Markus’ evangelium 5
5
En demonbesatt
1-5Så dro de over til den andre siden av sjøen. Da Jesus kom ut av båten, ble Han straks møtt av en mann med store problemer – han var demonbesatt. Mannen var helt ustyrlig, og folk hadde prøvd å binde ham, ja, de hadde til og med prøvd å holde ham fast med kjettinger og jernringer rundt bena. Men kjettingen hadde han revet i stykker, og fotjernene hadde han slått i småbiter. Det var ingen som klarte å få roet ham ned. Dag og natt holdt han seg oppe i fjellene og i huler som var lagd for å legge døde mennesker i. Der hylte og skrek han og skar seg selv med skarpe steiner. Nå kom denne mannen i full fart mot Jesus.
6-10Han hadde sett Jesus på lang avstand og kom springende bort og kastet seg ned foran Ham. Jesus sa: «Du demon, forsvinn ut av mannen!»
Ut av mannens munn kom en stemme som ropte: «Hva har jeg med Deg å gjøre, Jesus, Du som er Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber deg: Ikke plag meg!»
Jesus spurte demonen: «Hva heter du?» Den svarte: «Jeg heter Legion, for vi er mange ånder.» Demonene tryglet Jesus inntrengende om at Han ikke skulle sende dem bort fra området.
11-13Nå gikk det en stor griseflokk på omtrent 2000 griser på beite like ved fjellene. Demonene ba: «Send oss inn i grisene!» Jesus ga dem lov til det, og straks dro demonene ut av mannen og rett inn i grisene. Så fort demonene var kommet inn i grisene, la den store griseflokken på sprang i en veldig fart ned fjellsiden og løp rett ut i sjøen. Der druknet de.
14-15Grisepasserne ble så redde at de stakk av. De løp inn til byen og til bygdene rundt omkring og fortalte om dette overalt. Folk gikk ut for å se hva som var skjedd. Da de kom ut til Jesus, fikk de se mannen som hadde vært besatt av de mange demonene. Der satt han både påkledd og frisk, og de ble forskrekket over det de så.
16-18Alle som hadde sett dette, fortalte videre hva som hadde skjedd med den demonbesatte mannen og grisene. Folk bønnfalt da Jesus om å forlate området deres. Jesus gikk tilbake til båten, og han som hadde vært demonbesatt, kom etter. Han spurte inderlig om han kunne få lov til å bli med Jesus.
19-20Men Jesus ville ikke la ham bli med, og Han sa: «Dra hjem til familien din og fortell dem hva som har hendt. Fortell dem hva Herren har gjort for deg, og hvordan Han har vist sin godhet mot deg.»
Mannen gikk av sted og begynte å forkynne i Dekapolis om alt det Jesus hadde gjort for ham. Det skapte stor forundring blant folk.
En pike vekkes til live
21-23Da Jesus hadde kommet over til den andre siden av sjøen igjen, samlet det seg en stor menneskemengde rundt Ham ved land.
Lederen for den lokale synagogen kom også bort til Jesus og knelte ned foran føttene Hans. Han het Jairus, og han bønnfalt Jesus: «Min lille datter ligger for døden. Kom og legg hendene Dine på henne, så hun kan bli frisk og få leve!»
24-29Jesus gikk med Jairus, og en stor folkemengde fulgte etter. De trengte seg inn på Ham. Midt i folkemengden var det en kvinne som hadde en alvorlig sykdom. Den hadde gjort at hun hadde blødd kraftig i tolv år. Selv om hun hadde brukt opp alle pengene sine på legebesøk, var hun ikke blitt frisk. Hun var heller blitt verre. Da hun hørte at Jesus var der, presset hun seg fram i folkemengden og rørte ved kappen Hans, for hun tenkte med seg selv: «Hvis jeg bare kan få rørt ved klærne Hans, så kommer jeg til å bli frisk.» I samme sekund som hun tok på Ham, slutten hun å blø, og hun kunne kjenne at hun var blitt helbredet fra denne forferdelige sykdommen.
30-31Jesus selv kjente at en kraft hadde gått ut fra Ham. Han snudde seg midt i folkemengden og spurte: «Hvem av dere rørte ved klærne Mine?» Da sa disiplene til Ham: «Det er et umulig spørsmål! Du ser jo hvor mange som trenger seg på Deg.»
32-34Men Jesus så seg omkring og fikk øye på kvinnen. Hun kom redd og skjelvende fram til Jesus, falt ned foran føttene Hans og fortalte Ham at hun hadde rørt ved Ham – og blitt frisk. Da sa Jesus til henne: «Kvinne, det er din tro som har gjort deg frisk. Fred være med deg, du er helbredet fra din sykdom!»
35-38Mens Jesus snakket med kvinnen, kom det noen fra huset til Jairus med en beskjed til ham: «Datteren din er død. Det er vel ingen vits i å bry Jesus med dette mer?» Men da Jesus hørte hva de sa, sa Han beroligende til Jairus: «Ikke vær redd, ha tro på Meg!» Så gikk de videre og kom hjem til synagogeforstanderen Jairus’ hus. Nå hadde Jesus bare med seg Peter og brødrene Jakob og Johannes. Da de kom fram, var det et veldig oppstyr der. Det var mange som gråt og klaget.
39-40Da Jesus kom inn, spurte Han dem: «Hvorfor gråter dere og lager alt dette oppstyret? Jenta er ikke død, hun bare sover.»
Da lo de av Ham, men Jesus ba dem om å gå ut. Så tok Han med seg barnets far og mor og disiplene sine og gikk inn dit hvor barnet lå.
41-43Jesus tok den tolv år gamle jenta i hånden og sa til henne: «Unge pike, stå opp!» Den lille jenta våknet med en gang, reiste seg opp og begynte å gå omkring. De som var til stede, var overveldet og fulle av beundring. Men Jesus ba dem innstendig om ikke å fortelle dette videre til folk. Så ba Han dem om å gi jenta noe å spise.
Markert nå:
Markus’ evangelium 5: BGO_Hver
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.
