Lukas’ evangelium 13

13
En tragisk død
1-3Akkurat da kom det noen og fortalte Jesus at Pilatus hadde drept noen galileere. De hadde vært i tempelet for å ofre til Gud, og Pilatus hadde latt blodet deres blandes med blodet av dyrene de hadde slaktet. Da sa Jesus: «Tror dere at disse galileerne var større syndere enn alle andre galileere, og at det var derfor de måtte lide slik? Nei, det var de slett ikke! Men dere skal vite at dersom dere ikke legger om livet deres og velger å leve for Gud, så skal dere alle oppleve en like tragisk død.
4-5 Eller hva med de 18 menneskene som døde da tårnet i Siloa falt sammen over dem? Døde de fordi de var større syndere enn alle andre i Jerusalem? Nei, men det skal dere vite at dersom dere ikke legger om livet deres og begynner å leve for Gud, så skal dere også dø en like tragisk død.»
Herren forventer frukt
6-9Så fortalte Han dem denne lignelsen: «En mann hadde et fikentre plantet på gården sin, og dag etter dag kom han for å se om det var noe frukt på det, men han fant ikke noe. Da sa han til gartneren: ‘Dette er tredje året jeg har kommet og lett etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hogg det ned! Det står jo bare her og tar opp plass i hagen min.’ Men gartneren ba ham gi treet en siste sjanse: ‘Herre, la det få stå i fred i ett år til, så skal jeg grave rundt det og gjødsle det. Kanskje det kommer frukt da? Hvis ikke det hjelper, så kan du bare hogge det ned.’»
Helbredelse på sabbaten
10-13Jesus underviste i en av synagogene på sabbaten, som var hviledagen for jødene. Der var det en kvinne som hadde lidd av utmattelse i 18 år. Hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. Da Jesus fikk se henne, kalte Han henne til seg og sa til henne: «Kvinne, du er helbredet fra din sykdom.» Han la hendene sine på henne, og i samme stund rettet hun seg opp og begynte å lovprise og ære Gud.
14-17Men han som var lederen i synagogen, ble sint fordi Jesus hadde helbredet på sabbaten, og han begynte å undervise folket: «Det er seks dager til å arbeide på. På en av dem kan dere komme for å bli helbredet, men ikke på sabbaten.»
Men Jesus svarte ham: «Hva er dette for noe hykleri? Ville ikke hver og en av dere tatt dere av oksen eller eselet deres og leid det dit de kunne finne vann, selv om det var sabbat?
Denne kvinnen, som er en datter av Abraham, har vært bundet av Satan i 18 år, tenk på det! Er det ikke rett og riktig å hjelpe henne da, selv om det er sabbat?» Da Jesus hadde sagt dette, virket motstandernes argumenter latterlige. Hele folkemengden gledet seg over alle de fantastiske tingene som Jesus gjorde.
Lignelsen om Guds rike
18-21Så sa Han: «Hvordan skal Jeg forklare dere hva Guds rike er? Hva skal Jeg sammenligne det med?
Jo, det kan sammenlignes med et lite sennepsfrø som et menneske plantet i hagen sin. Det vokste og ble til et stort tre, og himmelens fugler bygde reder i grenene på treet.
Guds rike kan også sammenlignes med en liten bit gjær. Når den blandes inn i den store deigen vil den påvirke hele deigen, slik at hele deigen blir gjennomsyret.»
Ingen lettvint vei
22-23På veien mot Jerusalem gikk Jesus gjennom flere byer og landsbyer, og Han underviste alle dem Han traff. Da kom det en og sa til Ham: «Herre, er det få som blir frelst?» Men da sa Han til folket:
24 «Det finnes ingen lettvint vei for å bli frelst. For veien til frelse går gjennom en trang port. Mange har lyst å gå gjennom den, men få vil klare det. Det krever at man er villig til å gi avkall på noe, og det er en kamp mot egoet. Kjemp derfor for å komme inn gjennom porten.
25-27 For porten er ikke åpen for alltid, og en dag vil den stenges. Da vil flere bli stående utenfor og banke på døren og si: ‘Herre, Herre, lukk opp for oss!’ Men da skal Han svare: ‘Hvem er dere? Jeg kjenner dere ikke!’
Da vil de svare: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med Deg, og Du har undervist i gatene våre.’
Men Han skal svare: ‘Jeg sier dere at Jeg ikke kjenner dere, og Jeg vet ikke hvor dere kommer fra. Gå bort fra Meg, alle dere som har valgt å leve urett!.’
28-30Da skal dere gråte og skjære tenner i fortvilelse når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene nyte Guds nærvær i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor.
Folk skal komme fra øst og vest, fra nord og sør, og de skal få sitte til bords i Guds rike. Og noen av de siste skal bli de første, og noen av de første skal bli de siste.»
31-33Samme dag kom noen av fariseerne til Jesus og sa: «Du må reise herfra, for Herodes vil drepe Deg.»
Jesus svarte: «Gå og si til den reven at Jeg driver ut demoner og helbreder syke i dag og i morgen. På den tredje dagen vil Mitt oppdrag her på jorden være fullført. Men Jeg skal reise videre i dag, i morgen og dagen etter, slik at Jeg når fram til Jerusalem. For det er ikke riktig at en profet blir drept utenfor Jerusalem.
34-35Jerusalem, Jerusalem, du som dreper profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville Jeg ikke samle folket ditt, som en høne samler kyllingene under vingene sine, men dere ville ikke!
Se, husene deres skal stå tomme etter dere. Dere vil ikke se Meg før den tid kommer da dere sier: Velsignet være Han som kommer i Herrens navn

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på