Lukas’ evangelium 16

16
Fortellingen om den uærlige forvalteren
1-2Så fortalte Jesus denne historien til disiplene sine: «Det var en veldig rik mann som hadde store eiendommer å ta vare på. Derfor hadde han ansatt en forvalter til å holde styr på og forvalte rikdommene hans på en bra måte. Men noen beskyldte forvalteren for å sløse bort pengene til den rike mannen. Derfor sendte den rike mannen bud på forvalteren og sa til ham: ‘Hva er det jeg hører om deg? La meg få se regnskapet, for du kan ikke lenger være forvalter.’
3-7 Da sa forvalteren til seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre nå som jeg mister denne jobben? Jeg orker ikke fysisk arbeid, og det ville være en stor skam for meg hvis jeg må begynne å tigge. Jeg må skaffe meg velvilje hos folk.’ Så fikk han en idé. Han sendte bud på dem som skyldte sjefen hans penger, og spurte dem hvor mye de skyldte. Så lagde han nye gjeldsbrev der han minsket gjelden deres. Ja, noen fikk til og med halvert gjelden sin.
8-9 Overraskende nok ble den rike sjefen imponert over det forvalteren gjorde. Han roste forvalteren for hans kreative evne til å tenke langsiktig og smart for seg selv. Slik er det faktisk – de som lever i denne verden, er ofte mer kreative og smarte når det gjelder å tjene penger. Her har de troende noe å lære. Bruk pengene deres på en slik måte at dere velsigner andre og hjelper andre i å finne veien til Gud. For da vil dere bli ønsket velkommen inn i Guds evige bolig, den dagen pengene på jorden har mistet sin verdi.
10-12 Den som er ærlig når det gjelder småting, vil også være ærlig når han får ansvar for større verdier. Og den som er uærlig når det gjelder småting, vil også være uærlig når han får ansvar for større verdier.
Hvis dere ikke er til å stole på når det gjelder denne verdens verdier, hvordan kan dere da få ansvar for verdier i Guds rike? Hvis dere ikke er trofaste i små oppgaver, hvem vil da gi dere større oppdrag?
13 Ingen kan tjene to herrer som har motsatte verdier. For kjærlighet til den ene vil bety forakt for den andre. For han vil uansett være trofast mot den ene og forakte den andre. Slik kan heller ikke dere tjene både Himmelens Gud og materialismens gud.»
14-15Fariseerne hørte også alt det Jesus fortalte. De elsket penger, og derfor gjorde de narr av Ham. Men da sa Han til dem:
«Dere er slike som ønsker at folk skal se opp til dere, men Gud kjenner hjertet deres. For det som gir status blant mennesker, det liker ikke Gud.
16-18 Fram til den dagen da døperen Johannes begynte å forkynne, ble de gamle lovene fra Moses og profetene forkynt blant dere.
Men Johannes forkynte det gode budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt folk, og alle vil være med. Men det betyr ikke at loven har sluttet å gjelde. Nei, så lenge himmel og jord består, vil hvert ord i loven være gyldig.
Fortsatt gjelder loven om at den som skiller seg fra sin kone og gifter seg på nytt med en annen, begår utroskap. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, begår utroskap.
Den rike mannen og Lasarus
19-21 Det var en rik mann som var kledd fine klær og levde i rikdom og luksus. Men ved porten til eiendommen hans lå det en fattig tigger som het Lasarus. Kroppen hans var full av verkende sår, og Lasarus ønsket bare å få noen brødskalker fra den rike mannen, så han kunne bli mett. Der lå han og tigget mens hundene kom og slikket sårene hans.
22-24 Så døde den fattige tiggeren, og han ble båret av englene og kom til Abraham, til det stedet der ingen lidelse finnes. Også den rike mannen døde og ble begravd. Han kom til det stedet hvor de døde er, der det er stor pine. Men langt der borte kunne han se Abraham og Lasarus som satt ved siden av ham. Da ropte han ut: ‘Far Abraham, vis godhet mot meg og send Lasarus hit med litt vann til meg, slik at jeg kan få kjølt ned tungen min. For jeg lider smertelig i disse flammene.’
25-26 Men Abraham svarte: ‘Sønn, husk at du fikk dine gode gaver i din levetid, men Lasarus fikk ingenting. Men nå blir han trøstet, og du har stor smerte. Dessuten er det en stor, dyp dal mellom oss og dere, slik at ingen som er her, kan komme over til dere, og ingen som er på deres side, kan komme over til oss.’
27-31 Da sa den rike mannen: ‘Kjære Abraham, kan du i det minste sende Lasarus til mine fem brødre, så han kan advare dem, slik at ikke de også havner i dette pinestedet.’ Men Abraham svarte: ‘De har allerede skriftene til Moses og profetene, de kan lese det der!’
Den rike mannen protesterte: ‘Nei, far Abraham, det bryr de seg ikke noe om. Men om det kommer en til dem fra de døde, da vil de vende om til Gud.’
Men Abraham sa: ‘Hvis de ikke vil tro på det Gud har sagt gjennom Moses og profetene, så vil de heller ikke bli overbevist selv om noen står opp fra de døde.’»

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på