Markus’ evangelium 12
12
De onde vingårdsarbeiderne
1-2Så begynte Han å tale til øversteprestene, de skriftlærde og de religiøse lederne, og fortalte dem en historie:
«En mann plantet en vingård. Han satte et gjerde rundt druestokkene, gravde en plass der vindruene kunne presses og bygde et utkikstårn. Så leide han vingården ut til noen arbeidere og dro til et land langt borte.
Da det var tid for innhøstning, sendte han en tjener tilbake til vingården for at han skulle hente noe av avlingen.
3-5Men arbeiderne tok tjeneren, slo ham og sendte ham tomhendt tilbake. Da sendte eieren av vingården en annen tjener, men arbeiderne på vingården kastet steiner på ham, og lot ham gå etter å ha mishandlet ham. Enda en gang sendte eieren en tjener, men han ble drept av vingårdsarbeiderne. Eieren sendte flere tjenere, men alle ble mishandlet, noen ble slått og noen ble drept.
6-8Til slutt tenkte han på sin eneste sønn, som han elsket, og sa: ‘De vil ha respekt for min sønn.’ Så sendte han sønnen til dem. Men da arbeiderne så at sønnen kom, sa de til hverandre: ‘Se, her kommer arvingen. La oss drepe ham, så blir arven vår.’ Så angrep de ham og drepte ham, og kastet ham ut av vingården.
9-11Hva skal nå eieren gjøre med disse som var satt til å ta seg av gården? Jo, han skal drepe vingårdsarbeiderne og gi vingården over til noen andre.
For dere har vel lest i Skriften: Den steinen som ikke var god nok for bygningsmennene, den de kastet vekk, er den steinen som er blitt hovedsteinen i bygningen. Den er satt i hjørnet og holder bygningen sammen. Dette er Herrens plan. Det er forunderlig for oss.»
12Da de religiøse lederne forsto at det var dem Jesus snakket om da Han fortalte om de onde vingårdsarbeiderne, forsøkte de å arrestere Jesus. Men de klarte det ikke på grunn av den store folkemengden som var der.
Om å betale skatt
13-14Så sendte de religiøse lederne igjen noen fariseere og menn som støttet Herodes for å få Jesus til å si noe de kunne ta Ham for. De spurte Ham: «Du er en Mester, og vi vet at Du snakker sant uten å ta hensyn til andres mening. Du gjør ikke forskjell på folk, men underviser sannheten om hva som er Guds vilje. Så nå lurer vi på: Er det rett å betale skatt til keiseren eller ikke?
15-17Skal vi betale, eller skal vi ikke betale?» Jesus visste at de ville lure Ham og sa: «Hvorfor prøver dere å ta Meg? Kom til Meg med en mynt, så Jeg kan få se den.»
De ga Ham en mynt, og Han viste dem mynten og sa: «Hvem er dette et bilde av, og hvem sin signatur ser dere på mynten?» De svarte: «Det er keiseren.» Jesus svarte: «Gi da keiseren det som tilhører ham, og gi til Gud det som tilhører Ham.» De syntes svaret Hans var underlig.
Spørsmål om oppstandelsen
18-19Så kom noen av saddukeerne (de som sier at det ikke er noen oppstandelse fra de døde) til Ham med et spørsmål:
«Du som vet så mye, kan Du forklare noe for oss? Moses har gitt oss denne regelen at hvis en manns bror dør og etterlater seg kone, men ikke barn, da skal broren hans gifte seg med henne og få barn med henne. På den måten får broren en etterkommer etter seg, selv om han er død.
20-22Det var en gang sju brødre. Den første giftet seg, men døde uten å ha fått barn. En av brødrene giftet seg med enken, men også han døde uten at de hadde fått barn. Det samme skjedde med alle brødrene; de giftet seg med henne, men døde barnløse. Til slutt døde kvinnen også.
23-25Hvordan blir dette når de kommer til Himmelen? Hvem av brødrene skal hun være kona til, for alle sju har jo vært gift med henne?» Jesus svarte dem: «Problemet deres er at dere ikke kjenner verken Guds Ord eller Guds kraft!
26-27 For i Himmelen er man ikke gift, og man blir ikke giftet bort. På den måten kan du si at de er som Himmelens engler. Og når det gjelder et liv etter døden, at menneskene skal stå opp igjen etter døden, så har dere vel lest om Moses da han møtte Gud i tornebusken? Lenge etter at Abraham, Isak og Jakob var døde, sa Gud til ham: «Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.»
Dere forstår vel at Gud jo ikke er de dødes Gud, men Han er de levendes Gud. Dere er helt på villspor.»
Det første bud
28-30En av de skriftlærde hadde overhørt denne samtalen. Han la merke til at Jesus svarte godt for seg og gikk bort og spurte Jesus: «Av alle Guds bud, hvilket er det største og viktigste?»
Jesus svarte: «Det første av alle budene er: Hør Israels folk! Det finnes bare èn Gud, og det er vår Gud, Herren!
Dere skal elske Herren din Gud av hele hjertet, av hele sjelen, og med all deres makt – ja, av hele deg. Dette er det første budet.
31Men det er også et annet like viktig bud: Du skal elske andre mennesker på samme måte som du elsker deg selv. Ingen andre bud er større enn disse.»
32-33Da svarte den skriftlærde: «Bra sagt, Mester, for det er sant det Du sier, at det er bare én Gud, og ingen andre enn Ham. Og det å elske Ham av hele mitt hjerte, av all min forstand og av all min kraft, og mine medmennesker på samme måte som jeg elsker meg selv, er mye viktigere for Gud enn alle brennoffer og andre ofringer som det står om i Moselovene.»
34Jesus så at den skriftlærde hadde forstått mye, og derfor sa Han til ham: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Etter dette våget ingen å spørre Ham om noe lenger.
Davids sønn
35-37Senere, da Jesus underviste i tempelet, spurte Han: «Hvordan kan de skriftlærde si at Kristus er Davids sønn? Inspirert av Den Hellige Ånd sa David: ‘Herren sa til min Herre: Sett Deg ved Min høyre hånd, til Jeg har fått lagt fiendene Dine ned foran føttene Dine.’
David selv kaller Ham jo for Herre. Hvordan kan Han da være hans sønn?» Alle som hørte på Jesus, syntes det var interessant å høre på Ham.
Se opp for de skriftlærde!
38-40Han fortsatte å undervise: «Pass dere for dem som underviser dere om loven. For de elsker å gå omkring i lange kapper og motta respektfulle hilsener på torgene. De vil gjerne ha de beste setene i synagogene og de beste plassene på festene. De forsyner seg med det lille enkene har, og ber lange bønner for at folk skal se dem. På grunn av dette skal de få en hardere dom.»
Enkens gave
41-44Jesus satte seg ned rett overfor tempelkisten og så hvordan folk la penger i den. Mange rike kom og la mye i kisten.
Så kom en fattig enke og la i to små mynter i kisten, nesten ikke verd noen ting.
Da vendte Jesus seg mot disiplene sine og sa: «Dere skal vite dette, at denne fattige enken har gitt mer enn de andre. For alle de andre ga litt av sin overflod, men hun ga av det lille hun eide, ja, hun ga alt hun hadde å leve av.»
Markert nå:
Markus’ evangelium 12: BGO_Hver
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.
