2. Krønikebok 26:16-23

Men da han hadde fått stor makt, ble hans hjerte fullt av hovmod, så han bar seg ille at og ble troløs mot Herren sin Gud. Han gikk inn i Herrens helligdom for å brenne røkelse på røkelsesalteret. Men presten Asarja gikk inn etter ham og sammen med ham åtti andre av Herrens prester, modige menn. De trådte fram mot kong Ussia og sa til ham: «Du har ikke lov til å brenne røkelse for Herren, Ussia. Det kan bare prestene gjøre, Arons sønner som er innviet til det. Gå ut av helligdommen! For du har vært troløs, og det gir deg ingen ære hos Herren din Gud.» Da ble Ussia sint. Han stod med et røkelseskar i hånden, og ville nettopp til å brenne røkelse. Men da han ble sint på prestene, brøt det ut på hans panne en hudsykdom som gjorde ham uren, mens han stod der foran prestene, ved røkelsesalteret i Herrens hus. Da øverstepresten Asarja og alle de andre prestene vendte seg mot ham, så de at han hadde hudsykdom i pannen. De skyndte seg og drev ham bort derfra. Selv var han også snar til å komme seg ut, fordi Herren hadde rammet ham. Siden hadde kong Ussia denne hudsykdommen til sin dødsdag. Derfor bodde han i et hus for seg selv og var utelukket fra Herrens hus. Hans sønn Jotam stod for slottet og styrte folket i landet. Det som ellers er å fortelle om Ussia fra først til sist, har profeten Jesaja, sønn av Amos, skrevet opp. Ussia gikk til hvile hos sine fedre og ble gravlagt på marken utenfor kongenes gravplass. For de sa: «Han hadde hudsykdom som gjorde ham uren.» Hans sønn Jotam ble konge etter ham.