #2 Mos 2,13f 27Men han som hadde gjort urett mot sin landsmann, skubbet ham til side og sa: «Hvem har satt deg til høvding og dommer over oss? 28Du vil kanskje slå meg i hjel, slik du gjorde med egypteren i går?» 29Dette svaret fikk Moses til å flykte, og han slo seg ned som innflytter i Midjan, hvor han ble far til to sønner. #2 Mos 2,15 30Da førti år var gått, viste en engel seg for ham i ørkenen ved Sinai-fjellet, i flammen fra en brennende tornebusk. #2 Mos 3,2f 31Moses så dette synet og undret seg. Da han gikk nærmere for å se etter, lød Herrens stemme: #2 Mos 3,4ff 32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud. Men Moses skalv av redsel og våget ikke å se opp. 33Da sa Herren til ham: Ta dine sko av deg! For det stedet du står på, er hellig jord. 34Jeg har sett hvordan mitt folk blir mishandlet i Egypt, og har hørt deres klage, og jeg har steget ned for å befri dem. Kom, for nå sender jeg deg til Egypt.
35Denne Moses som de fornektet da de sa: Hvem har gjort deg til leder og dommer? – nettopp ham sendte Gud som leder og redningsmann, og til hjelp skulle han ha engelen som viste seg for ham i tornebusken. #2 Mos 2,14; 3,2 36Moses var det som førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet og førti år i ørkenen. #2 Mos 7,3.10; 14,21 37Han var det som sa til Israels barn: Gud skal sende dere en profet som meg, en av deres egne brødre. #5 Mos 18,15; Apg 3,22 38Denne Moses var sammen både med engelen som talte til ham fra Sinai-fjellet, og med våre fedre da de var forsamlet i ørkenen. Han mottok levende ord for å gi dem til oss. #2 Mos 19ff 39Men våre fedre ville ikke lyde ham. De avviste ham og ønsket seg tilbake til Egypt #4 Mos 14,3 40og sa til Aron: «Lag oss guder som kan gå foran oss. For vi vet ikke hvor det er blitt av denne Moses som førte oss ut av Egypt.» #2 Mos 32,1 41På den tid laget de kalven og ofret til denne avguden og jublet over et verk av menneskehender. #2 Mos 32,4ff 42Men Gud vendte seg fra dem og lot dem tilbe himmelens hær, slik det står skrevet i profetenes bok:#Am 5,25ff
Bar dere fram for meg slaktoffer og gaver
de førti år i ørkenen, Israels ætt?
43Nei, Moloks telt bar dere på
og guden Romfas stjerne,
bilder dere laget for å tilbe dem.
Men jeg vil flytte dere bortenfor Babylon. #7,43 Molok Se Tillegg.
44I ørkenen hadde våre fedre vitnesbyrdets telt. Han som talte til Moses, hadde gitt befaling om det; Moses skulle lage det etter det forbilde han fikk se. #7,44 vitnesbyrdets telt Det greske GT bruker denne betegnelse på møteteltet. Se 2 Mos 33,7ff. «Vitnesbyrdet» er et navn på Guds lov. #2 Mos 25,9.40; 27,21; Hebr 8,5 45Våre fedre overtok det, og under Josva førte de det med seg inn i det land de fikk i eie etter de folkeslag som Gud drev bort foran dem. Slik var det inntil Davids dager. #Jos 3 46Han fant nåde hos Gud, og han bad om å få finne en bolig for Jakobs ætt. #2 Sam 7; Sal 132,5 47Det ble Salomo som bygde et hus for Gud. #1 Kong 6 48Men Den Høyeste bor ikke i noe som er bygd av menneskehånd. For slik taler profeten:
49Himmelen er min trone,
og jorden er en skammel for mine føtter.
Hva slags hus kan dere bygge for meg, sier Herren,
eller hvor er stedet jeg kan hvile? #Jes 66,1f
50Har ikke min hånd skapt alt dette?
51Stivnakker som dere er, og uomskåret både på hjerte og ører! Alltid står dere Den Hellige Ånd imot, som deres fedre, så også dere. #2 Mos 32,9; Jes 63,10; Jer 6,10; 9,26 52Har det noen gang vært en profet som fedrene deres ikke forfulgte? De drepte dem som forut forkynte at Den Rettferdige skulle komme. Og nå har dere forrådt og myrdet ham, #7,52 Den Rettferdige Messias, Kristus. Jfr. 3,14 og 22,14. #Matt 5,12+ 53dere som fikk loven overgitt ved påbud fra engler, men ikke har holdt den.#Gal 3,19; Hebr 2,2
Stefanus steines
54Da de hørte dette, ble de så forbitret at de skar tenner mot ham. #5,33 55Men Stefanus var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket mot himmelen, og der så han Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. #2,33+ 56Da sa han: «Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.» #Sal 80,18 57Men da skrek de høyt og holdt seg for ørene, og alle som en stormet de mot ham. 58De drev ham foran seg utenfor byen og steinet ham. Vitnene la klærne sine ved føttene til en ung mann som hette Saulus. #22,20 59Mens de steinet Stefanus, bad han og sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd.» #Sal 31,6; Luk 23,46 60Så falt han på kne og ropte med kraftig stemme: «Herre, tilregn dem ikke denne synd.» Med disse ord sovnet han inn i døden.#Matt 5,44+
Markert nå:
Apostlenes gjerninger 7: NO7885BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2
