Apostlenes gjerninger 21:1-26

Da vi hadde revet oss løs fra dem, la vi fra land og seilte direkte til Kos, neste dag til Rodos og derfra til Patara. Her fant vi et skip som skulle over til Fønikia. Vi gikk om bord og la ut igjen. Vi fikk Kypros i sikte og passerte sør for øya, med kurs for Syria. I Tyros la vi til land fordi skipet skulle losse. Vi oppsøkte disiplene og ble der sju dager. Drevet av Ånden advarte de Paulus mot å dra opp til Jerusalem. Da vi hadde tilbrakt disse dagene der, brøt vi opp og dro videre. Alle fulgte oss ut av byen, også kvinner og barn. På stranden knelte vi og ba før vi tok farvel med hverandre. Så gikk vi om bord i skipet, mens de dro hjem til sitt. Fra Tyros nådde vi fram til Ptolemais, hvor sjøreisen var slutt. Vi hilste på søsknene der og ble hos dem en dag. Neste dag dro vi derfra og kom til Cæsarea, hvor vi tok inn hos evangelisten Filip, en av de sju. Hos ham ble vi boende. Han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave. Da vi hadde vært der i flere dager, kom en profet som het Agabos ned fra Judea. Han oppsøkte oss og tok beltet til Paulus, og med det bandt han hendene og føttene sine. Så sa han: «Dette sier Den hellige ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet, og utlevere ham til hedningene.» Da vi hørte dette, formante både vi og folket der på stedet Paulus og sa at han ikke måtte dra opp til Jerusalem. Men han svarte: «Hvorfor gråter dere og gjør meg tung om hjertet? Selv er jeg villig, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.» Siden vi ikke klarte å overtale ham, slo vi oss til ro og sa: «La Herrens vilje skje!» Da disse dagene var gått, gjorde vi oss klar og dro opp til Jerusalem. Sammen med oss reiste også noen av disiplene fra Cæsarea. De tok oss med til Mnason fra Kypros, en av de aller første disiplene, og vi fikk bo hos ham. Da vi kom til Jerusalem, tok søsknene der imot oss med glede. Dagen etter gikk Paulus sammen med oss til Jakob, hvor alle de eldste var samlet. Da han hadde hilst på dem, gjorde han nøye rede for alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste. De priste Gud for det de fikk høre, og de sa til ham: «Du vet, bror, at mange tusen jøder er kommet til troen, og alle har brennende iver for loven. Nå har de fått høre om deg at du lærer de jødene som bor blant hedningene, å vende seg fra Moses og sier at de ikke skal omskjære barna sine og ikke leve etter skikkene våre. Hva gjør vi nå? Det vil bli alminnelig kjent at du er kommet. Derfor skal du gjøre det vi nå sier deg. Vi har fire menn her som har avlagt et løfte. Disse fire skal du ta med deg og la deg rense sammen med dem. Du skal ta på deg utgiftene for dette, så de kan rake hodet. Da vil alle skjønne at det ikke er noe i det de har hørt om deg, men at du selv lever etter loven og holder den. Når det gjelder de hedningkristne, har vi skrevet til dem og gitt beskjed om at de skal holde seg borte fra kjøtt som er ofret til avgudene, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor.» Dagen etter tok Paulus mennene med seg og lot seg rense sammen med dem. Så gikk han til tempelet for å melde fra når renselsesdagene var omme og offeret for hver enkelt av dem skulle bæres fram.