Apostlenes gjerninger 21:1-16

Da vi hadde revet oss løs fra dem, stakk vi til sjøs og seilte direkte til Kos, neste dag til Rhodos og derfra til Patara. Her fant vi et skip som skulle over til Fønikia. Vi gikk om bord og la ut igjen. Vi fikk Kypros i sikte og passerte sør for øya med kurs for Syria. I Tyrus la vi til land fordi skipet skulle losse. Vi oppsøkte disiplene og ble der en uke. Drevet av Ånden advarte de Paulus mot å reise opp til Jerusalem. Da vi hadde tilbrakt disse dagene der, brøt vi opp og drog videre. Alle fulgte oss ut av byen, også kvinner og barn. På stranden knelte vi og bad. Så tok vi farvel med hverandre, og vi gikk om bord i skipet, mens de drog hjem til sitt. Fra Tyrus nådde vi fram til Ptolemais, hvor sjøreisen var slutt. Vi hilste på brødrene og ble hos dem en dag. Neste dag brøt vi opp og drog til Cæsarea, hvor vi tok inn hos evangelisten Filip, som var en av de sju. Hos ham ble vi boende. Han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave. Vi slo oss til her for flere dager, og da kom det ned fra Judea en profet som hette Agabus. Han oppsøkte oss og tok beltet til Paulus, og med det bandt han føttene og hendene sine. Så sa han: «Dette sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mann som eier dette belte og utlevere ham til hedningene.» Da vi hørte dette, formante både vi og stedets folk Paulus og sa at han ikke måtte reise opp til Jerusalem. Men han svarte: «Hvorfor skal dere gråte og gjøre det vanskelig for meg? Selv er jeg jo villig, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for vår Herre Jesu navn.» Vi klarte ikke å overtale ham og slo oss til ro og sa: «Herrens vilje skje!» Da disse dagene var gått, gjorde vi oss klar og drog opp til Jerusalem. Sammen med oss reiste også noen av disiplene fra Cæsarea, som tok oss med til Mnason fra Kypros, en av de aller første disipler. Hos ham skulle vi bo.