Lukas’ evangelium 5

Fiskere blir disipler

1-3En dag sto Jesus og forkynte ved Gennesaretsjøen, og det var fullt av folk der som presset seg rundt Ham for å høre Guds Ord. Da så Jesus to båter som lå ved strandkanten. Fiskerne hadde forlatt dem for å skylle garnene sine. Jesus gikk da opp i båten til Simon og ba ham om å legge den litt ut fra land. Så satte Jesus seg i båten og underviste folkemengden derfra.

4-5Da Han var ferdig, sa Han til Simon: «Nå kan du ta båten ut på dypet og kaste ut garnene til fangst!» Men da svarte Simon: «Mester, vi har fisket i hele natt uten å få noe. Men siden Du sier det, vil jeg kaste ut garnet igjen.»

6-7Så gjorde de det, og denne gangen fikk de så mye fisk at garnene deres holdt på å revne. De måtte vinke på kameratene i den andre båten for å få hjelp, og begge båtene ble så fulle av fisk at de holdt på å synke.

8-11Da Simon Peter så dette, falt han ned på kne foran Jesus og sa: «Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann, og jeg er ikke verdig til å være sammen med Deg!»

For Simon Peter var overveldet og skremt over denne overnaturlige, store fiskefangsten. Det var også alle de andre fiskerne, Jakob og Johannes, Sebedeussønnene, som var sammen med Simon.

Jesus sa til Simon: «Du har ingenting å være redd for! Fra nå av skal du ‘fiske’ mennesker.» Da de var kommet i land, forlot de alt de hadde, og gikk med Jesus.

Jesus tilgir og helbreder

12-14Mens Jesus var i en av byene, var det en veldig syk mann der – han var spedalsk. Da han så Jesus, falt han på kne med ansiktet mot jorden og ba inntrengende om hjelp: «Herre, hvis Du vil, så har Du makt til å gjøre meg ren.» Da rakte Jesus hånden ut mot mannen, rørte ved ham og sa: «Jeg vil helbrede deg, bli frisk!» I samme øyeblikk ble spedalskheten borte.

Men Jesus ga beskjed om at han ikke måtte fortelle dette til noen: «Gå heller og vis deg for prestene, og gi en gave slik Moses beskriver at man skal ofre når man bli helbredet. Dette vil bli et vitnesbyrd for dem.»

15-16Men ryktet om Jesus fortsatte å spre seg, og folket presset seg sammen i store mengder for å høre på Ham. De kom også for å bli helbredet for alle sykdommene sine.

Jesus trakk seg tidvis bort fra folket og gikk ut i ørkenområdene for å være i bønn.

17-19En av dagene satt også noen fariseere og lovlærere der og hørte på mens Han underviste (det var dem som underviste fra Moseloven og som tjente i tempelet). Folk stimlet sammen fra hver eneste by i Galilea og Judea, og fra Jerusalem, og Herrens kraft var til stede for å helbrede dem.

Da kom det noen menn bærende med en lam mann på en båre, og de prøvde å få den lamme inn i huset der Jesus var. Men det var ikke mulig å komme fram til Ham, for det var fullt av folk. Derfor bar de ham opp på hustaket. Der lagde de et hull i taket, og så firte de mannen på båren ned gjennom hullet, og han landet midt foran Jesus.

20-21Da Han så deres tro, sa Han til den lamme: «Unge mann, Jeg tilgir dine synder.» Men da de skriftlærde og fariseerne hørte dette, ble de veldig sinte og sa til hverandre: «Hvem tror Han at Han er? Dette er en hån mot Gud, for det er bare Gud som kan tilgi synder.»

22-25Men Jesus visste akkurat hva de tenkte, og sa til dem: «Hvorfor tenker dere slik? Er det like lett å si: Jeg tilgir dine synder, som å si: Stå opp og gå? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har autoritet på jorden til å tilgi synder, så vil Jeg også helbrede denne mannen.» Så snudde Han seg til den lamme og sa: «Jeg ber deg nå: Stå opp, ta med deg båren din og gå hjem!»

I samme øyeblikk reiste mannen seg opp så alle kunne se det. Han pakket med seg det han hadde ligget på, og gikk hjem til seg selv – full av glede og takknemlighet til Gud.

26Alle som var der, ble grepet av frykt og beundring. De priste Gud og sa til hverandre: «Vi har sett helt utrolige ting i dag!»

Tolleren Levi

27-29Etter dette gikk Jesus ut av huset og kom til bodene der tollerne holdt til. Der satt det en toller som het Levi. Jesus sa til ham: «Bli med Meg!»

Tolleren Levi reiste seg opp, forlot arbeidsplassen sin og fulgte etter Jesus. Samme dag stelte Levi i stand en stor fest for Jesus hjemme hos seg. Mange mennesker kom, blant andre flere av hans tidligere kolleger.

30-32Dette likte ikke de skriftlærde og fariseerne, og de klagde og sa til Jesu disipler: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med dårlige mennesker? Dere spiser jo med tollere og andre syndere!»

Jesus hørte dette og svarte dem: «Det er de syke som trenger lege, ikke de friske. Jeg er ikke kommet for å hjelpe mennesker som mener at de ikke trenger hjelp, men for å hjelpe dem som anser seg selv som syndere.»

Jesus får spørsmål om faste

33-35Da sa de til Ham: «Johannes’ disipler faster og ber ofte, og det samme gjør disiplene våre. Hvorfor faster ikke Dine disipler?» Da svarte Jesus: «Alt til sin tid. I et bryllup vil vel ikke brudgommens venner begynne å faste? Men når festen er over og brudgommen er borte, kan det være naturlig å begynne å faste. Når tiden er inne, vil også Mine disipler faste.»

36-39Han utdypet dette ved å illustrere for dem: «Når en skal lappe et klesplagg, tar en ikke en lapp fra et nytt klesplagg og setter den på et gammelt. For det nye stoffet vil ikke passe med det gamle stoffet, og det nye stoffet er så sterkt at det vil ødelegge det gamle klesplagget.

Det er heller ingen som heller ny vin i gamle, velbrukte skinnsekker. For de gamle skinnsekkene vil ikke tåle det når den nye vinen gjærer, og de vil gå i stykker. Da vil både vinen og skinnsekkene bli ødelagt. Derfor må ny vin fylles i nye skinnsekker, så begge deler blir bevart. Det er heller ingen som har drukket gammel vin, som ber om ny vin etterpå. For han sier: ‘Den gamle vinen er best.’ På samme måte vil noen helst ha det som er gammelt, men nå er det tid for en ny type faste.»

Markert nå:

Lukas’ evangelium 5: BGO_Hver

Marker

Del

Kopier