2. Krønikebok 24:1-16

Joasj var sju år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i førti år. Hans mor hette Sibja og var fra Be’er-Sjeba. Joasj gjorde det som var rett i Herrens øyne, så lenge presten Jojada levde. Jojada tok to koner til ham, og han fikk sønner og døtre. Da det var gått en tid, besluttet Joasj å sette i stand Herrens hus. Han kalte sammen prestene og levittene og sa til dem: «Dra ut til byene i Juda og samle inn penger fra hele Israel, så dere kan sette i stand deres Guds hus slik det trengs år for år. Dere må skynde dere å gjøre dette!» Men levittene skyndte seg ikke. Da kalte kongen øverstepresten Jojada til seg og sa: «Hvorfor har du ikke sørget for at levittene krever inn fra Juda og Jerusalem den avgiften til lovteltet som Moses, Herrens tjener, påla Israels menighet? For den ugudelige Atalja og hennes sønner har latt Guds hus forfalle, og har tilmed tatt de hellige ting i templet og brukt dem til Ba’al-gudene.» Så befalte kongen at de skulle lage en kiste og sette den utenfor porten til Herrens hus. Det ble kunngjort i Juda og Jerusalem at folk skulle komme til Herren med den avgiften som Moses, Guds tjener, hadde pålagt Israel i ørkenen. Og det gjorde de med glede, både stormennene og hele folket. De kom og kastet pengene i kisten til den ble full. Da bar levittene den inn til kongens embetsmenn. Og hver gang de så at det var mange penger i kisten, kom kongens skriver og den tilsynsmann som øverstepresten hadde innsatt, og tømte den. Så tok de og satte den på plass igjen. Dette gjorde de dag etter dag og samlet en mengde penger. Kongen og Jojada leverte pengene til dem som stod for arbeidet på Herrens hus. Og de leide steinhoggere og tømmermenn til å sette huset i stand og jernsmeder og kobbersmeder til å utbedre det. Arbeidsfolkene gikk til verket, og under deres hender gikk det fort framover. De satte Guds hus i stand etter de mål det skulle ha, og gjorde det sterkere enn før. Da de var ferdige, bar de resten av pengene til kongen og Jojada, som brukte dem til å lage redskaper til Herrens hus: redskaper til tjenesten og ofringen og skåler og kar av gull og sølv. Siden bar de stadig fram brennoffer i Herrens hus, så lenge Jojada levde. Jojada ble gammel og mett av dager. Han var hundre og tretti år da han døde. De gravla ham i Davids-byen, sammen med kongene, fordi han hadde gjort så mye godt i Israel, for Gud og hans hus.