Lukas’ evangelium 23
23
Overlatt til Pontius Pilatus
1-2Møtet ble hevet, og hele forsamlingen dro til Pilatus, som var den romerske lederen i provinsen, og stilte Jesus fram for ham. Så begynte de å legge fram anklagene de hadde mot Ham, og sa: «Denne Mannen har drevet en virksomhet som er ødeleggende for vårt folk. Han gir for eksempel forbud mot å betale skatt til keiseren og sier om seg selv at Han er en Konge, at Han er Kristus, den Messias som vi har ventet på»
3-4Da spurte Pilatus Jesus: «Er Du jødenes Konge?» Jesus svarte: «Du sier det.»
Pilatus henvendte seg til øversteprestene og folkemengden og sa: «Jeg kan ikke se at denne Mannen har gjort seg skyldig i noe.»
5Men da kom de med enda flere beskyldninger, og de insisterte på å få Ham dømt: «Han reiser rundt over hele Judea, Galilea, og nå har Han kommet hit. Han oppmuntrer folk til å gjøre opprør mot myndighetene, og Han skaper uro blant folket.»
Videre til Herodes
6-7Da Pilatus hørte at de nevnte Galilea, spurte han om Jesus var galileer. Da han fikk bekreftet dette, sendte han dem videre til Herodes – for Galilea var under Herodes’ myndighetsområde. Herodes var også i Jerusalem på dette tidspunktet.
8-9Da de kom til Herodes, ble han veldig glad, for han hadde lenge ønsket å få se Jesus, fordi han hadde hørt så mye om Ham. Han håpet å få se Ham gjøre et tegn eller et mirakel. Herodes kom med mange spørsmål til Jesus, men Jesus ga ingen svar – Han sa ikke ett ord.
10-12Øversteprestene og de skriftlærde sto også der, og de kom med sterke anklager mot Jesus. Da begynte Herodes og soldatene hans å håne Jesus. De sa grusomme ting til Ham og sendte Ham tilbake til Pilatus ikledd en kongelig kappe. Denne dagen ble Pilatus og Herodes venner med hverandre. De hadde nemlig vært fiender.
Barabbas blir satt fri
13-16Pilatus kalte sammen øversteprestene, rådsherrene og folket og sa til dem: «Dere har ført denne Mannen til meg og anklaget Ham for å lede et opprør mot den romerske staten. Jeg har forhørt Ham mens dere sto og hørte på, og jeg finner Ham ikke skyldig i noe av det som dere har beskyldt Ham for. Han har ikke gjort seg skyldig i noe som fortjener dødsstraff. Derfor vil Jeg piske Ham og løslate Ham.»
17-18Pilatus hadde nemlig tradisjon for å løslate én fange for folket i påskehøytiden.
Men da begynte hele folket å rope: «Drep Ham, slipp Barabbas fri!»
19-20Barabbas var en kriminell som var blitt kastet i fengsel for drap og for å ha ledet et opprør i Jerusalem. Men Pilatus ropte tilbake at han ville sette Jesus fri.
21-22Men folket ropte tilbake: «Korsfest Ham, korsfest Ham!»
Da protesterte Pilatus for tredje gang: «Hvorfor skal Han dø? Hva ondt har Han gjort? Jeg har ikke funnet noe som gjør Ham skyldig til døden. Derfor vil jeg piske Ham og så la Ham slippe fri.»
23-25Men folket sto fast på sitt og krevde med høye rop at Han skulle korsfestes. Ropene fra øversteprestene og fra alle disse menneskene overdøvet alt annet, og Pilatus ga opp.
Han friga Barabbas, han som satt fengslet på grunn av opprør og mord, og dømte Jesus til døden, slik de ville. Så overga han Ham til soldatene.
Kongen på et kors
26-27Da de førte Jesus bort for å korsfeste Ham, stanset de en mann som kom forbi. Det var Simon fra Kyréne som var på vei inn i byen etter å ha vært ute på jordene. De tvang ham til å bære korset som Jesus skulle korsfestes på. Han gikk bak Jesus, og en stor folkemengde fulgte etter dem. Blant dem var også noen kvinner som sørget og klaget over Jesus.
28-31Men Jesus snudde seg mot dem og sa: «Dere kvinner, døtre av Jerusalems by, ikke gråt over Meg! Gråt heller over dere selv og over barna deres! For det skal komme dager da dere vil se mørkt på tilværelsen. Det vil bli så ille at de som aldri har født barn inn i denne verden, er heldige. Da skal dere si til fjellene: Fall over oss, og skjul oss. For når de kan gjøre dette mot Meg, som er det grønne treet, hvordan vil de da behandle dere, som er som tørre trær?»
32-33Også to andre menn ble ført ut for å henrettes sammen med Jesus. Det var to forbrytere.
Da de var kommet til stedet som kalles Golgata, ble de korsfestet der. Jesu ble korsfestet i midten, med én forbryter på hver side.
34Da Jesus hang på korset, sa Han: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Foran korset kastet soldatene lodd om klærne Hans.
35-38Det var mange mennesker som sto og så på korsfestelsen. Blant dem var også noen rådsherrer som hånte Jesus, og sa: «Andre har Han hjulpet og reddet. Da kan Han vel redde seg selv hvis Han virkelig er Kristus, Guds utvalgte!»
Soldatene hånte Ham også, og de tilbød Ham eddik mot tørsten, og så sa de: «Hvis Du er jødenes Konge, så redd Deg selv!»
Over Ham på korset hadde de festet et trestykke der det sto skrevet med både greske, latinske og hebraiske bokstaver:
DETTE ER JØDENES KONGE
39-41En av forbryterne som hang der, sa hånlig til Jesus: «Hvis Du virkelig er Messias, så redd Deg selv og oss.»
Men den andre forbryteren irettesatte ham og sa: «Har du ikke engang respekt for Gud nå som du skal dø? Vi har fått den straffen vi fortjener etter det gale vi har gjort, mens Han har ikke gjort noe galt!»
42-43Så sa han til Jesus: «Herre, husk på meg når Du kommer i Ditt rike!»
Jesus sa til ham: «Du skal vite at i dag skal du være med Meg til Paradis.»
Jesus dør på korset
44-46Omkring klokken tolv på formiddagen ble solen formørket, og det bredte seg et mørke over hele landet. Dette varte i hele tre timer. Inne i tempelet revnet forhenget på midten. Samtidig ropte Jesus med høy stemme: «Far, Jeg overgir Min ånd i Dine hender.» Da Han hadde sagt dette, pustet Han ut for siste gang.
47-49Ved korset sto en offiser og fulgte med på det som skjedde. Han lovpriste Gud og sa: «Dette Mennesket var virkelig et godt menneske og en uskyldig mann!»
Også kvinnene som fulgte Jesus fra Galilea, og alle de som kjente Jesus, sto på avstand og så på alt dette. Hele folkemengden som fikk se Jesus dø, gikk hjem i dyp sorg.
Jesus blir begravd
50-52Det var en mann der som het Josef, som var medlem i Det jødiske råd. Han var en god mann som levde etter Guds vilje, og han hadde ikke støttet de andre medlemmenes beslutning om å dømme Jesus til døden. Han var fra Arimatea, en av jødenes byer, og han lengtet etter at Guds rike skulle komme til jorden. Nå gikk han til Pilatus og spurte om han kunne ta hånd om Jesu kropp. Det fikk han.
53-55Så tok han Jesu kropp ned fra korset og la den i et tøystykke av lin. Så la han kroppen i en helt ny grav som var hogd ut i fjellet. Dette var sent på fredagen, og sabbaten nærmet seg. Kvinnene som kjente Jesus, fulgte etter Josef og så hva han gjorde med Jesus, og hvor han la kroppen Hans.
56Kvinnene trakk seg tilbake og forberedte velduftende krydderoljer som de skulle smøre inn kroppen Hans med. Men på sabbaten holdt de seg i ro, slik det er bestemt i De ti bud.
Markert nå:
Lukas’ evangelium 23: BGO_Hver
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.
