Lukas’ evangelium 7
7
Stor tro på Jesus
1-3Da Han var ferdig med å tale til folket, gikk Han inn i Kapernaum. Der var det en offiser som hadde en tjener som han var veldig glad i. Denne tjeneren var nå blitt syk og holdt på å dø. Da offiseren hørte at Jesus var i nærheten, sendte han noen av jødenes religiøse ledere for å spørre om Jesus kunne komme og helbrede tjeneren hans.
4-5De gikk til Jesus og sa at denne offiseren fortjente å få hjelp: «For han elsker folket vårt, og har til og med bygd en synagoge for oss.» Derfor ba de Jesus inntrengende om Han kunne hjelpe offiseren. Han gikk med dem, men før de var kommet til offiserens hus, ble de møtt av noen utsendinger med en beskjed til Jesus:
6-8«Herre, Du trenger ikke å komme hjem til meg, for jeg er ikke verdig til at Du kommer inn i mitt hus. Det var derfor jeg ikke kom til deg personlig, for jeg er ikke engang verdig til å være nær Deg. Men jeg vet at dersom Du bare sier ett ord, så blir tjeneren min helbredet. For jeg vet hva det betyr å ha myndighet. For jeg står selv under noen som har mer myndighet enn meg, og jeg har også soldater under meg. Sier jeg til en: ‘Gå!’ så går han. Og sier jeg til en annen: ‘Kom!’ så kommer han. Og sier jeg til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.»
9-10Jesus ble forundret over det Han hørte, og snudde seg mot alle som gikk sammen med Ham, og sa til dem: «Det skal dere vite, at en slik tro som dette, har Jeg ikke engang hørt om i Israel!» Offiserens budbringere gikk tilbake, og da de var kommet hjem, så de at den syke tjeneren var blitt helt frisk.
En død gutt blir levende
11-12Dagen etter gikk Jesus inn i en by som heter Nain. Mange av disiplene Hans og en stor folkemengde var med Ham. Da de kom til byporten ble de møtt av et begravelsesfølge. En ung mann var død, og både moren og mange folk fra byen var med i begravelsesfølget. Moren var enke, og den døde var hennes eneste sønn.
13-15Da Jesus så henne, syntes Han inderlig synd på henne. Han gikk bort til båren og stoppet begravelsesfølget. Så sa Jesus til moren: «Ikke gråt!» Han rørte ved båren og sa: «Unge mann, stå opp!» Han som var død, satte seg opp og begynte å snakke. Og Jesus overlot gutten til moren hans.
16-17Alle som var der, ble både overveldet og skremt, men de takket Gud og sa: «Hvilken stor Profet Gud har sendt oss! Vi har sett Guds gjerninger iblant oss her i dag.» Ryktet om Ham spredte seg ut over hele Judea og hele distriktet omkring.
Svar til døperen Johannes
18-19Disiplene til Johannes hadde hørt alt det som hadde hendt, og fortalte det til Johannes. Da sendte han to av disiplene sine til Jesus for å spørre Ham: «Er Du Messias som vi har ventet på, eller skal vi vente på en annen?»
20-21Da de kom fram, holdt Han på å helbrede mange syke, og Han hjalp dem som var plaget av onde ånder. Og mange blinde fikk synet tilbake. Da disiplene til Johannes fikk kontakt med Jesus, spurte de: «Døperen Johannes har sendt oss til Deg for å spørre om Du er den Messias vi har ventet på, eller om skal vi vente en annen?»
22-23Jesus svarte dem: «Gå og fortell Johannes alt det dere har sett og hørt: At blinde ser, lamme går, spedalske blir helbredet, døve hører, døde blir vekket opp og evangeliet forkynnes for fattige. Gud vil velsigne dem som ikke vender seg bort fra Meg!»
24-25Etter at Johannes’ disipler var gått, begynte Jesus å tale til folkemengden om ham: «Hva var det dere gikk ut i ødemarken for å se? Ville dere se hvordan gresset svaiet i vinden? Eller gikk dere ut for å se folk i dyre og fine klær som lever i luksus? Nei, da hadde dere ikke gått ut i ødemarken, men til kongens slott! Det er der dere finner dem med staselige klær!
26-28 Nei, dere gikk for å se noe annet. Dere ville se profeten? Jeg kan fortelle dere at Johannes er mer enn en profet. For det er ham som det står skrevet om i Skriftene: Se, Jeg sender en budbærer foran Deg. Han kommer for å forberede veien for Deg. For dere skal vite at av alle mennesker som har levd, er det ingen som er større enn døperen Johannes. Likevel er den minste i Guds rike større enn ham.»
29-30Da folket hørte dette, lot de seg overbevise, og mange kom for å bli døpt. Til og med tollerne lot seg overbevise og ble døpt med Johannes’ dåp.
Men de som studerte og underviste i tempelet, ville ikke bøye seg for Gud, og de lot seg ikke døpe.
31-32Jesus sa: «Hva skal Jeg sammenligne menneskene i denne generasjonen med?
De ligner bortskjemte barn som sitter på torget og roper til hverandre: ‘Vi spilte på fløyte for dere, men dere danset ikke. Så spilte vi sørgelige sanger for dere, men dere ville ikke gråte.’ Dere vil ikke la dere engasjere!
33-35 Og dessuten er dere så kritiske! Da døperen Johannes kom, beskyldte dere ham for å være besatt av en demon, fordi han ikke ville spise brød eller drikke vin. Så kommer Jeg, og da klager dere over at Jeg spiser og drikker for mye. Dere klager også over vennskapet Jeg har med tollere og andre syndere! Dere tror at dere har rett i alle ting. Men visdommen vil vise seg å være rett for dem som følger den.»
Den som har fått mye tilgitt, elsker mye
36-37Senere spurte fariseeren Simon om Jesus ville spise sammen med ham. Jesus takket ja til invitasjonen og ble med ham hjem. Der satte de seg til bords. I byen var det en kvinne som levde et syndfullt liv – det vil si at alle visste at hun var en prostituert. Da hun fikk høre at Jesus var på besøk hos Simon, gikk hun dit og hadde med seg en flaske med en veldig dyr, velluktende olje.
38Hun stilte seg bak Jesus og knelte ned ved føttene Hans. Der begynte hun å gråte så det dryppet tårer ned på bena til Jesus. Hun gråt så mye at hun kunne vaske føttene Hans med tårene sine. Så tørket hun dem med det lange håret sitt. Hun bøyde seg ned og kysset føttene Hans, mens hun tok fram den velduftende oljen og smurte den på føttene til Jesus.
39-40Da Simon så dette, sa han til seg selv: «Hvis denne Mannen hadde vært en profet, ville Han ha visst hva slags kvinne Han tillater å røre ved seg. Han burde ha visst at hun er en prostituert.» Da snudde Jesus seg mot Simon og sa: «Simon, Jeg har noe å si deg.» Simon svarte: «Mester, si det!»
41-42 «Det var en mann som lånte ut penger til to menn. Den ene lånte han mer enn en årslønn, mens den andre lånte han en månedslønn. Men ingen av dem klarte å betale ham tilbake. Derfor var han sjenerøs og lot begge slippe å betale gjelden. Hvem tror du ble mest takknemlig av de to?»
43-44Simon svarte: «Jeg vil tro det må være den som hadde størst gjeld.» Da sa Jesus: «Det har du helt rett i.» Så snudde Han seg mot den prostituerte kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Da Jeg kom inn i huset ditt, ga du Meg ikke vann til å vaske føttene Mine. Men hun har vasket føttene Mine med sine egne tårer, og hun har tørket dem med sitt eget hår.
45-48 Da Jeg kom inn, hilste du Meg ikke med et kyss, men denne kvinnen har ikke holdt opp med å kysse føttene Mine. Du kom ikke med noen velduftende olje for å salve hodet Mitt, men denne kvinnen har salvet føttene Mine med en veldig kostbar olje. Du skjønner – hennes synder er så mange, men fordi hun har fått tilgivelse for dem alle, viser hun denne enorme kjærligheten mot Meg. Men den som har fått lite tilgitt, viser også lite kjærlighet.» Så snudde Han seg til kvinnen og sa: «Jeg tilgir deg dine synder.»
49-50De som var til stede, sa til seg selv: «Hvem er Han som til og med tilgir synder?»
Men Jesus fortsatte å snakke til kvinnen: «Din tro på Meg har frelst deg. Nå kan du gå med fred i hjertet!»
Markert nå:
Lukas’ evangelium 7: BGO_Hver
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.
