Bedre er en tørr brødbit i ro og fred
enn huset fullt av festmat og krangel.
En forstandig slave blir herre over en udugelig sønn
og får del i arven med brødrene hans.
Sølv prøves i smeltedigelen og gull i smelteovnen,
men HERREN prøver hjertene.
Den som gjør ondt, lytter til onde tunger,
løgneren hører på skadelig snakk.
Den som spotter den fattige, håner hans skaper,
den som gleder seg over ulykke, slipper ikke straff.
Barnebarn er de gamles krone,
fedrene er barnas stolthet.
Store ord sømmer seg ikke for en dåre,
løgn enda mindre for en stormann.
Den som gir bestikkelser, tror han har en lykkestein,
hvor han enn vender seg, vil han lykkes.
Den som dekker over et feiltrinn, legger vinn på vennskap,
den som bringer det videre, skiller venn fra venn.
Advarsler biter bedre på den kloke
enn hundre slag på dåren.
Den som er ond, søker bare opprør,
men et nådeløst sendebud kommer imot ham.
Det er bedre å møte en binne som har mistet ungene sine,
enn en dåre i hans dumhet.
Lønner noen godt med ondt,
viker ulykken aldri fra hans hus.
Den som starter en krangel, åpner for en flom.
Hold opp før tretten bryter løs!
Å frikjenne en skyldig
eller å dømme en som har rett
– HERREN avskyr begge deler.
Hva hjelper penger i dårens hånd?
Kan han kjøpe visdom når han ikke har vett?
En venn viser alltid kjærlighet,
en bror er født til å hjelpe i nød.
Vettløs er den som gir sitt håndslag
og stiller sikkerhet for sin neste.
Den som elsker trette, elsker synd.
Den som gjør døren høy, søker sammenbrudd.
Et falskt hjerte finner ikke det gode,
en svikefull tunge fører i ulykke.
Sorg får den som har en dåre til sønn,
far til en narr får ingen glede.
Glede i hjertet gir god helse,
mismot tærer på kroppen.
Den urettferdige tar imot bestikkelser
fra annen manns lomme
for å fordreie rettens gang.
Den kloke har visdom for øye,
dårens blikk flakker til jordens ender.
En tåpelig sønn vekker sinne hos sin far
til bitter sorg for henne som fødte ham.
Det er galt å gi en rettferdig bøter,
verre å slå stormenn fordi de er rettskafne.
Klok er den som sparer på ord,
den forstandige holder hodet kaldt.
Selv den dumme regnes for vis når han tier,
og klok så lenge han holder munn.