2. Kongebok 13:1-9

I det tjuetredje året Joasj, sønn av Ahasja, var konge i Juda, ble Joahas, sønn av Jehu, konge i Israel. Han regjerte i Samaria i sytten år. Joahas gjorde det som var ondt i HERRENS øyne, og fortsatte med de syndene som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene med på. Han holdt ikke opp med dem. Da flammet HERRENS vrede opp mot Israel. Gang på gang ga han dem over i hendene på arameerkongen Hasael og hans sønn Ben-Hadad. Men Joahas ba om velvilje for HERRENS ansikt, og HERREN hørte hans bønn, for han så hvordan arameerkongen undertrykte israelittene. HERREN ga dem en redningsmann, så de slapp fri fra arameernes makt. Nå kunne israelittene bo i fred som før. Likevel holdt de ikke opp med de syndene som Jeroboams hus hadde fått israelittene med på. De fortsatte med dem. Til og med Asjera-stolpen ble stående i Samaria. Joahas hadde ikke mer igjen enn femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotfolk. Resten hadde arameerkongen ødelagt og trampet ned som støv. Det som ellers er å fortelle om Joahas, om alt han utrettet, og om hans storverk, står skrevet i Israels-kongenes krønike. Joahas gikk til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt i Samaria, og hans sønn Joasj ble konge etter ham.