Første Mosebok 31
31
Jakob flykter fra Laban
1-3Jakob hørte Labans sønner si: «Jakob har tatt alt det som tilhørte faren vår. Det er slik han er blitt rik.» Jakob så også på Labans ansikt at han hadde fått et annerledes uttrykk. Da sa Herren til Jakob: «Dra tilbake til hjemlandet ditt og til slekten din, og Jeg skal være med deg!»
4-9Så fikk Jakob Rakel og Lea til å komme ut på marken der han hadde sauene og geitene sine. Han sa til dem: «Jeg ser på ansiktet til faren deres at han ser annerledes på meg. Men min fars Gud har vært med meg. Dere vet at jeg har brukt alle kreftene mine i tjenesten for faren deres. Likevel har han lurt meg og forandret lønnen min ti ganger, men Gud har ikke latt ham skade meg. Da Laban sa at jeg skulle få alle de spraglete dyrene som lønn, fikk sauene og geitene spraglete unger. Og da han sa at jeg skulle få de stripete dyrene som lønn, fikk de stripete unger. Så det er Gud som har tatt dyrene fra faren deres og gitt dem til meg.
10-13På den tiden da sauene og geitene ble drektige, fikk jeg se i en drøm at værene som paret seg, var stripete, spraglete og gråflekkete. Så snakket Guds engel til meg og sa: ‘Jakob, løft blikket og se! Alle værene som parer seg med småfeet, er stripete, spraglete og gråflekkete. Dette skjer fordi Jeg har sett alt det Laban har gjort mot deg. Jeg er Gud som møtte deg i Betel, der du helte olje over minnemerket, og der du ga et løfte til Meg. Pakk sammen og dra bort fra dette landet, og dra tilbake til landet til din slekt!’»
14-16Da svarte Rakel og Lea og sa til ham: «Vi har vel ikke noe å arve fra faren vår? Regner ikke han oss som fremmede? For han har solgt oss og brukt opp alle pengene våre. For alle disse rikdommene som Gud har tatt fra faren vår, tilhører egentlig oss og barna våre, så nå skal du gjøre alt det Gud har sagt til deg.»
17-21Da sto Jakob opp og satte sønnene og konene opp på kamelene. Han tok med seg alle dyrene han hadde skaffet seg i Mesopotamia, og alle eiendelene sine. Han ville dra tilbake til faren sin, Isak, i Kanaans land. Laban hadde dratt for å klippe sauene sine. Rakel stjal med seg husgudene som tilhørte faren sin. Jakob flyktet med alt han eide; han lurte seg unna uten at Laban fikk vite det, for han fortalte ham ikke at han hadde tenkt å dra. Han krysset elven og satte kursen mot fjellene i Gilead.
Laban reiser etter Jakob
22-24Tre dager senere fikk Laban vite at Jakob hadde flyktet. Da tok han brødrene med seg og fulgte etter ham. Etter sju dager nådde han igjen Jakobs følge. De var i Gileadfjellene. Men Gud hadde kommet til Laban i en drøm om natten og sagt til ham: «Pass deg for hva du sier til Jakob, og ikke gjør ham noe!»
25-30Så tok Laban Jakob igjen der han hadde slått opp teltene sine i fjellene. Laban og brødrene hans slo også opp teltene i Gileadfjellene. Laban sa til Jakob: «Hva har du gjort, siden du måtte lure deg unna uten at jeg visste det, og så har du tatt med deg døtrene mine, som om de var fangene dine? Hvorfor flyktet du i hemmelighet og lurte deg unna meg? Jeg kunne ha sendt deg av gårde med glede og sang, med tamburiner og lyrer. Du lot meg ikke få kysse sønnene og døtrene mine farvel. Du handlet som en tosk da du gjorde dette. Jeg kunne lett ha skadet deg, men din fars Gud sa til meg i går natt at jeg ikke skulle gjøre deg noe. Nå har du sikkert reist fordi du lengter så inderlig etter å komme hjem til faren din, men hvorfor har du stjålet gudene mine?»
31-35Til det svarte Jakob: «Jeg reiste fordi jeg var redd for at du kanskje med makt ville ta fra meg døtrene dine. Finner du husgudene dine hos oss, skal den som har tatt dem, ikke få leve! Du må bare ta det med deg, om du finner noe her som er ditt. Det kan brødrene her være vitner på.»
Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet husgudene. Laban lette i teltet til Jakob, i teltet til Lea og i teltet til de to tjenestepikene, men han fant dem ikke. Så gikk han ut av teltet til Lea og inn i teltet til Rakel, men Rakel hadde tatt husgudene, lagt dem i kamelsalen og satt seg på dem. Laban lette gjennom hele teltet, men han fant dem ikke. Hun sa til sin far: «Du må ikke bli sint, min herre, om jeg ikke kan reise meg for deg, for jeg har det månedlige.» Han lette, men fant ikke husgudene.
36-42Da ble Jakob sint og irettesatte Laban: «Hva galt har jeg gjort? Hvilken synd har jeg gjort, siden du jager meg? Du har lett blant alt jeg eier, og hva har du funnet som tilhører deg? La de andre her være vitner og dømme hvem som har gjort noe galt! I 20 år har jeg vært hos deg. Sauene og geitene dine har aldri født uten at de var klare for det, og jeg har ikke spist av dyrene dine. Det som ble revet i hjel, tok jeg ikke med til deg. Det tapet bar jeg selv. Du mente at det var mitt ansvar, enten dyr ble stjålet om dagen eller om natten. Slik hadde jeg det. Om dagen slet jeg i tørken, og om natten slet jeg i kulden, og det var ikke godt å sove. Slik har jeg vært hos deg i 20 år. I 14 år jobbet jeg for å få dine to døtre, og i seks år for å få småfeet ditt, og du har forandret lønnen min ti ganger. Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks Gud hadde vært med meg og advart deg, så hadde du sikkert nå sendt meg av sted uten noe som helst. Gud har sett min nød og hvordan jeg har slitt med hendene mine, og Han advarte deg i går kveld.»
Labans pakt med Jakob
43-47Laban svarte: «Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og dette er mine sauer og geiter. Alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag for døtrene mine og barna deres? Kom nå, la oss gjøre en avtale, du og jeg, så vi kan komme til enighet.»
Så tok Jakob en stein og reiste den opp som en minnestøtte. Jakob sa til slektningene sine: «Samle sammen steiner!» Og de tok steiner og lagde en varde, og på denne varden spiste de sammen. Laban kalte den Jegar-Sahaduta, som betyr «varden som vitner», men Jakob kalte den Gal-Ed.
48-55Laban sa: «Denne varden er et tegn på avtalen mellom deg og meg, som vi har fra i dag.» Derfor ble den kalt Gal-Ed og Mispa, som betyr «vakttårn», for Laban sa: «Må Herren holde vakt mellom deg og meg – når vi er borte fra hverandre. Hvis du plager døtrene mine, eller om du tar andre koner i tillegg til døtrene mine, om ingen andre skulle være vitner til det, da er Gud vårt vitne.» Så sa Laban til Jakob: «Denne varden og minnestøtten skal stå som et tegn på at jeg ikke skal gå forbi denne for å ta deg, og du skal heller ikke gå forbi denne for å gjøre meg noe ondt. Abrahams Gud, Nakors Gud og deres fars Gud skal dømme mellom oss.» Jakob gikk med på dette og sverget på det ved sin fars navn. Så slaktet Jakob et dyr som et offer der på fjellet. Han inviterte sine slektninger til å spise med dem. De spiste brød og ble på fjellet natten over. Tidlig om morgenen sto Laban opp, kysset sønnene og døtrene sine og velsignet dem. Så dro han hjem.
Markert nå:
Første Mosebok 31: BGO_Hver
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.
