1. Mosebok 41:9-36

Da sa overmunnskjenken til farao: «I dag kom jeg til å tenke på mine synder. En gang ble farao sint på tjenerne sine og satte meg i forvaring hos sjefen for livvakten sammen med bakermesteren. I en og samme natt hadde vi hver vår drøm, jeg og han, med hver sin tydning. Det var en ung hebreer sammen med oss der, en slave hos sjefen for livvakten. Vi fortalte ham drømmene våre, og han ga drømmene hver sin tydning. Og slik han tydet dem for oss, slik gikk det. Farao ga meg stillingen tilbake, men bakermesteren hengte han.» Da sendte farao bud etter Josef, og de skyndte seg å få ham opp av fangehullet. Han barberte seg og skiftet klær og gikk så inn til farao. Farao sa til Josef: «Jeg har hatt en drøm, og det er ingen her som kan tyde den. Men jeg har hørt om deg at når du hører en drøm, kan du tyde den.» Josef svarte farao: «Det er ikke opp til meg, bare Gud kan gi et svar som er godt for farao.» Så sa farao til Josef: «Se, i drømmen sto jeg ved elvebredden. Fra elven kom det opp sju kuer, fete og fine, og de begynte å beite i sivet. Etter dem kom det opp sju andre kuer, tynne, magre og stygge. Så stygge kuer har jeg aldri sett i hele Egypt. Og de magre, stygge kuene åt opp de første sju, de fete kuene. Men da de hadde satt dem til livs, kunne det ikke merkes på dem; de var like stygge som før. Da våknet jeg. I drømmen så jeg også sju kornaks som vokste på ett strå, fulle og gode. Etter dem skjøt det opp sju andre aks, tørre, tynne og svidd av østavinden. De tynne aksene slukte de sju gode. Dette fortalte jeg til spåmennene, men ingen kunne forklare det for meg.» Da sa Josef til farao: «Farao har hatt en og samme drøm. Gud har latt farao få vite hva han vil gjøre. De sju gode kuene er sju år, og de sju gode aksene er sju år. Det er en og samme drøm. De sju magre og stygge kuene som kommer opp etter dem, er sju år. Og de sju kornaksene, tynne og svidd av østavinden, er sju år med hungersnød. Det var det jeg mente da jeg sa til farao: Gud har vist farao hva han vil gjøre. Se, det skal komme sju år med overflod i hele Egypt. Etter dem skal det komme sju år med hungersnød, så all overfloden blir glemt i Egypt. Sulten skal fortære landet. Ingen skal minnes overfloden i landet, for sulten som følger, skal bli hard. Når farao hadde samme drøm to ganger, er det fordi dette er fastsatt av Gud. Han vil skynde seg å gjøre det. Nå må farao se seg ut en vis og forstandig mann og sette ham over Egypt. Farao må gripe inn. Han må peke ut tilsynsmenn over landet og kreve inn en femtedel av avlingen fra Egypt i de sju årene med overflod. De skal samle all maten fra de gode årene som kommer, og lagre tresket korn under faraos beskyttelse i byene og ta vare på det. Maten skal være forråd for landet i de sju årene med hungersnød som kommer over Egypt. Da skal ikke landet gå til grunne av sult.»