Apostlenes gjerninger 16:22-34

Folkemengden deltok også i angrepene på dem, og embetsmennene lot klærne rive av dem og befalte at de skulle piskes. De fikk mange slag og ble satt i fengsel, og fangevokteren fikk ordre om å vokte dem godt. Da han hadde fått denne ordren, tok han dem inn i det innerste fangehullet og satte føttene deres fast i blokken. Ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet til dem. Med ett kom et jordskjelv så kraftig at grunnmuren i fengslet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og alles lenker falt av. Fangevokteren fór opp av søvne og så at fengselsdørene stod åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg, fordi han trodde fangene var rømt. Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» Han bad da om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst.» Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans familie. I denne sene nattetime tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. Så tok han dem hjem og gav dem mat, og han gledet seg med hele sin familie over å ha fått troen på Gud.